Spurte leserne om råd: Fylte A-magasinet med klimasaker

I forbindelse med at verden gjorde seg klar til klimatoppmøte i Glasgow ønsket Aftenpostens A-magasin å gi lesere sine noe spesielt:

Forrige fredags magasin «Klimaks» ble derfor en 92-siders spesial, der alle sakene har klima som fellestema.

– Vi lager jevnlig slike spesialer fordi vi opplever at dette både gir oss mulighet å gå i dybden og levere noe mer til leserne våre, skriver redaktør i A-magasinet Lillian Vambheim til Journalisten.

– Det skaper ny kunnskap og engasjement i redaksjonen når vi jobber sammen, der målet er å overraske og lage noe litt annerledes til brukerne våre digitalt og på print.

Klimajournalistikk i vinden

Vambheim har i det siste merket et økende engasjement for klima- og miljøsaker blant leserne deres fra hele landet.

Tidligere i høst publiserte Aftenposten en sak om grønnvasking som fikk stor respons.

De benyttet anledningen til å varsle leserne om klimaspesialen. De ba om innspill på saker leserne ikke forstår, og om hva som er interessert å lære mer om i feltet.

– Responsen har vært overveldende. Vi har fått tips som kan fylle flere spesialer, skriver hun.

Da journalisten i forrige måned var innom klimaredaksjonen i NRK, nevnte klimajournalisten Hallvard Norum at klimajournalistikk har en tendens til å sette fokus på såkalte dystopiske klimasaker.

Vambheim er enig i at mye av nyhetsjournalistikken er problemfokusert om utfordringer verden står ovenfor akkurat nå.

– Men for oss som jobber med lengre løp, handler featurejournalistikk om å gå i dybden og gi noe nytt og annerledes, som skiller seg fra nyhetsstrømmen, skriver hun.

Utfordrende tema

På laget har redaksjonen journalist Kjersti Nipen, som er utdannet innen bærekraft. Ifølge Vambheim har Aftenposten et mål om å få flere med klimakunnskap som spesialfelt.

LES OGSÅ:

Klima må inn i alle redaksjoner

I forkant av klimautgaven samlet hun kompetanse på tvers av redaksjonene i Aftenposten gjennom idemøter og grundige diskusjoner. Til klimautgaven landet journalistene på et alternativ til all dystopien, og skrev i stedet en «best case-senario» om hvordan en grønnere verden kan bli mot år 2050.

En utfordring redaksjonen møtte på var å konkretisere klimaproblematikken.

– Klimasaker handler ofte om langt frem i tid, abstrakte størrelser og kompliserte sammenhenger. Vi har forsøkt å synliggjøre de store, strukturelle samfunnsendringene som vil kreves med helt konkrete eksempler, skriver Vambheim.

Hun skriver videre at det også er en del utfordringer knyttet til næringsvirksomhet som kan bidra med løsninger.

– Mye er fortsatt på planleggingsstadiet. Både med tanke på tekstreklame, og med tanke på realismen i prosjektene.

LES OGSÅ:

Slik jobber NRKs klimaredaksjon: – Krisen begynner å bli mer konkret i folks liv