– Når avisledere ikke har tro på det de gir ut, går det naturligvis nedenom

Unar Vegstein har jobbet i avisbransjen i en mannsalder. Han har bakgrunn som avisdesigner fra Vårt Land og Aftenposten, og er over gjennomsnittet opptatt av papiravisa.

For en tid siden fikk han støtte av Norsk Journalistlag (NJ) for å forske på temaet, og nå er rapporten «The newspaper is dead, long live the newspaper» klar.

Fremtiden på papir

Er det håp for papiravisa, kan den overleve side om side med nettavisene eller må avishusene velge bort nett for at papir skal overleve? er spørsmål han stiller i rapporten.

En rapport som består av uformelle samtaler med åtte prisvinnende avisdesignere fra åtte land. Samtaler hvor de åtte diskuterer papiravisas fremtid og hva som skal til for å få den til å overleve nettavisas inntog.

– Hver gang det snakkes om papiraviser, er det med et negativt fortegn. Ikke minst fra redaktører og utgivere. Det snakkes om som et tapsprosjekt. Sånn har det vært i 20 år. Når avisledere ikke har tro på det de gir ut, går det naturligvis nedenom. Det kan minne om en ønsket avvikling, sier Vegstein til Journalisten.

– Glemte alt annet

Han mener at det å gi ut avis på papir har vært lett her i Norge, særlig for de større regionsavisene. Annonsører og lesere har stått i kø for å betale, det har gått av seg selv. Det har blitt satset mye på å få digitale løsninger opp å gå, noe som har resultert i papiravisas sakte død.

LES OGSÅ:

Dagen og Polaris Media skal samarbeide om robotisering av papiravis-produksjon

– Da mulighetene til å formidle nyheter på nett meldte seg, ble det så viktig å lykkes digitalt at man glemte absolutt alt annet, ikke minst å ta seg betalt, sier Vegstein.

Han peker på Klassekampen og Morgenbladet som eksempler på aviser som har hatt betydelig framgang etter å ha prioritert papirutgaven.

– Mange av avismakerne som uttaler seg i rapporten mener at det er fullt mulig øke opplaget til papiravisene. Men det er viktig å gjøre de riktige valgene, og kanskje helt andre prioriteringer enn før, sier han.

Flere løsninger

I rapporten nevnes det flere løsninger på hvordan få papiravisa populær igjen. For noen vil det være å satse mer på magasin, glemme gårsdagens nyheter, men heller skrive om det som skjer i tiden, rundt oss, med oss og i oss.

For en del mediehus vil det være smart å redusere antall utgivelser, og for alle, mener Vegstein, vil det være lurt å lage avis for en hittil underkjent gruppe, nemlig de mange som leser og er glade i papiravisa.

– Vi vet jo at de som leser, betaler og er glad i papiravisa, stort sett er folk over 50, så hvorfor ikke lage avis mer retta mot dem og deres interesser? spør Vegstein.

– Det er snakk om oppegående, godt informerte folk med god råd som elsker sin avis, og mange av dem blir jo hundre år! De vil ha innhold som står på faste steder og tekster som kan leses uten at man blir minnet om at man heller burde ha lest noe helt annet.

Vegstein mener det er en kraftanstrengelse som må til blant mange av mediehusene for å få opplagstallene til papiravisa til å øke. Han mener også det handler om mot til å tørre å satse på noe mange mener er dødsdømt.

– Det kreves selvsagt penger, men vel så viktig er kunnskap, mot og tro på at det lar seg gjøre. Det er jo snakk om mellomledere på 30 som skal ta sånne avgjørelser. Og ordet papiravis var neppe nevnt én gang i stillingsannonsen som ga dem jobben, sier han.

Den spanske avisdesignerern Javier Errea er en av bidragsyterne i rapporten. Han har helt mistet troen på at multiplattformløsningen er veien å gå. Han mener at mediehus som publiserer både på nett og papir, står i fare for ikke å lykkes med noen av delene.

Mark Porter, mest kjent som han som redesignet The Guardian i sin tid, mener papiravisa kan ha en viktig funksjon når det gjelder troverdighet og pålitelighet i en tid preget av falske nyheter og flyktig klikkjournalistikk.

Den polske designeren Jacek Utko mener det er viktig å lage avisa for dem som elsker papirutgaven, de godt voksne.

Bevisstløs bildejournalistikk

Vegstein er også opptatt av bildejournalistikk og innholdspresentasjon på nett og mobil. Han peker på at de seriøse avisene i Tyskland, USA og Storbritannia har et rolig uttrykk digitalt. Stil og identitet harmonerer med papiravisa. Det har vi neglisjert i Norge, mener han.

– Norge har en svært glorete nettavistradisjon. I starten var alle kopier av VG, som har gjort det eksepsjonelt bra. VG digitalt og VG på papir var som hånd i hanske og med en felles identitet. Det var ikke tilfellet for de andre avisene. For eksempel har Aftenposten på papir og på nett hatt sprikende uttrykk, særpreg og stemme i årevis, den seriøse papiravisa var ikke til å kjenne igjen på nettet.

Vegstein mener det også finnes god avisdesign på nettet. Men han synes at avisene er for like, og verst av alt er bildebruken.

– Det mest brukte bildet på norske nettforsider er en politibil eller døra på en politibil, det følger alle krimsaker. På nettet brukes bilder i den tro at du må ha et bilde for at noen skal klikke på saken. Det er jo ikke riktig, særlig ikke når alle sakene er utstyrt sånn, sier Vegstein.

Han tror dette henger sammen med sviktende status og respekt for pressefotografiet.

– I løpet av det siste året har Aftenposten antakelig hatt et stort bilde av en statsråd 30 ganger på fronten, uten at bildet har tilført saken ny eller nyttig informasjon. Du vil neppe finne noe tilsvarende i New York Times eller Politiken, med mindre det var noe som skjedde i går, der bildet formidlet noe helt avgjørende ved hendelsen.

Vegstein mener at avisene stort sett bruker bilder som en redaksjonell vane, ikke som visuell journalistikk.

– I en tid der folk tar mer bilder enn noensinne og arenaene for å vise dem fram er uendelige, burde avisene gjøre det motsatte og skjære drastisk ned på antallet bilder - på nett og på papir - og bare bruke dem som har så mye innhold, informasjon og opplevelse at historien ikke klarer seg uten. Den avisa vil jeg abonnere på.

LES OGSÅ:

Hjemmekontor gir færre lesere for nisjeavisene