Slik er redaksjonenes tipshonorar

Denne artikkelen er et redaksjonelt samarbeid mellom Tut & Mediekjør og Journalisten.

I siste utgave av mediepodkasten Tut & Mediekjør er tema tipshonorar og betalingsjournalistikk. Bakgrunnen er VGs sak om en høytstående offiser i forsvaret som ble filmet naken av en ung mann mens han sov, mannen som filmet skal også ha tatt seg inn på offiserens mobiltelefon.

Dagbladet skal ha tilbudt å kjøpe materialet. Ifølge kontrakten skal mannen som filmet få 65.000 kroner idet en sak blir publisert i Dagbladet, skriver VG. Dagbladet har stilt som krav at de skal ha eksklusiv tilgang til materialet. Dagbladet sier de ikke vil kommentere en eventuell upublisert sak.

Rutiner og summer

Tut & Mediekjør har kontaktet redaktørene i de største redaksjonene og stilt fem spørsmål om deres rutiner og praksis rundt tipshonorar og betaling av materiale, som video og bilder.

Se spørsmål og svar nederst i artikkelen.

VG, Dagbladet, Aftenposten, NRK, TV 2, Nettavisen og Dagsavisen har svart. De fleste understreker at hver sak må vurderes for seg, at de derfor ikke kan si noe om hvor mye de er villige til å betale, eller om det finnes en øvre grense.

Bare VG svarer at det er definert en øvre grense. Mens for eksempel Dagsavisen svarer de aldri har betalt store honorarer, så det blir mindre relevant å definere en slik grense.

Mediene har enten ikke oversikt over historikken, eller så husker de ikke hva den største utbetalingen har vært. Eller så vil de ikke si det. De fleste antyder at betalingsjournalistikk fortsatt finnes, men ikke hos dem.

Betalingsjournalistikk i Se og Hør

I podkastepisoden er også den tradisjonelle betalingsjournalistikken tema.

Boka til Håvard Melnæs, «En helt vanlig dag på jobben», skapte så høye bølger i 2007 at norsk presse arrangerte en høring om de journalistiske metodene i kjendisjournalistikken. I etterkant kom også en rapport om tema, signert daværende fagmedarbeider ved Institutt for journalistikk (IJ), Gunnar Bodahl-Johansen.

Ifølge både boka til Melnæs og rapporten til Bodahl-Johansen, kjøpte Se og Hør eksklusivitet og tilgang til Sven O. Høyby, kronprinsessens far. Se og Hør «..kjøpte hans eksklusivitet for penger og reiser (...) I avtalen lå det en klar forutsetning om at han ikke skulle gå til andre medier, noe Melnæs stadig måtte minne Høiby på».

Nettavisen (Side 2) lagde den gang en prisliste på reportasjer, altså hva Se og Hør var villige til å betale for ulike oppslag. Bodahl-Johansen har kvalitetssikret listen, og fremstår i rapporten slik:

• Hjemme hos-reportasje: fra 15.000-40.000 kroner
• Jubileer, brylluper: 50.000-100.000 kroner
• Nytt par: 30.000-50.000 kroner
• Tipshonorar for brudd ligger som regel mellom 10 og 15.000 kroner
• Kjendiser som snakker ut, få 60.000-100.000 kroner

På spørsmål fra Tut & Mediekjør svarer sjefredaktør i Se og Hør, Ulf André Andersen, at det ikke er slik i Se og Hør i dag.

– I dag betaler vi for fotorettigheter. Tidligere så kunne vi sende folk på sydenturer, men av skattemessige årsaker er det ikke lenger grunnlag for det, for det er ganske komplisert å gjennomføre.

Ifølge Andersen er det i dag verken snakk om betaling av nyoppussede bad eller dyre ferier, nå handler det ifølge Andersen om rettigheter.

– Vi betaler for eksklusive bilder. Såkalt fotohonorar. Vi ønsker å kjøpe eksklusive rettigheter til private bryllup, dåp, og slike ting.

De skiller ikke på private bilder og profesjonelle fotografer, for stikkordet er eksklusive rettigheter.

– Er det rettigheter til å dekke bryllupet eller fotorettigheter?

– Det kan være begge deler.

Spørsmål og svar om tipshonorar:

1. Hva betaler dere for nyhetstips?
2. Hva er det meste dere har betalt for en video?
3. Skiller dere på betaling mellom frilansere/proffe og vanlige tipsere?
4. Finnes det en øvre grense?
5. Det ble snakket mye om betalingsjournalistikk etter boka om Se og Hør. Finnes det fortsatt betalingsjournalistikk, i så fall i hvilken form, og hvor?

