Omstillingssjef tar sluttpakke

Barland har solid erfaring med nedbemanning i både Dagbladet, Stavanger Aftenblad og Aftenposten. I sin periode som sjefredaktør og administrerende direktør i Aftenbladet (2000-2002) ledet han prosesser som førte til styrevedtak om å kutte staben med en fjerdedel.

Som administrasjonssjef i Aftenpostens redaksjon har Barland blant annet jobbet med omstillingsprosjekter.

– Jeg har ikke vært mer involvert enn mange andre ledere angående sluttpakkene i Aftenposten. Jeg har blant annet vært med på å utrede nye arbeidsformer som gjør at man kan klare seg med færre i redaksjonen, men samtidig beholde den journalistiske kvaliteten, forteller han.

Får ett års lønn

Barlands utredninger har tydeligvis ikke bidratt til å overflødiggjøre hans egen stilling helt. Ledelsen har innvilget Barlands søknad om sluttpakke, men har avtalt at han fortsetter i jobben fram til neste sommer.

– Jeg får samme type sluttpakke som alle andre. Til sommeren har jeg vært i Aftenposten i fire år og får dermed én årslønn med meg.

Barland ønsker å gå løs på et doktorgradsprogram ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo, til neste høst. Opptaket blir først avklart til våren.

Modnet over tid

– Var det en tøff avgjørelse å bestemme seg for å slutte i Aftenposten?

– Jeg vil heller si at den har modnet over lang tid. Jeg har jobbet i akademiske stillinger tidligere og likte det veldig godt. Samtidig har jeg vært engasjert i mediesaker ved siden av jobben. Nå fikk jeg muligheten til et knallgodt studiestipend, i form av sluttpakke. Jeg skulle gjerne jobbet videre i Aftenposten, men det er ikke ofte man får muligheten til slikt. Så får jeg håpe at det er bruk for denne utdanningen når jeg er ferdig.

Kutt på kutt

Barland kom til Aftenbladet fra stillingen som prosjektdirektør i Dagbladet i januar 2000. Han ble møtt med sterke krav til økonomiske innsparinger.

I løpet av den forrige lavkonjunkturen vedtok styret i Aftenbladet på Barlands forslag å kutte over 100 årsverk gjennom tre runder. Dette innebar at ledelsen reduserte staben med en fjerdedel på tre år.

Etter at han sluttet i Aftenbladet i 2002 tok Barland en master ved universitetet USIU i Nairobi i Kenya. Seinere underviste han i journalistikk ved universitetet i Addis Abeba i Etiopia. I 2005 fikk Barland et års engasjement som konsulent i Aftenposten, med oppgave å omstille redaksjonen. Det førte til fast ansettelse som administrasjonssjef.

Skjer raskere nå

– På bakgrunn av dine tidligere erfaringer med nedbemanninger, hvilke tanker gjør du deg denne gangen?

– Det som er annerledes i forhold til 2001-02, er at endringene skjer enda raskere. En utvikling som tidligere kunne ta et år, skjer nå fra et kvartal til det neste. Det er grusomt når man står midt oppe i slike nedgangstider. Denne gangen er problemene en refleks av finanskrisen, og spørsmålet er i hvilken grad de slår inn i realøkonomien. Et optismistisk poeng oppe i det hele, er at de gode mediehusene tidligere har bevist at de har stor evne til å omstille seg og gjennomføre fornuftig produktutvikling.

Ikke protestoppsigelse

– Som sjefredaktør i Stavanger Aftenblad uttalte du at eierne var for grådige. Slutter du nå i protest mot grådige eiere?

– Overhodet ikke. Jeg uttalte dette fordi nedbemanningen den gang skjedde samtidig med utbetaling av ekstraordinært utbytte til eierne. Det er usedvanlig dyktige folk der jeg nå jobber, og jeg har lært mye. Grunnen til at jeg slutter er at jeg lenge har hatt lyst til å gjøre noe akademisk.

– Er nedbemanningene i Aftenposten helt nødvendige?

– Ja. Det er helt korrekt å gjøre det man gjør nå. De som leder omstillingene gjør en svært god jobb. Men det er selvsagt ubehag knyttet til prosessen, og det er vanskelige valg som må gjøres.