– Det handlingsrommet vi har nå er et resultat av at vi greide å kutte kostnader og justere ned da vi måtte, sier Trine Eilertsen, sjefredaktør og administrerende direktør i Aftenposten, til Journalisten.
To år senere nådde Aftenpostens redaksjon bunnpunktet, med tanke på antall redaksjonelle årsverk.
Det viser en oversikt over antall redaksjonelle årsverk de siste tjue årene, som Journalisten har bedt Aftenposten sammenstille.
I 2018 hadde de 177 årsverk i redaksjonen. Selv om dette fortsatt er en stor redaksjon i norsk sammenheng i dag, er dette over en halvering av staben siden år 2000.
Da hadde Aftenposten hele 428 redaksjonelle årsverk. Det betyr at det ble 251 færre mellom 2000-2018.
Se hele oversikten nederst i saken.
Usikker om betalingsvilje
– I lys av dagens situasjon, hadde dere trengt å nedbemanne med såpass mange som dere gjorde for bare et par år siden?
– Ja, det hadde vi, svarer Eilertsen.
– Det var ingenting som tilsa da at vi skulle ha den inntektsveksten vi har nå.
Hun sier at det er mye de vet i dag, som de ikke visste for få år siden, siden utviklinga i mediebransjen går så raskt.
– Vi har for eksempel ikke visst hvor mange som ville betale for journalistikk.
I en periode økte de antall digitale abonnenter, men falt blant dem som abonnerte på papiravisa. Annonseinntektene har også falt, og det gjør de fremdeles, forteller hun.
– Jeg håper dette har vært et år der erkjennelsen av at journalistikk er viktig og verdt å betale for, virkelig har satt seg, sier sjefredaktør Trine Eilertsen .Foto: Fredrik Hagen / NTB
– Vi visste ikke hvor mange vi ville få med oss inn i den digitale abonnementsvirkeligheten. Det har ikke vært en fasit ute i verden som kunne vise oss hvordan det skulle gå. Vi har måttet løse det etter hvert, og finne måter å få nye abonnenter på, sier hun.
Eilertsen viser til at Aftenposten i dag blant annet har mye journalistikk om foreldreskap, som har hjulpet dem å nå nye målgrupper.
I dag er han journalist i utenriksredaksjonen, men han starta i Aftenposten som redaksjonsbud midt på 70-tallet. Han forteller om stor endring med tanke på arbeidspresset i redaksjonen.
– Den gang var kveldsbemanningen så stor, og arbeidspresset så lavt, at hele redaksjonen spilte kort en times tid fra førsteutgaven gikk i trykken til arbeidet med andreutgaven begynte. Det gikk i bonde-bridge.
– Nå er vi kanskje fem-seks personer på kveldsvakt. Vi sitter og jobber knallhardt hele tida, fortsetter han.
Han sier at den største endringa fra 2000 til i dag, er at de er enormt mange færre, samtidig som arbeidspresset har økt.
– Vi gjør mer, leverer på flere plattformer, og reporterne tilrettelegger mye mer av stoffet sitt selv.
Få grafikere igjen
Det er nesten ikke grafikere igjen i Aftenposten. Fram til 2011 var det grafikere som hadde enerett til å tegne ut sider til papiravisene rundt om i landet, etter filmsatsparagrafen.
I Aftenposten gikk de bort fra denne et par år tidligere, ifølge Kagge. Han sier at mye mer av jobben gjøres av reporterne selv i dag.
– Vi finner bilder, lager titler og gjør mye mer av det desken gjorde tidligere.Det betyr også at korrekturleserne er erstattet med «kompislesing», der reporterne leser hverandres saker før de publiseres.
Aftenposten prioriterer også hardere, ifølge Kagge. De lager mindre småstoff, typiske notiser, som papiravisa tidligere hadde mange av.
– Notiser fungerer ikke så godt på nett. Vi registrerer mindre hva som skjer i samfunnet. Det betyr at hvis man skal bruke Aftenposten-arkivet til historieskriving i framtiden, er det mye av det som skjedde fra 2020, som man ikke får med seg, sier han og legger til:
– Men jeg tror vi i dag er bedre enn før på det vi virkelig prioriteter.
Annonse
– Har ikke tenkt langsiktig
I årene før 2018, hadde avisa flere nedbemanningsrunder, som de fleste andre norske aviser.
– Vi har hatt noen hardhendte nedbemanningsrunder, sier Kagge.
– I lys av det, hva tenker du om at avisa nå skal ansette såpass mange fler?
– Det forteller at vi har hatt en ledelse og eiere som ikke har tenkt langsiktig, men i stor grad handlet ut fra situasjonen der og da. Nå går det mye bedre med oss enn vi kunne turt å håpe på for fem år siden. Vi har forhåpentligvis knekt koden for hvordan vi skal være abonnementsavis og ta oss betalt digitalt.
– NJ-klubben har vært med på mange sparetiltak, fordi Aftenposten rett og slett har vært i en veldig vanskelig situasjon. Vi ser nå at våre oppfordringer om å ta det med ro og være mer tålmodig, var på sin plass.
Kagge er tydelig på at han er glad for at det blir mer Oslo-journalistikk og flere journalister i Aftenposten. Han viser også til at Aftenposten oppskalerte økonomi-dekningen sin i fjor, med E24-satsingen.
– Først og fremst er dette veldig gledelig, at det er betalingsvilje for god journalistikk.
Etterpåklokskapens grelle lys
På spørsmål om hva hun tenker om Kagges uttalelse om at ledelse og eiere ikke tenkte langsiktig nok, svarer Eilertsen at det er enkelt å si slike ting i «etterpåklokskapens grelle lys», og fortsetter:
– Men når man sitter der og ser at man styrer mot underskudd om to år, kan man jo håpe at det går bra og tro at det er som en konjunktursving, og at pengene kommer tilbake. Men man kan ikke bare håpe, man må vite at inntektene dekker kostnadene.
– Hvordan ser du for deg at de neste fem årene blir for Aftenposten?
– Jeg håper dette har vært et år der erkjennelsen av at journalistikk er viktig og verdt å betale for, virkelig har satt seg.
Hun sier videre at hun tror at mange flere mediehus kan leve av abonnementsinntekter, som er mindre sårbart enn annonseinntekter.
– Om vi ikke er på vei inn i en gullalder, så håper jeg vi i alle fall er på vei inn i en vekstperiode der vi kan utvikle mer journalistikk.
