Gabi R. Furst i homostrøket ved Nollendorfplatz i Berlin. Her ved minnesmerket tilegnet de skeive som ble drept under naziregimet.
Gabi R. Furst i homostrøket ved Nollendorfplatz i Berlin. Her ved minnesmerket tilegnet de skeive som ble drept under naziregimet.

Gabis identitet som skeiv står sterkt, men det stopper hen ikke i å rapportere fra de mest homofiendtlige stedene i verden

– Journalistikken trenger en som meg.

Publisert Sist oppdatert

Den brasilianske frilansreporteren Gabi Richard Furst har de siste ti årene dekket historier verden rundt. Til tross for å være skeiv har hen jobbet i noen av de mest begrensede landene for ytrings- og pressefrihet i verden, som Egypt, Israel, Palestina og Russland.

– Journalistikk har gitt meg så mange muligheter til å se verden, til å oppleve, og til å være allsidig i yrket. Som journalist kan en intervjue den tyske kansleren den ene dagen og koronasyke pasienter den neste. Det kommer med en konstant læring, sier Furst når hen møter Journalisten i Berlin.

Hen har vært korrespondent og reporter for brasilianske medier som Estadão, G1, CBN, Radio Globo og TV Globo. I tillegg har hen jobbet for Radio France Internationale, Deutsche Welle, og Haaretz i Israel.

Siden starten av pandemien har Furst vært bosatt i Berlin, hvor hen har latt seg inspirere og blitt omfavnet av det liberale LHBT-miljøet, og sakte startet en overgang til det andre kjønnet.

Frihetens by

Journalisten møter Furst i Nollendorfplatz, som var kjent for sitt pulserende homoliv allerede på 1920-tallet. Hen står ved minnesmerket Totgeschlagen – Totgeschwiegen, som er tilegnet de skeive som ble drept under Hitlers naziregime.

Furst er nesten to meter høy, og godt synlig i sin sitrongule genser. Hen har stort krøllet hår ned til skuldrene, glitrende øredobber, maskara og hæler. Et lag med tykk foundation dekker hens nybarberte hake.

Furst har lenge visst at hen var homofil, men siden hen flyttet til Berlin har hen møtt mennesker som stadig oppmuntrer hen til å uttrykke sin feminine side. «Du er i Berlin, vær fri. Her trenger du ikke å gjemme deg for den du er», sier vennene.

– Det har gitt meg mot til å kle meg slik jeg vil, og til å være åpen om overgangen min, sier Furst.

Etter å ha vært reporter i Kairo, Jerusalem, Gaza og Russland, valgte Furst å flytte til Berlin og leve en tryggere hverdag.
Etter å ha vært reporter i Kairo, Jerusalem, Gaza og Russland, valgte Furst å flytte til Berlin og leve en tryggere hverdag.

Lidenskap for barokken

Furst er vokst opp ved byen Belo Horizonte i den sørøstlige regionen av Brasil. Som tidligere portugisisk koloni, er byene i området preget av arkitektur fra 1700-tallet: Kirker, herskapshus og brosteinsgater i barokkstil. Allerede som barn hadde Furst en stor lidenskap for geografi, historie og arkitektur. Som 12-åring startet hen på eget initiativ å organisere guidet bussturer i regionen for lokale og internasjonale turister.

– Da jeg ble lommekjent med min egen region og mitt eget land, forstod jeg at jeg ønsket å oppdage verden, uten å vite den gangen at det ville føre meg til journalistikk.

Etter å ha studert journalistikk i Brasil og Chile, jobbet Furst for en rekke lokalaviser og hadde ansvaret for kultursendinger på radioen. Deretter var hen klar for å forlate Sør-Amerika og starte et nytt eventyr på motsatt side av verden.

– Jeg følte jeg allerede hadde oppnådd alt jeg ønsket å gjøre som journalist. Derfor dro jeg til Kairo i Egypt i 2013. Jeg ønsket å oppleve en helt annen virkelighet og kultur.

