– Vi har lenge ventet på et marked for frittstående nettdokumentarer i Norge

Aftenposten satser på enkeltstående kortdokumentarer på nett. De har for første gang inngått en rammeavtale med dokumentarbyrået Paragon, om å fullfinansiere og publisere seks enkeltstående dokumentarer.

– Vi har lenge ventet på et marked for frittstående nettdokumentarer i Norge, sier videojournalist Anders Idland Melchior i Paragon.

Kollega Anton Ligaarden forteller at dokumentarbyrået har laget mange dokumentarer som har blitt «dundrende økonomiske tapsprosjekter», som han sier, fordi prisen de har fått ikke en gang har vært i nærheten av å dekke reisekostnadene knyttet til arbeidet.

– Likevel har vi satset på dokumentarer, fordi vi brenner for de og ønsker å videreutvikle oss der, sier Martin Slottemo Lyngstad.

• BILDET: Hvordan ta bilder av en som skal dø

Paragon har i dag fem ansatte, og jobber både redaksjonelt og kommersielt. Til nå har de kommersielle oppdragene vært helt nødvendige for å finansiere det redaksjonelle arbeidet, som er er grunnen til at vi starta Paragon sammen, forteller foto- og videojournalistene.

– Denne avtalen gir oss en grunnleggende trygghet som gjør at vi kan tenke langsiktig, sier Lars Andreas Ellingsgaard Øverli.

Gjennom avtalen har Aftenposten sagt ja til å betale Paragon for omlag én arbeidsmåned per dokumentar. Til sammen for de seks dokumentarene utgjør det altså et rundt et halvt årsverk.

Suksess med «Dukkebarna»

Den første dokumentaren i avtalen ble publisert like før jul, og har vært en stor suksess for Aftenposten. Dukkebarna er laget av Melchior sammen med Jil Stiefer Yngland, som hadde ideen, og handler om en norsk familie der menneskeliknende dukker oppfyller drømmen om egne barn.

– Den har nok gått bra fordi den har mange ting ved seg. Fenomenet er overraskende i Norge og historien er fortalt veldig personlig, som gjør at seeren lett identifiserer seg, sier Lyngstad.

– Det er heller ikke mange aviser som satser på det formatet, men dette viser at det er noe folk liker og er villige til å betale for, sier Ligaarden.

Siden midten av desember er den sju minutter lange filmen sett over 50.000 ganger, selv om den kun er tilgjengelig for abonnenter. I tillegg har den skaffet avisa over 140 nye abonnenter, forteller produsent og innkjøpssjef Jonas Brenna i Aftenposten.

– Det er jo kjempebra. Jeg var redd den skulle få lite visninger om vi la den bak betalingsmur. Vi har avtalt å kjøpe seks dokumentarer, men hvis det fortsetter så bra som dette, kan det hende det blir flere, sier han til Journalisten.

Brenna bruker mye tid på å se ferdige filmer og vurdere om de passer inn hos Aftenposten. Med rammeavtalen på plass kan avisa være inne i prosessen på et mye tidligere tidspunkt, som både Brenna og Paragon-gjengen mener er en stor fordel.

– De siste årene har vi funnet en tydeligere retning for film og video på Aftenposten. Vi har lært mye om hvordan vi må utforme innhold for at det skal gå godt på aftenposten.no, og da er det en fordel å komme tidlig inn i prosjekter, sier Brenna.

Visuelt drevne

Aftenposten har kjøpt serier fra Paragon før, blant annet multimediaprosjektet Fra Ungdommen, men det er første gang de avtaler å kjøpe inn enkeltdokumentarer. Brenna sier Paragon er blant få i Norge som lager denne typen korte dokumentarer som er i grenselandet reportasje og dokumentar, og er tiltenkt en plattform som Aftenposten.

– De er ekstremt dyktige, og jobber på en helt spesiell måte. De er veldig fremoverlente med tanke på forretningsmodell og formater. Jeg er usikker på om vi kunne gjort en tilsvarende avtale med noen andre per dags dato.

Paragon-gjengen selv sier de ønsker å jobbe med reportasjer og kortdokumentarer for å nå bredt ut med viktige historier, samtidig som det er kort vei fra idé til produksjon.

– Det er også et format som passer oss godt da vi sjelden jobber som store team med regi, lydmann og produsent. Oftest er vi én og én, toppen to, ute i felt på samme prosjekt, sier Melchior.

– Men vi har også lyst til å lage større dokumentarfilmer tiltenkt kino og filmfestivaler på sikt.

Deres bakgrunn fra fotojournalistikken tror de også gjør at de tenker annerledes enn dem med TV-bakgrunn.

– Vi lager visuelt drevne historier, og lar flere ting være opp til seerne å tolke, mens TV nok lener seg mer på det verbale, Øverli.

Han sammenlikner dokumentarfilmene med magasinreportasjer i videoformat, og Melchior forklarer hvorfor denne måten å jobbe på kan være mye mer tidkrevende enn TV-reportasjer.

– Vi er helt avhengig av at det skjer ting. Selv om vi er der skal ikke noen endre sin atferd, så alt vi filmer er ekte.

• Fikk du med deg denne? Slik gikk det da Aftenposten samla utviklere, fotografer og VJ-er i samme avdeling

LES OGSÅ:

MORGENRUTINEN: Lars Andreas E. Øverli synes journalistikken bør åpne dører heller enn å lukke dem

Christian Breidlid er årets fotograf-nykommer