Aftenposten-fotograf Monica Strømdahl under dekningen av Notting Hill Carnival i 2018: – Det pøsregnet vann og sjokolademelk, og kamera sluttet å virke. Men stemningen var på topp, sier hun.
Aftenposten-fotograf Monica Strømdahl under dekningen av Notting Hill Carnival i 2018: – Det pøsregnet vann og sjokolademelk, og kamera sluttet å virke. Men stemningen var på topp, sier hun.

MORGENRUTINEN:

Monica Strømdahl trodde hun skulle fotografere nysgjerrige tilskuere – endte med et nærportrett av hvalrossen Freya

– En god sak for meg kan starte med en følelse, et minne eller et godt bilde, så kan nyhetsknaggen komme etter hvert, sier Aftenposten-fotografen.

Publisert Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Monica Strømdahl er fotograf i Aftenposten.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Svart kaffe, dagen lang.

– Hva har du på nattbordet?

– En gammel globus jeg har snurret på så lenge jeg kan huske.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jeg tenker ofte på jobb når jeg våkner, og noen ganger i drømmene også. I hverdagen må jeg sjekke Aftenposten på nett og e-avisa, og VG med en gang jeg våkner. Deretter The Guardian og NRK.

– Hvilket bilde skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Det er morgen i Afghanistan, og i en gate går jenter til skole og kvinner til jobb.

– Hvor leter du etter gode saker?

– Daglig i samtaler med journalistene i redaksjonen, men også bare ved å gå på tur eller høre på musikk. En god sak for meg kan starte med en følelse, et minne eller et godt bilde, så kan nyhetsknaggen komme etter hvert. Jeg har heldigvis mange jeg kan snakke om idéer med.

– For inspirasjon til utforming kan jeg se til Politiken. De presenterer fotojournalistikk på en måte som smeller. For visuell input utover nyhetsbildet kan jeg se på kortfilmer på Aftenposten TV og New York Times Op-Docs. Det er visuelle godteposer som alltid overrasker.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å portrettere og hvorfor?

Patti Smith, fordi hun er fantastisk.

– Hva er din viktigste egenskap som fotograf, og hvordan bruker du den?

– Jeg får det ikke alltid til, men jeg forsøker å lage bilder som er noe mer enn en registrering. Og så kan jeg bli like gira av et lite oppdrag som stort.

– Hva har du i kamerabagen?

– Canon R5 og adapter til min gamle 40mm, som de av en eller annen grunn ikke lager til R5. Ellers finner jeg alltid gamle kvitteringer, boardingkort og en og annen parkeringsbot i bagen.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben som fotograf?

– Det er vanskelig å skille de gode opplevelsene, men friskt i minne er reportasjeturen med journalist Hanne Christiansen til Afghanistan nylig. Vi samarbeidet godt hele veien og da ble alt som kunne vært vanskelig gøy. Det beste jeg vet er reiser der vi på forhånd kun har noen få avtaler, og langt fra full kalender. Full kalender på reportasjetur ødelegger for de magiske øyeblikkene. I Afghanistan passet vi på å ha tid til å bare se og vandre. Det førte til noen av de sterkeste menneskemøtene og beste bildene.

– Noe av det rareste er kanskje tilbakemeldingene etter portrettet av hvalrossen Freya i sommer. Jeg dro ut med tanke om å fotografere med skråblikk alle de nysgjerrige folka som jaktet på Freya, og endte opp med et nært møte med hvalrossen selv.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– Jeg har blitt inspirert mange ganger etter denne, men jeg kommer ikke unna Anders Hammer sin dokumentar «Do Not Split», som følger demonstrasjonene i Hongkong i 2019 og 2020. Det er en ekstraordinær skildring av en kritisk situasjon fra innsiden. Den er oversiktlig, nær og intens. Rett og slett fantastisk laget.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Vi i visuell avdeling i Aftenposten har begynt å sette ekstra fokus på ikke bare bildene, men på selve samtalen rundt. Hvordan leser og snakker vi om fotografier i redaksjonen – i alt fra idéfasen til prioriteringer i publisering? Dersom vi klarer å redusere mengden tilfeldigheter i alle ledd, tror jeg vi fotojournalister vil fortsette å posisjonere oss i mengden med informasjon. Gode, daglige diskusjoner om bilder og bildebruk er en del av den prosessen.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Det har vært veldig fint å se sommerserien til frilanser Signe Fuglesteg Luksengard i A-magasinet i sommer. Med et lite skråblikk har hun sett på noen av Norges ytterpunkter med det mest ekstreme været, fra varme og sol til vind og vått. Jeg tror det meste, om ikke alt, er fotografert analogt.

– Når logger du av for kvelden?

– Sjelden før midnatt.

Powered by Labrador CMS