Tora Bakke Håndlykken, nyhetsredaktør i VG

1. Som regel rundt 1.000 kroner. Noen ganger mer, andre ganger mindre. Vi har gjort en villet dreining de siste årene der vi har beveget oss bort fra høyere utbetalinger.

2. Det kjenner jeg ikke til, trenger mer tid hvis jeg skal finne svar her.

3. Ja. Frilansere følger gjerne NJ-takster eller setter pris selv for salg av materiale, mens vanlige tipsere får fra 500 kroner og oppover.

4. Ja. Vi betaler ikke kilder for å stille opp i VG og vi ønsker ikke for høye tipsutbetalinger. Vi gjør alltid en rimelighetsvurdering fra sak til sak.

5. Jeg tror ikke det er utbredt i norske redaksjoner å betale kilder for å stille opp. VG avdekket at det ble inngått en avtale mellom Dagbladet og en kilde for eksklusiv tilgang til videomateriale i en kontroversiell sak og der utbetalingen som ble avtalt med kilden var høy. Det mener vi har offentlig interesse.

Frode Hansen, nyhetsredaktør i Dagbladet

1. Det er sjeldent vi utbetaler rene tipshonorarer. I så fall er det snakk om mindre summer.

2. Vi kjøper videoer og bilder hver eneste dag. Fra byråer, produksjonsselskap og eventuelt private. Prisene varierer. Jeg sitter ikke på historikk på hva som har vært den dyreste.

3. Vi skiller i utgangspunktet ikke mellom frilansere/proffe og andre, men vi har en rekke faste som vi har egne avtaler med. Hvert honorar forhandles for seg – fra sak til sak. Vi jobber også med å innhente dokumentasjon, både video og bilder, fra lesere og andre når vi fysisk ikke er til stede.

4. Hvert honorar for bilde og video forhandles hver for seg. Det kommer naturligvis helt an på materialet. Vi forholder oss som regel til faste satser

5. Jeg kan selvsagt bare snakke for Dagbladets del. Vi kjøper materiale som bilder og video, ikke informasjon. Det kjøpes som sagt video og bilder hver eneste dag i norsk presse. Fra byråer, produksjonsselskap og eventuelt private

Tone Tveøy Strøm-Gundersen, nyhetsredaktør i Aftenposten

1. Vi betaler sjelden for nyhetstips, men vi er ikke på noen måte prinsipielle motstandere av det. De gangene vi har betalt, har vi betalt ut symbolske summer (mellom 500 og 1.000 kroner).

2. Vi betaler stort sett standard satser for video, men det avhenger av type video.

3. Ja, absolutt. Vi forholder oss stort sett til standard honorarer her også. når det gjelder frilansere. Kvalitetsmessig skiller det seg også fra leserbilder, fordi det ligger journalistisk arbeid bak. For leserbilder betaler vi stort sett mellom 500 og 1.000 kroner.

4. Det finnes ikke en øvre grense, for betalingen er helt avhengig av produktet vi kjøper. Vi kan jo potensielt kjøpe inn en stor videoproduksjon og betale veldig mye for den.

5. Ja, det finnes. Det er jo blant annet kjent at Resett tilbød en mann penger for å snakke om sitt eventyr i åkeren med Trine Skei Grande. Ukebladene driver vel også med det.

Per Arne Kalbakk, etikkredaktør i NRK

1. NRK har ingen betalingsordning for nyhetstips. Vet at noen distriktskontorer har hatt ordninger med å sende ut NRK-kaffekrus o.l. til tipsere, men heller ikke her har det blitt praktisert betaling for tips.

2. Vanligvis betaler vi honorar etter standard frilanssatser fra NJ. Hvis det er snakk om eksklusiv video fra nyhetshendelser av stor offentlig interesse har vi noen ganger betalt opp til 15.000-20.000 kroner til fotografen. (Gjelder da hendelser i det offentlige rom, ikke private/intime opptak)

3. Vi bruker alltid NJs frilanssatser som utgangspunkt når det først er aktuelt å betale honorar.

4. Det skal nok veldig mye til for at NRK vil betale mer enn 15.000-20.000 kroner for en nyhetsvideo.

5. Dette er jo ikke det temaet redaksjoner snakker mest i offentligheten om, så her er det vanskelig å si noe bastant. Det er vel fortsatt ikke uvanlig at kjendiser får betalt ferieturer mot at ukeblader får lage reportasjer om ferien - men hva som eventuelt finnes av rause «tipshonorarer» for å stå fram med sterke historier og så videre er det vanskelig for meg å tro eller mene noe om.

