Designer Maria Nystuen Roheim og webutvikler Martin Clementz har fått sommerjobb i Aftenposten. Her jobber de med å utvikle spill for avisen.

Dataspill

Sommerjobb: Spillutvikler for Aftenposten

Henter strategi fra New York Times.

Publisert

Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Designer Maria Nystuen Roheim og webutvikler Martin Clementz har hatt som sommerjobb å utvikle spill til Aftenpostens nettsider.

De siste årene har flere mediehus, deriblant New York Times (NYT), inkorporert spill på sine nettsider som en strategi for å engasjere flere lesere.

– Spill er en bonus for Aftenpostens lesere. For noen blir nettsiden mer attraktiv og gøy, sier Clementz til Journalisten.

– Folk kommer først og fremst for å lese artikler og nyheter, men om vi tydeliggjør at vi har spill kan dette bidra til at lesere ønsker å komme tilbake for å spille, tilføyer kollega Roheim.

Lå ved dødsannonsene

Sommervikarene har til sammen vært i Aftenposten i syv uker, og sier til Journalisten at de har fått svært frie tøyler i arbeidshverdagen. Utgangspunktet var at de skulle jobbe med spillene til Aftenposten.

– Vi kunne velge selv om vi ønsket å jobbe med noe helt nytt eller forandre det som allerede eksisterer, sier Roheim.

Fra før hadde Aftenposten sudoku, quiz og kryssord i spillmenyen. Det første sommervikarene gjorde var å analysere spillenes plassering på nettsiden. Da fant de fort ut at endringer måtte gjøres.

– Folk skal enklest mulig kunne finne spillsiden. Men den var plassert helt nederst på nettsiden, ved siden av dødsannonsene. Det er kanskje ikke akkurat der en ser etter spill, sier Clementz.

– Den var litt kaotisk plassert, og ikke særlig lett å finne. Mange lesere visste ikke at Aftenposten hadde spill engang, tilføyer Roheim.

Wordle og Ordnettet

Clementz og Roheims mål var å se på hvordan Aftenpostens potensielle fremtid kunne sett ut med spill.

– Vi satte oss ned og gjorde research på konseptet «gamification of news». Så begynte vi å samle inn data, utføre leserundersøkelser og laget en prototype av vår egen versjon av Wordle, forklarer Clementz.

Wordle er et nettleserbasert ordspill som ble utviklet av Josh Wardle i Brooklyn i 2021. Spillet ble kjøpt opp av NYT for nærmere én million dollar (omtrent 10 millioner kroner) året etter. Spill har blitt en viktig del av NYTs strategi for digital utvikling de siste årene. Wordle er blitt en hit, og brukes av millioner av spillere daglig.

Siden har mange internasjonale mediehus latt seg inspirere. I Norge har dessuten VG nylig innført Ordstjernen.

I Aftenposten har sommervikarene kalt sin egen ordspillvariant for Ordnettet. Her får spillerne ni ulike bokstaver som sammen skal danne flere titalls ord. Hver dag kommer det et nytt brett med ord som skal identifiseres, noe som tiltrekker leserne til å besøke avisens nettside oftere.

– Forhåpentligvis kommer folk innom hver dag for å spille Ordnettet, sier Clementz.

Mobilspill

Clementz studerer digital infrastruktur og cyber-sikkerhet ved NTNU. Han begynner på andreåret til høsten. Han har også erfaring fra webutvikling som han anser som en viktig hobby. Det er særlig den kunnskapen han bruker i Aftenposten.

Roheim er nylig ferdig med en bachelorgrad i interaksjonsdesign fra Universitetet i Oslo. Hennes ekspertise er å gjøre digitale design mer brukervennlig.

En sentral del av jobben hennes er å gjennomføre intervjuer og undersøkelser, og samle inn data som kan hjelpe å analysere og forstå hvordan leserne interagerer med digitalt innhold.

I sommer har Roheim jobbet særlig med Aftenpostens spilldesign.

– Det har vært en utfordring. Spill inneholder vanligvis mye farger. Men her må det visuelle kombineres med designet til Aftenposten-siden, som er litt mer «seriøst». Vi har kommet frem til en mellomting. Designet nå hører med Aftenposten, men er kanskje litt mer lekent, sier hun.

Før fellesferien fikk webutviklerne være med på Aftenpostens morgenmøter, og synes det var spennende å observere hvordan nyheter blir til.

Spillene i Aftenposten har som et strategisk mål å inkludere de yngre målgruppene. Derfor tilrettelegges de også for mobil og sosiale plattformer.

For å nå bredt har sommervikarene hentet inspirasjon fra et spill kalt 2048, som lenge har vært et populært mobilspill. Spillet går ut på å flytte brikker med tall rundt en bane og skape en tallverdi på til sammen 2048.

– Siden spillet har fungert tidligere, hadde vi lyst til å prøve det ut på Aftenposten. Det er et litt annet spill enn leserne kanskje er vant til. Denne er litt lettere å starte med og vi tror den kan treffe bredere, fordi terskelen for å komme i gang og få til noe er lavere, sier Clementz.

Sender ballen videre

Fra midten av august går sommervikariatet til Clementz og Roheim ut. Da vil noen andre ta over arbeidet de har gjort den siste halvannen måneden. De siste dagene på kontoret skal de bruke på å lage oppsummeringer og oversikt over hva de har jobbet med.

– Vi lager punkter med alt vi har gjort og lært. Vi har gjort et grunnleggende arbeid, men det er fortsatt mye forbedringspotensialer på spillsiden, sier Roheim.

De er begge fornøyde med egen innsats, og for å ha fått muligheten til å jobbe i en avis.

Noe av det gøyeste med sommerjobben er at de har laget et produkt som brukes og som er synlig for mange. Det er ikke alltid tilfelle for alle webutviklere i sommerjobb, påstår Clementz.

– Dette er min første sommerjobb som utvikler, og det er veldig stas å kunne være på et sted som er så kult som Aftenposten. Jeg har lært mye, spesielt om hvordan en organisasjon opererer og henger sammen, sier han.

– Det har vært spennende å jobbe med noe annet enn det jeg vanligvis gjør. Det å lage noe helt fra bunn har vært både kult og vanskelig, sier Roheim.

Powered by Labrador CMS