Aftenpostens Trine Eilertsen mener det er bedre at alternative medier blir en del av presseetikken

Neste måned behandler Pressens Faglige Utvalg (PFU) en klage fra Stig Finslo mot nettavisen Resett for en nå avpublisert artikkel. Klagesaken kommer opp kort tid etter at nettstedet i januar har skapt sterke reaksjoner og kontroverser rundt deres dekning av Trine Skei Grande-saken.

På tampen av fjoråret inviterte Norsk Presseforbund til debatt om å lukke dagens mulighet for at medier som ikke er del av presseorganisasjonene, men som samtykker til det, skal kunne behandles av PFU.

Tirsdag 23. august drøftet Aftenposten på lederplass om medier som Resett bør omfattes av pressens selvdømmeordning.

– Det vil være problematisk å holde «alternative» medier ute av selvdømmeordningen av frykt for at de kan undergrave etablerte og seriøse mediers troverdighet, skrev Aftenposten.

Avisen mener at selvdømmeordningen er oppdragende og disiplinerende – også gjennom at redaksjoner må svare på klagesaker mot dem. Og at nettsteder som Resett og Document derfor kan lære av slike prosesser.

Påvirker mediene

Overfor Journalisten utdyper politisk redaktør Trine Eilertsen at det er slik ordningen og Vær Varsom-plakaten (VVP) virker for de tradisjonelle mediene.

– Vi går også i baret, og når vi gjør det så tar vi det på alvor, vi diskuterer det og lærer av det. Selv om mange fortviler over at vi bryter Vær Varsom-plakaten er det ikke slik at vi ikke forholder oss til den, sier Eilertsen.

I lederen skrev Aftenposten at selvdømmeordningen tross alt er der for de som blir omtalt.

– Ved å skyve for eksempel Resett ut, kan de som mener seg urimelig behandlet av nettstedet, fratas muligheten til å klage på enkel måte basert på et veletablert regelverk, heter det videre i lederen.

Trine Eilertsen ser fremveksten av medier på utsiden av presseetikken som en utfordring for de tradisjonelle mediene.

– Det er en dynamikk der som gjør at det Resett gjør med Grande-saken påvirker oss andre. Mange lesere vet ikke at det er forskjell på hvordan Resett og Aftenposten håndterer presseetikk. Det er bra at det kommer nye medier med et tydelig ståsted. Men vi må forsøke å utfordre de nye mediene til å forholde seg til det etiske regelverket som fungerer godt, sier Eilertsen, som og understreker at de må forplikte seg på alle punktene i VVP.

Hun legger til at slike medier må forplikte seg på alle punkter i VVP, og ikke bare akseptere de punktene som passer dem.

– Da får de heller operere på utsiden. En del av de nye mediene er startet fordi de mener at dagens medier er destruktive. Det må de få lov å mene, men vi får en mer fornuftig dialog hvis også de kan holde seg innenfor presseetikken.

Må velge selv

Noe av poenget til Eilertsen er at hun mener vi ikke har sett det siste nye mediet på utsiden av presseetikken poppe opp. Hun mener det er begrenset hvor mange det kan komme av slike nettaviser i et relativt lite land som Norge, men de som dukker opp er noe mange lesere kan komme til å forholde seg til.

– Da ville det vært lettere å holde disse opp mot en etisk standard. Vi må invitere dem til en diskusjon om presseetikk som gavner offentligheten. Men det fordrer at de ønsker det selv. Og de må være med å spleise på kostnadene.

Dersom det er det Resett ønsker, mener hun at redaktør Helge Lurås må søke om å bli med i for eksempel Redaktørforeningen.

– Vi skal ikke invitere de inn. De må selv ha tro på at presseetikken har en verdi.

Generalsekretær Elin Floberghagen i Norsk Presseforbund ønsker at sakene PFU behandler kun skal være mot medier som har gjort mer enn bare å skrive på nettsiden sin at de følger VVP. Hun mener at de må ha tatt et mer aktivt grep ved at mediet, redaktør eller journalister er medlem av en presseorganisasjon. Medlemmer av disse organisasjonene må forplikte seg på det etiske regelverket, slik som at journalister organisert i Norsk Journalistlag «skal arbeide på grunnlag av retten til fri informasjon og hensynet til faglig integritet i samsvar med Vær Varsom-plakaten.»

– De må aktivt forplikte seg på presseetikken, og ikke bare pynte seg med Vær Varsom-plakaten. Vi ønsker å stille krav, sier Floberghagen, som grunnleggende sett mener diskusjonen handler om journalistikken.

Ikke journalistikk

I tillegg mener generalsekretæren at det er et ressursspørsmål ved at medier utenfor presseorganisasjonene ikke er med å finansiere PFU. Presseforbundets inntekter kommer inn som kontingent fra medlemsorganisasjonene.

Floberghagen forteller at PFU de siste årene har opplevd en økt mengde henvendelser om medier som ikke er tilknyttet Presseforbundet. Det dreier seg ikke bare om klager, men også spørsmål og henvendelser om hvorfor tradisjonelle medier ikke omtaler visse saker, eller nye medier gjør det. Og hun ser muligheten for at antallet henvendelser kan fortsette å øke og at antallet alternative medier også kan øke.

Når det gjelder Resett mener flere, som Filter Nyheters Harald Klungtveit og medieadvokat Jon Wessel-Aas at nettavisen ikke driver med journalistikk. Resetts saker om Trine Skei Grande er klaget inn til PFU, men behandles ikke fordi Grande ikke har gitt nødvendig samtykke.

