Usikre på om norske medier avlytter

Flere redaktører utelukker ikke metoden for å avdekke viktige saker, mens Hegnar kategorisk avviser den.

News of the Worlds avlyttinger av privatpersoner reiser spørsmål om det samme foregår i norsk presse.

I forrige uke sa etikkrøkter Gunnar Bodahl-Johansen til NRK at han ikke vil avvise telefonavlytting som redskap i journalistikken.

– Det kan jo være situasjoner hvor norske journalister tar i bruk metoder som er helt utradisjonelle og åpenbart integritetskrenkende, men som kan forsvares med at det er den eneste måten man kan avsløre helt vesentlige samfunnsmessige spørsmål, sier Bodahl-Johansen til NRK.

Også Dagbladets sjefredaktør Lars Helle mener avlytting kan være et mulig verktøy, men understreker overfor NRK at det ikke finnes i Dagbladets verktøykasse.

Avviser metoden

– Det er helt utelukket, jeg ville aldri tillatt det, svarer Trygve Hegnar på spørsmål om i hvilke tilfeller det for ham ville vært aktuelt å benytte seg av telefonavlytting som metode.

Som de andre redaktørene Journalisten har spurt, tror ikke Finansavisen og Kapitals ansvarlige redaktør og eier at telefonavlytting er blitt benyttet som metode i norsk journalistikk.

– Men jeg er kanskje for godtroende.

I spesielle tilfeller

Fungerende sjefredaktør Gard Steiro i Bergens Tidende sier han langt på vei er enig med Gunnar Bodahl-Johansen i at man kan bruke verktøy som telefonavlytting dersom det handler om å avsløre vesentlige og samfunnsmessige spørsmål.

– I helt spesielle saker må man tillate at journalister går over grenser. Men det må være i spesielle tilfeller.

Steiro sier at dersom avlyttingsmateriale avdekker ulovligheter, vil han kunne akseptere det. Bergens Tidende er tidligere blitt anmeldt for å ha oppfordret politiet til å levere ut taushetsbelagt materiale og dermed bryte loven. Redaktøren er usikker på om telefonavlytting i regi av norske redaksjoner har forekommet.

– Jeg kan vanskelig se for meg at det har skjedd. I hvert fall ikke på den måten som i England.

Vi er mer åpne

VGs politiske redaktør Hanne Skartveit mener at dersom telefonavlytting skal brukes, må det være i helt ekstreme tilfeller.

– Jeg kjenner ikke til at vi har gjort det. Det er veldig strengt etisk her i Norge. Dersom det overhode skulle være aktuelt, måtte det være helt avgjørende for å avdekke svært kritikkverdige forhold, og det måtte være den eneste måten å avdekke disse forholdene på.

Skartveit sier VG i utgangspunktet ikke ville tatt i bruk metoden, samtidig som hun understreker at det er umulig å slå bombastisk fast. VG, sier hun, gjør det ikke, men samtidig kan det være tilfeller i journalistikken hvor det er både forsvarlig og nødvendig å opptre skjult.

Likevel mener hun at det i Norge ikke på langt nær er så aktuelt å bruke skjulte virkemidler.

– Vi opererer åpent, forteller hvem vi er og hva vi er ute på. De aller fleste saker lar seg løse med ordinære metoder, omtrent alle saker.

Kan ikke forestille seg avlytting

Sjefredaktør i Aftenposten og PFU-leder Hilde Haugsgjerd sier at hun ikke kan forestille seg en situasjon som gjør telefonavlytting riktig. Hun mener det er en hypotetisk problemstilling.

Haugsgjerd viser samtidig til at norske journalister har avlyttet politiet gjennom politiskannere.

– Men det er av en annen karakter. Jeg kjenner ikke til noen tilfeller, og kan ikke tenke meg til at avlytting har skjedd i norsk presse. Det kan være at jeg har for dårlig fantasi.

– Det kan jo være situasjoner hvor norske journalister tar i bruk metoder som er helt utradisjonelle og åpenbart integritetskrenkende, men som kan forsvares med at det er den eneste måten man kan avsløre helt vesentlige samfunnsmessige spørsmål.