Språkrådet foreslår nå hen som kjønnsnøytralt pronomen i norsk rettskriving, men flere av de største mediehusene har allerede brukt pronomenet i flere år.
Språkrådet foreslår nå hen som kjønnsnøytralt pronomen i norsk rettskriving, men flere av de største mediehusene har allerede brukt pronomenet i flere år.

Kjønnsnøytrale pronomener: Store medier tar hen inn i varmen, og åpner også for de/dem

– Naturlig å vise fleksibilitet, sier Gard Steiro.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere i år ble det klart at Språkrådet foreslår hen som fullverdig personlig pronomen i norsk rettskriving. Forslaget er nå sendt på høring, og dersom det blir vedtatt kan hen føres opp som kjønnsnøytralt pronomen i ordbøkene, og gå inn i offisiell rettskriving, allerede i år.

I forslaget fra Språkrådet vises det til den økende bruken av hen i norske medier. I høringsnotatet kommer det frem at bruken blant mediene har vært økende siden 2014, men etter 2019 ser den ut til å ha skutt fart.

Og blant de store mediene Journalisten har spurt til denne artikkelen, har alle tatt pronomenet hen i bruk.

NRK på linje med Språkrådet

– Språket utvikler seg i takt med samfunnet ellers. Før så vi mer til ordbøkene som en fasit. Nå kommer flere ord inn i ordbøkene som et resultat av bruken i samfunnet. Norsk er et så fleksibelt språk, og utviklingen av språket speiler nettopp det, sier språksjef i NRK, Karoline Riise Kristiansen.

I 2019 ble det gjort et vedtak i NRK som la seg på linje med Språkrådet. Det vil si at NRK bruker hen i de tilfeller hvor intervjuobjektet selv identifiserer seg slik.

– Men når det kommer til hen som alternativ til han eller hun når kjønnet ikke er kjent, var holdningen i 2019 at vi bruker det med forsiktighet. Slik har det vært frem til i dag, forteller Kristiansen.

Språksjef i NRK, Karoline Riise Kristiansen.
Språksjef i NRK, Karoline Riise Kristiansen.

Bruken av pronomenene de og dem har også vært økende blant ikke-binære nordmenn de siste årene. Her stiller NRK seg igjen på linje med Språkrådet, som vil si at det ikke innføres som fullverdig pronomen.

Vi har brukt pronomenet de i journalistikken vår når intervjuobjektet selv har ønsket det – slik vi har tradisjon for å gjøre i NRK, sier språksjefen.

Hun trekker frem saken om ikke-binære Ravn som eksempel.

– En av grunnene til at vi ikke tar det inn som et overordnet kjønnsnøytralt begrep, er at det ikke er utpreget i bruk i samfunnet. I tillegg kan det føre til forvirring, fordi formen allerede finnes som pronomen i flertallsform – men da med annen betydning.

På engelsk, språket denne kjønnsnøytrale bruken av de og dem stammer fra, bøyer man verbet på en måte som fjerner all tvil – «they is». På norsk har vi ingen alternativ bøyningsform for pronomenet i kjønnsnøytral betydning, noe som kan bidra til forvirring.

Språksjef Kristiansen forklarer at det naturligvis finnes enkelte avvik i NRK, men at publikumsforståelse er avgjørende når det kommer til språklige valg.

– Vi jobber hver dag med å være korrekte, men også presise i språket vårt. Der ord eller uttrykk kan forvirre, må vi finne andre måter å dele det samme budskapet på.

– Naturlig å vise fleksibilitet

Hos VG kan ansvarlig redaktør Gard Steiro fortelle at de i motsetning til NRK er lite avhengig av Språkrådets avgjørelser. Her blir språklige vurderinger gjort internt fra sak til sak.

– Vår holdning er ganske pragmatisk og liberal. Det handler om at vi bruker hen hvis intervjuobjektet ønsker det, men at vi ikke har gjort noen større vurderinger rundt hvordan vi forholder oss til det. I hvert fall ikke på prinsipielt grunnlag, sier Steiro.

Ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro.
Ansvarlig redaktør i VG, Gard Steiro.