Karianne Solbrække, nyhetsredaktør i TV 2

2. Det siste jeg husker var at vi betalte en forholdsvis høy sum for videoen fra Turøy-ulykken. Det var før min tid. Vet ikke hvor mye. Noen tusen. Etter det kan jeg ikke huske vi har betalt større beløp utover vanlige honorarer. Vi vurderer det i enkelttilfeller, men det er sjeldent – og kun noen tusenlapper.

3. Frilansere/proffe krever jo som regel NJ-takst, men man vil jo alltid ta en vurdering på om bildet/klippet er verdt det. Man forhandler gjerne ut fra kvalitet/eksklusivitet, det er ikke gitt at vi betaler full NJ-pris.

Tipsbilder fra privatpersoner er jo ofte kvalitetsmessig dårligere, og i motsetning til frilansere/proffe er det folk som tilfeldigvis er på riktig sted til rett tid. Så det er ikke helt unaturlig at de honoreres litt lavere til tider. Kan ikke huske at vi har gått over NJ-takst på lenge, men om noen leverer veldig mye til mange flater, så må jo man se det i sammenheng.

Enkelte proffe sender jo faktura, og det blir mer som et betalt oppdrag. Så spørsmålet er vel kanskje også hvor skillet mellom tips og oppdrag går.

4. Nei ikke en uttalt definert grense, men det har heller ikke vært en problemstilling de siste årene.

5. Nei, vi betaler ikke, utover honorarer på bilde og video som nevnt over. Jeg skal ikke utelukke at vi kan gjøre det i helt spesielle tilfeller. Men i TV 2 sier vi nei, og jeg kan ikke komme på eksempler der vi har gjort det i min tid.

Henrik Meidell, vaktsjef i Nettavisen

1. Vi har ikke faste satser og gjør en individuell vurdering fra tips til tips. Vi opplever ofte at tilbydere av bilder, videoer og saksopplysninger har forventninger som ligger skyhøyt over det som er vår praksis. Det kan jo skyldes både et ønske om raske penger og at man er vant med lavere terskel for høye utbetalinger andre steder.

2. Jeg har jobbet i Nettavisen i mange år og har intet minne om oppsiktsvekkende høye utbetalinger. Vi må vurdere to forhold når vi skal ta stilling til et honorarkrav: a) nyhetsverdien og b) hva vi selv kan forvente av inntekter på å vise videoen. Også her opplever vi store sprik mellom tilbyderes forventninger og hva vi faktisk kan regne hjem. Publikum som sitter på videoer eller bilder med nyhetsverdi, har ofte sjekket Nettavisens driftsresultat og antar at vi vil «håve inn» på visninger av materialet, men det er jo sjeldent riktig. Når det er sagt: Vi er forberedt på å betale godt for unike og eksklusive bilder.

3. I prinsippet ikke. Men det hender vi hyrer definerte fotografer til konkrete jobber, og betaler da selvsagt etter deres satser.

4. Den er ikke definert. Men jeg kan jo tenke meg nyhetsvideoer av helt spesiell karakter som vi vil kunne strekke oss langt for å få eksklusivt.

5. Det gjør det, men jeg skal fremsette slike påstander mot konkrete avis-, TV- eller bladtitler, blir det i en sak her i avisen.

Eirik Hoff Lysholm, sjefredaktør i Dagsavisen

(Svarer samlet på spørsmålene)

Vi har ingen fast honorering av nyhetstips, men det har hendt at vi betaler for et tilsendt bilde eller en video på samme nivå som vi ville betalt en vanlig frilanser. Ellers honorerer vi selvsagt frilansere/proffe som tilbyr oss innhold som vi vil bruke, og i dette inngår jo bilde og video.

Jeg tror aldri vi har strukket oss lengre enn rammene for våre vanlige frilanssatser, så derfor har det heller aldri vært diskutert noen øvre grense. Betalingsjournalistikk, av den type som vi vet at kjendisblader og utenlandske tabloidaviser holder på med, vil jeg tro fortsatt eksisterer, men det er ikke noe vi driver med i Dagsavisen.

KOMMENTAR:

Når kjøper man et bilde, og når betaler man for historien?