– Vi har sett noen eksempler på grove brudd på presseetikken de siste dagene, sier Floberghagen.

Hun er ikke avvisende til Aftenpostens synspunkt om at Resett kan innlemmes i presseetikken. Men det fordrer at de selv ønsker det.

– Selvdømmeordningen skal være for alle som bidrar til systemet.

Detaljene og praktiseringen av vedtektsforslaget som skal behandles i Presseforbundets styre i mars er foreløpig på tankestadiet. Floberghagen sier det for Resetts del ville løst seg om de ble medlem av en av organisasjonene, som Mediebedriftenes Landsforening (MBL) eller Norsk Redaktørforening. Men det fordrer også at en eventuell medlemssøknad ville blitt innvilget.

Utelukker ikke søknad

Verken Resett eller Helge Lurås er medlem av noen presseorganisasjon i dag. Men de skriver altså på nettsiden at de følger VVP. Lurås ser ikke bort fra at de kan komme til å ta grep for å kunne bli en del av ordningen når Presseforbundet strammer inn reglene, trolig fra mars.

– Vi har ikke gått så detaljert inn i det og undersøkt de ulike måtene vi kan komme inn under ordningen hvis den bortfaller for de som ikke er medlem. Men vi utelukker ikke at vi vil melde oss inn i en av foreningene som gir oss tilgang til behandlingen i PFU, sier Lurås.

Men medlemskap innvilges ikke bare ved innmelding. I Redaktørforeningens vedtekter slås det fast at den er en forening for frie og uavhengige redaktører. Under medlemskriterier heter det at det må dokumenteres at redaktøren har redaktøransvar, at mediet garanterer for redaktørens frihet og uavhengighet og at Redaktørplakaten og Vær Varsom-plakaten følges. Dessuten må mediets formål være en fri og uavhengig produksjon og publisering av nyheter, aktuell informasjon og debatt som må være tilgjengelig for allmennheten. I særlige tilfeller heter det at NR kan gi dispensasjon fra kriteriene for medlemskap.

Generalsekretær Arne Jensen vil ikke kommentere hvordan de vil forholde seg til en eventuell medlemssøknad fra Lurås.

– Hvis vi får en sånn søknad vil vi behandle den som en hvilken som helst annen medlemssøknad, sier Jensen.

Lurås sier at han ikke har søkt medlemskap noe sted ennå, og at det også dreier seg om et kostnadsspørsmål fra hans side

– Vi har ikke hatt store ressurser, så det kommer an på avgiften og hva vi får igjen for det. Jeg har ikke undersøkt det, understreker Lurås.

Når det gjelder Aftenposten og Eilertsens syn om oppdragende og disiplinerende effekt mener Lurås at han kan oppnå det samme uten aktiv forpliktelse.

– Det er abolutt bra å ha refleksjon rundt etikken. Og der kan PFU fylle en rolle. Men vi har mulighet til å reflektere over presseetikken i Trine Skei Grande-saken selv om den ikke havner i PFU. Jeg kan garantere deg at Resett kommer til å være gjenstand for debatt også i tiden fremover og som gir oss mulighet til å reflektere over oss selv. Og jeg ser at det fins tilfeller som kan vurderes på forskjellige måter og at det ikke er gitt at de vurderingene vi har gjort selv er den ubestridt beste i alle ledd av saken.

Lurås sier at han ser på VVP som gode prinsipper og at de bør søkes å etterleves.

– Vi kunne fulgt Vær Varsom-plakaten og Redaktørplakaten for vår egen del uten å oppgi det. Grunnen til at vi skrev det er at vi ville erklære det og selvfølgelig følge det. Og hvis vi blir felt i februar vil vi også følge regelverket med å publisere fellelsen på vår nettside. Og vi kommer til å publisere det mer prominent enn de fleste andre, som en toppsak.

Forlede publikum

Men om de i fremtiden utelukkes fra klagebehandling i PFU, så mener han at nettstedet likevel burde kunne skrive at de følger VVP.

– Det er ikke noe poeng å ta det bort fra sidene uansett. Man kunne lagd sine egne retningslinjer, men når det fins et godt sett med etiske retningslinjer som jeg mener disse er kan vi skrive at vi følger dem.

Elin Floberghagen sier at Presseforbundet med innstramming ikke kan forhindre aktører utenfor det presseetiske systemet å skrive at de følger regelverket.

– Men da kan de ikke bruke våre logoer og vårt materiell. Og jeg mener det er å forlede publikum hvis du skriver det, men ikke underlegger deg et klagesystem. Det er godt å høre at Lurås mener det er gode regler, men det ligger ikke bare normer i VVP, men og en forpliktelse. Skal man følge den må man underlegge seg klagebehandling, sier Floberghagen.

En nettavis som har gjort det «etter boka» er enmannsnettavisen Rett24. Tidligere Aftenposten-journalist Kjetil Kolsrud startet nettstedet i fjor etter to år i NHO. Han skriver at nettavisen følger VVP. Men han har også meldt seg inn i både arbeidsgiverorganisasjonen Abelia og Fagpressen.

– Det gjorde jeg for å sende et signal om seriøsitet. Det var et ønske om å fremstå uttad som en ryddig bedrift. Det er et kvalitetsstempel, sier Kolsrud.

Han støtter forslaget om at PFU kun skal behandle saker mot medier som er medlem av medieorganisasjonene.

– Det er viktig at PFU ikke besudles av tullekopper.