Aftenposten legger om: Slik skal avisa jobbe med fotojournalistikk

– Det er jo mange oppfatninger om hva som er et bra bilde, og det er ikke alltid like lett å sette ord på. Foto rommer så mye, sier Torbjørn Katborg Grønning.

Han er nyhetsleder i visuell avdeling i Aftenposten, og har det siste året jobbet sammen med sin avdelingsleder Eirik Wallem Fossan og Aftenposten-fotojournalistene Stig B. Hansen, Monica Strømdahl og Martin Slottemo Lyngstad for å få på plass en ny fotopolicy i avisa.

De nye føringene er laget i et forsøk på å definere knagger som kan hjelpe når journalister, redaktører og leserne skal kommunisere i jakten på det gode bildet, og inneholder seks punkter med retningslinjer for hvordan avisa skal forholde seg til fotojournalistikk.

Målet har vært en mer samstemt redaksjon hvor alle har den samme ordlista å forholde seg til når de snakker om fotojournalistikk.

– Et Aftenposten-bilde skal kjennes i magen. Men hva betyr det egentlig, spør Strømdahl.

– Det handler om hva vi ønsker at hver enkelt reporter skal se etter, vi har laget dette for at alle skal vite litt mer av hva som forventes av fotografene. Det er viktig å avklare forventninger til jobbsituasjonen, fortsetter Grønning.

Tre dokumenter

Arbeidet gruppa har lagt ned det siste året har resultert i tre dokumenter, og er ifølge Fossan ment som et rammeverk, noe å strekke seg etter.

Det første dokumentet inneholder etiske retningslinjer for hvordan hele Aftenposten skal forholde seg til fotojournalistikk. Alt fra manipulasjon til gjenytelser er nevnt i dokumentet, som etterhvert kan bli lagt ut åpent.

– Om en redaktør havner i Dagsnytt 18 fordi vi har gjort en feil, kan vi si, ok, det er brudd på våre retningslinjer, sier Fossan.

Det andre dokumentet er et internt dokument. Det inneholder selve definisjonen på hva det innebærer å være en fotograf i Aftenposten. Hvordan de skal ta eierskap til det journalistiske produktet, hvordan de skal jobbe i felt, og retningslinjer for hva som er lov med etterarbeid av bildene.

– Det definerer hvilken plass fotojournalistene har i hele prosessen. Fra forarbeidet og gjennomføring til etterarbeid, forklarer Grønning.

Det tredje dokumentet er selve policyen som skal brukes av alle i hele huset.

– Det større bildet handler om at fotojournalistikken har blitt mye mer sentral i mediebildet, det er mye mer tilstede i digitale historiefortellinger og vi har sett et behov for å utforme tydeligere hva Aftenpostens fotojournalistikk skal være på vegne av leserne våre, forklarer Lyngstad, som i fjor fikk fast jobb i avisa sammen med Strømdahl.

Det er viktig å løfte fram fotojournalistens rolle i redaksjonen og tydeliggjøre den, sier Grønning og legger til:

– Vi er en stor fotoredaksjon og er heldige som kan gjøre dette, fordi vi er såpass mange og har sjefer som støtter oss.

Inspirert av Politiken og Sydsvenskan

Det mangler ikke på ambisjoner i fotoredaksjonen i Akersgata. De ønsker å bygge en langsiktig kultur, og har i arbeidet hentet inspirasjon fra veletablerte fotoredaksjoner i Politiken og Sydsvenskan.

– Her har vi tydeliggjort noen verktøy sånn at vi kan snakke om og bruke disse ordene. Det skal jo ikke kapsle deg inn, det skal være frigjørende, svarer Strømdahl på spørsmålet om det ikke kan bli litt vel mye regler å forholde seg til.

– Vi må snakke om hva vi drømmer om, hvilke idealer vi skal ha. Vi er veldig ambisiøse, vi har vunnet mange priser og ønsker jo å fortsette med det, sier Grønning før Lyngstad stemmer i:

– Det er fint å ha den stemmen i hodet som sier at man skal strekke seg lengre.

De har ennå ikke møtt på motforestillinger i implementeringen av den nye policyen.

– Vi opplever at journalistene i Aftenposten synes det er fint å få noen andre begreper når vi snakker om fotojournalistikk. Det er ikke nok å si at et bilde er fint og skarpt lenger, sier Lyngstad før han og resten av gruppa forklarer hva de seks punktene i den nye policyen handler om.

1. Samarbeid

– Det å få til et godt samarbeid kan være vanskelig i en redaksjon. Et godt bilde skjer gjennom et godt samarbeid mellom de som skriver en sak og fotojournalistene. Det er viktig å finne gode fotosituasjoner sammen, forklarer Fossan.

2. Tilstedeværelse

– Det er viktig å jobbe for tilstedeværelse i bildene. Vi skal være tilstede og diskutere. Det er nok mange av våre skrivebordskollegaer som ikke nødvendigvis har knekt den koden. Alle dokumentarprosjekter må ikke løses over flere år, det kan løses over en kveld, men da må man ha en god avtale i bunn, forklarer han videre.

3. Presisjon

– Her snakker vi både om det etiske, men også om det praktiske, sier Strømdahl og forklarer videre:

– Vi skal komme tidsnok, vi skal vite hvem vi fotograferer, og vi skal behandle folk med respekt. Ingenting er tilfeldig med de bildene vi tar, vi jobber jo ikke tilfeldig. Vi tenker publikasjon når vi fotograferer.

– Dette punktet handler også om kjennskap og kunnskap, at du er engasjert og følger med på nyhetene. Det fototekniske har ofte tatt over samtalen om fotojournalistikken, men det ligger egentlig ganske langt ned i rekka for oss, forklarer Lyngstad og legger til:

– Satt litt på spissen handler dette om å verne om fotojournalistens rolle. Fotojournalistikk er et eget fag og det skal dette punktet understreke.

4. Berøre

– Fotojournalistikken er best når den kan gi leserne en nærhet og intimitet i historien vi forteller, forklarer Lyngstad videre.

– Der er tekst god på én ting, film er god på en annen, men fotojournalistikken er god på akkurat det punktet. Vi skal trigge nysgjerrigheten til leseren ved å gå tettere på.

5. Overraske

– Dette er et punkt som fyrer opp under det å prøve noe annet enn det vanlige. Ikke velg bilder ut fra vane, men eksperimentér dere frem til andre løsninger. Leserne synes forutsigbarhet blir kjedelig. Fotografiet er best når det kan stille flere spørsmål enn det kan svare på, det gir også rom til å ta en sjansen også, sier Lyngstad, før Strømdahl utdyper:

– Det setter et krav til at vi må tenke nytt og følge med på hva som skjer. Vi må være bevisst på nye måter å få fotografere på og vi må prøve å utfordre oss selv til å tenke nytt, og være kreative.

6. Publisering

– Vi skal jobbe sammen med resten av Aftenposten og vi skal bruke fotopolicyen, forklarer Fossan.

– Visuell nyhetsledelse har et mandat gitt av redaktørkollegiet til å foreta endelige prioriteringer der det er nødvendig, det er viktig for oss. Hele rammeverket skal gi en diskusjon, men mandatet må ligge hos de som har fagkunnskapene, forklarer han videre, og avslutter:

– Også er det en liten kjepphest til slutt. Formatet som bildet er tatt i er det foretrukne formatet hos oss. Vi vil ikke overlate bildene til autocropping. Det har vært en oppoverbakke å få dette til, men nå er både mobilfront og desktopfront nesten kun 3:2-bilder.

LES OGSÅ:

Derfor blir det ikke DOK-festival i år heller