Bruker journalister som kilder i Aftenposten-podkast

I Aftenpostens nye podkastserie «Jeg var der» tar utenriksjournalist Kristoffer Rønneberg lytteren med til verdensbegivenheter han synes er verdt å huske.

I studio har han med seg journalister som var der: Som var til stede da hendelsene skjedde, og som forteller om sine førstehåndsberetninger.

At journalister brukes som kilder i podkasten, er ikke tilfeldig.

– Den journalistiske dimensjonen gjør at lytteren får en større helhet av historien, sier Rønneberg til Journalisten.

– Forsterker vår troverdighet

Det er kombinasjonen mellom det å være en profesjonell observatør og samtidig et øyenvitne, som Rønneberg mener gjør journalistenes fremstilling av situasjonene spennende.

– Journalister kommer inn i situasjoner med et ønske om å fortelle ulike perspektiver av det som skjer. Det er klisjeen om at journalister skriver førsteutkastet av historiebøkene med sine øyenvitneskildringer, sier Rønneberg.

LES OGSÅ:

I detaljene finner Kristin Solberg det som kan bære historiene fra Midtøsten

I en av episodene forteller Kristin Solberg om Kairo-massakren hun dekket som journalist i 2013, da hun var Aftenpostens korrespondent i Midtøsten. Hun husker massakren som et blodbad og noe av det verste hun har opplevd.

Rønneberg mener slike historier har en verdi i vår tid, der journalistene blir utfordret fra ulike kanter og deres legitimitet og troverdighet blir dratt i tvil, forteller han.

– Å kunne gå tilbake til kjernen og øyeblikket gjennom journalisten som var der kan kanskje bidra til å forsterke vår troverdighet. Vi er ikke til stede for å fremme et argument, men for å faktisk rapportere om hva som skjer.

Spenn og variasjon

I de sju episodene tar Rønneberg med lytteren til ulike verdenshjørner på ulike tidspunkt i moderne historie. Fra bandet A-ha sin store suksess med «Take on Me» i 1985 og prinsesse Dianas død i 1997, til Barack Obamas valgseier i 2008 og Maidan-demonstrasjonen i Kiev i 2014.

– Det var viktig å få et spenn og variasjon, at det ikke bare ble krigsfortellinger og heller ikke bare lette, lykkelige historier. I noen tilfeller var det konkrete journalister som jeg visste har en evne til å fremstille historier, andre ganger var det konkrete nyhetshendelser jeg ville få frem, sier han og forteller videre:

– Berlinmuren visste jeg var en god historie, for det som skjedde var så menneskelig. Det var ikke bare en folkemasse som gikk gjennom muren, men et resultat av et folkekrav og en bevegelse som skjedde nedenfra. Jeg visste det ville være en sterk historie å fortelle.

Forteller om egne inntrykk

I utgangspunktet skulle hendelsene bli fortalt av andre journalister enn Rønneberg selv.

– Hovedformålet med podkasten var å la andre snakke, og jeg har egentlig forsøkt å ha som poeng at jeg ikke skulle være med.

Men i episoden med Erik Møller Solheim og John Hultgren om da Obama ble president i USA, forteller Rønneberg, som også var i USA den novemberkvelden i 2008, om inntrykkene han fikk.

Da Obama ble president sto de tre norske journalistene på hvert sitt sted i en park i Chicago sammen med 200.000 mennesker som var der for å feire. Hendelsen gjorde et så sterkt inntrykk på Rønneberg at han syntes det var verdt å både fortelle historien og å inkludere seg selv i den.

Siste episode i serien kommer ut tirsdag 9. november og skiller seg litt ut fra de andre. Den er også personlig for programlederen, da den skildrer historien til hans egen morfar, som var jagerflypilot under andre verdenskrig og som ble skutt ned over Stillehavet.

– Det er en fortelling jeg lenge har hatt lyst til å dele, og nå fikk jeg plutselig muligheten til å gjøre det. Morfar var Norges eneste soldat i krigen mot Japan. Jeg har alltid vært fascinert av kontrasten mellom den veldig snille mannen han var og det at han hadde aktivt deltatt i krigshandlinger, sier Rønneberg.

Podkastsatsning

De siste årene har Aftenposten satset i stor grad på journalistikk på lydformat, noe Rønneberg er svært fornøyd med. Han var selv programleder i Forklart i en periode og trivdes godt i den rollen.

– Jeg syns det er kjempegøy med podkast. Det er veldig kult å jobbe i team med folk som kan helt andre ting enn meg. Jeg blir imponert over produsentene jeg samarbeider med, og deres evne til å ta råmaterialet jeg leverer og få det til å bli en helhet med lyd og klipping, sier han og legger til at han sender en spesiell takk til produsentene Nikoline Mevassvik Haugen og Peter Daatland, som han laget «Jeg var der» sammen med.

Rønneberg tror at lydeffekter i stor grad er med på å skape en stemning som kan påvirke lytterens følelser, noe han mener skiller podkastformatet fra skriftlig journalistikk.

– En enkel basslinje eller en tone i bakgrunnen kan forsterke en følelse vi ønsker å få frem i historien vi forteller. Det er en sterk måte å formidle på, spesielt når folk får det direkte inn i øret, sier han.

LES OGSÅ:

Spurte leserne om råd: Fylte A-magasinet med klimasaker