Den egyptiske våren

Furst lot barten gro og hadde på seg dressjakke når hen rapporterte nyheter for TV-kanalen TV Globo. Vennene og familien i Brasil var bekymret. Egyptisk lov kriminaliserer ikke homoseksualitet eksplisitt, men den har flere bestemmelser som kriminaliserer enhver homoseksuell aktivitet og oppførsel. Det gikk likevel bra, og Furst opplevde ikke diskriminering mens hen var der.

– Med mine mørke trekk og barten var det enklere for meg å blende inn med den lokale befolkningen. Jeg så egyptisk ut. Men jeg følte at jeg spilte en rolle.

Furst kom til Egypt midt under den arabiske våren; opprøret som førte til at den egyptiske presidenten Hosni Mubarak i 2011 måtte gå av etter nesten 30 år med makt i landet. Etter et demokratisk valg i 2012 ble Mohamed Morsi valgt som den nye presidenten.

Men kun én uke etter at Furst flyttet til Kairo sommeren 2013, ledet den egyptiske generalen Abdel Fattah al-Sisi et militærkupp mot Morsi, noe som førte til blodige demonstrasjoner.

Kaos i Kairo

Furst var på en demonstrasjon sammen med en nederlandsk venninne og en kollega fra Wales. Hen beskriver kaotiske tilstander, vold og forvirring. I den tette folkemengden mistet Furst vennene sine av syne. Da hen fant dem igjen hadde den walisiske mannen blitt banket opp, mens venninnen hadde blitt gruppevoldtatt, ifølge Furst.

– Hun var kun én av 93 kvinner som ble voldtatt i demonstrasjonene den uken. Etter det vurderte jeg å dra fra landet, men jeg følte jeg burde bli igjen og snakke om nettopp disse problemene.

Furst tar en pause, og sier hen sjeldent forteller om den episoden, som fortsatt preger hem etter mange år.

Etter noen måneder flyttet Furst til Jerusalem. Her kunne hen utforske en ny kultur og samtidig føle mer trygghet som skeiv. Senere flyttet Furst også til Russland.

– Jeg tror journalistikken trenger en som meg. En som forteller om de store konfliktene, men gjennom menneskehistorier som er litt annerledes, sier Gabi R. Furst.
– Jeg tror journalistikken trenger en som meg. En som forteller om de store konfliktene, men gjennom menneskehistorier som er litt annerledes, sier Gabi R. Furst.

– Jeg velger disse landene som har begrensninger for pressen og ytringer fordi jeg føler jeg kan bidra med å ta med min personlighet som kontrast til virkeligheten der. Jeg kan for eksempel hjelpe andre homofile som ønsker å jobbe som journalister, eller hjelpe dem å være stolte over legningen sin.

– Trenger en som meg

– Hvor finner du motet til å jobbe i konfliktpregede land?

– Situasjonen i Brasil kan også være veldig tøff. Vi har favelas, mye kriminalitet, vold og ekstrem fattigdom. Jeg vokste opp som alenebarn med min mor. Hun var sykepleier og jeg vet hun måtte hoppe over noen måltider for at jeg skulle ha nok å spise.

Furst forteller videre at hen ikke er redd for det ekstreme, men at det tvert imot hjelper hem å bli et sterkere menneske.

– Dessuten tror jeg journalistikken trenger en som meg. En som forteller om de store konfliktene, men gjennom menneskehistorier som er litt annerledes.

Nå er Furst fornøyd med å bo i Europa. Spesielt etter Gaza-krigen i 2014 opplevde hen at flere av hens journalistkollegaer ble utmattet, og Furst følte seg klar for en enklere hverdag i Berlin. Det er en spennende by, med utallige historier å fortelle.

Men nå vil hen ut og reise igjen, og oppleve nye steder.

– Jeg føler meg sterkere, og føler meg klar for et nytt eventyr.

Powered by Labrador CMS