Han legger til at VG heller ikke har tatt stilling til de og dem, men at han på generelt grunnlag ser det som uproblematisk å omtale kildene slik de selv ønsker.

– Min holdning er at vi viser respekt for de vi intervjuer, og da er det naturlig å vise en fleksibilitet, forklarer han.

TV 2 vil speile samfunnet

Nyhetssjef i TV 2, Fredrik Kirkevold, forteller at Språkrådets føringer spiller en viktig rolle i redaksjonenes språklige vurderinger, men at de ikke er avgjørende.

– Vi som mediehus vil speile samfunnet vi lever i. Når nye ord og uttrykk er bredt brukt i samfunnet, er det naturlig for oss å ta dem i bruk i sammenhenger der det er relevant, uavhengig av Språkrådet. Men vi har nok likevel ligget tett på det de har anbefalt, forteller Kirkevold.

I likhet med NRK og VG, har TV 2 allerede gode tradisjoner for å bruke pronomenet hen i omtalen av personer som selv ønsker det. Når det gjelder de og dem, er TV 2 derimot noe mer liberale enn statskanalen.

Nyhetssjef i TV 2, Fredrik Kirkevold.
Nyhetssjef i TV 2, Fredrik Kirkevold.

– Jeg greier ikke finne eksempler på at vi har brukt de eller dem i omtale tidligere, men jeg ser heller ingen grunn til å ikke gjøre det. Der hvor det ikke forstyrrer for budskapet i saken, er vi med på å bruke ulike pronomener – også for å vise respekt for kildene som stiller opp, sier Kirkevold.

– Ikke forbudt i Aftenposten

Aftenposten legger seg også på tilnærmet lik linje som Språkrådet når det kommer til bruken av hen.

Hen har vi brukt i flere år. I våre egne saker brukes det nesten utelukkende når vi snakker med mennesker som vil omtales slik. Noe vanligere er det nok i innsendte innlegg, som debattinnlegg og kronikker, og det forekommer i anmeldelser, sier Mona W. Claussen, journalist og ansvarlig for språkutvalget i Aftenposten.

Journalist og ansvarlig for språkutvalget i Aftenposten, Mona W. Claussen.
Journalist og ansvarlig for språkutvalget i Aftenposten, Mona W. Claussen.

Hun forklarer at bruken mer eller mindre har sklidd inn i spaltene via innsendte innlegg, men at språkutvalget offisielt tok stilling til pronomenet for første gang i 2018.

Helene Uri var med på å sette det på dagsordenen hos oss gjennom språkspalten «Språket vårt». Daværende sjefredaktør slo da fast at det ikke er forbudt å bruke hen i Aftenposten, og at vi fortrinnsvis gjør det når vi skriver om folk som ønsker det selv, sier Claussen før hun fortsetter:

– Språkrådet ligger litt på været og venter på utviklingen i samfunnet. Tradisjonelt sett er Aftenposten også sånn, men hovedpoenget er alltid å bruke forståelig språk.

Claussen legger til at pronomenet de og dem ikke har blitt diskutert i Aftenposten, men at språkutvalget utreder slike spørsmål fortløpende.

NTB venter på Språkrådet

Nyhetsredaktør i NTB, Sarah Sørheim, forteller at nyhetsbyrået har andre språklige retningslinjer å forholde seg til enn nyhetsmediene.

– Vi har diskutert saken i Språkkomiteen og på redaktørnivå, men vi følger jo den offisielle bokmålsordboka. Derfor venter vi på avgjørelsen fra Språkrådet før vi tar det inn i NTB-språket, forklarer Sørheim.

Nyhetsredaktør i NTB, Sarah Sørheim.
Nyhetsredaktør i NTB, Sarah Sørheim.

Hun legger til at de og dem har blitt diskutert av Språkkomiteen, men at det foreløpig ikke er brukt i NTB.

– Enn så lenge er vi pragmatiske, men vi bruker naturligvis kjønnsnøytrale pronomener der hvor kilder ønsker å bli omtalt slik, avslutter Sørheim.

Powered by Labrador CMS