Bjørgulv Braanen på dagens opplagspresentasjon. Klassekampen er nå større enn Vårt Land og Dagsavisen på papir, og Dagsavisen i netto opplag. Foto: Martin Huseby Jensen

Klassekampen større enn Dagsavisen. Ikke rart Bjørgulv Braanen smiler lurt

Aftenposten Junior økte aller mest i fjor. VG mest tilbake.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over åtte år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Aftenposten Junior troner øverst på tabellen over opplagsvinnerne i rent antall for fjoråret. Barneavisen oppnådde en vekst på 3.229 eksemplarer fra 2014 til fjoråret. Aftenpostens avis for de minste har nå et netto opplag på 25.046 eksemplarer. I prosent vokser junior-avisen tredje best med 14,8 prosent.

Av de ordinære avisene er det Klassekampen som er årets soleklare opplagsvinner målt i antall. Avisen vokste med 12 prosent og oppnådde et netto opplag på 21.648 eksemplarer i fjor, opp 2.395 eksemplarer fra 2014. Dermed har avisa passert Dagsavisen (20.497) i opplag.

Også i prosent utmerker Klassekampen seg med en vekst på 12,44 prosent. Det er fjerde beste vekst i prosent i landet (se tabeller lenger ned).

– Vi har aldri hatt så høy vekst som i år, det er rekordvekst.

TALLFAKTA

• Seks av ti leser nå aviser på nett, mens 53 prosent leser avisene på papir. Avisenes mobilutgaver leses av 39 prosent.

• Papiravisene gikk tilbake 8,9 prosent fra 2014 til 2015. Nettavisene lå stabilt (pluss 0,5 prosent), mens lesing på mobil økte med 9,9 prosent.

• MBLs medlemsaviser hadde i 2015 et totalopplag på 1,9 millioner eksemplar.

• Mens totalopplaget sank med 5,2 prosent, sank papiropplaget med 8,5 prosent.

• VG og Dagbladet går mest tilbake med en opplagsnedgang på rundt 20 prosent.

• Av 18 avisene med opplagsfremgang, økte Klassekampen mest med 2.400 eksemplarer, en økning på 12,4 prosent.

• Magasinenes opplag falt med 6,2 prosent i fjor. Lesertallet gikk tilbake 8,4 prosent fra 2014 til 2015.

• Noen magasiner, deriblant Hjemmet og Vi Menn, økte antall utgivelser i fjor. Derfor gikk det totale forbruket av magasiner kun ned med 1 prosent sammenlignet med 2014.

Det sier Bjørgulv Braanen til Journalisten.no en knapp time før tallene presenteres tirsdag morgen.

Under opplagspresentasjonen til MBL er Braanen blant redaktørene som hyppigst må ta pause for å gjøre intervjuer med medier. Til Journalisten forklarer han blant annet satsing og innovasjon på papir som en del av suksessen.

– Vi har lansert fredagsseksjon, featureseksjon og økt med nye sider på økonomi og arbeidsliv. Leserne merker at vi utvikler papirproduktet, sier Braanen.

Antallet journalister i avisen har økt med 15 fra 25 til 40 på fem år. Braanen sier avisen ikke har eiere som krever utbytte, og avisen har et lønnssystem der heller ikke lederne har store lønninger.

– Er det gode tider i Klassekampen, der journalister får gjennomføre ideer, som la oss si en reportasjetur til USA?

– Ja, det er klart det er det. Og det øker kvaliteten.

Til tross for at Klassekampen har en klar papirstrategi sier redaktøren at mediehuset også utvikler seg digitalt. I fjor fortalte Journalisten at Klassekampen gjør seg klar til å trykke på digitalknappen.

– Det er uro under himmlen. Vi er forberedt på et sammenbrudd i papirverdenen, sier Braanen i dag.

Her ser du Journalistens grafikk over opplag og lesning landet rundt

Sprik i finanspressen

Bak Klassekampen følger en annen avis med klar papirstrategi. Finansavisen kunne i fjor legge 971 eksemplarer til nettoopplaget, og har nå 23.902 eksemplarer i opplag. Veksten er på 4 prosent. På papir har avisen en beskjeden nedgang på 261 eksemplarer. Eier og ansvarlig redaktør Trygve Hegnar har følgende kommentar:

«Jeg er stolt og glad over at vi har økt opplaget selv med en prisøkning. Det skyldes nok at behovet for informasjon om finans og økonomi er økende, og at god informasjon er enda viktigere i dårlige tider. Den nisjen lever vi godt i. Dessuten, om jeg tør si det: Det er nok mange som vil lese redaktørens kommentar hver dag,» skriver Hegnar i en e-post.

Se alle opplagstallene og endring i antall og prosent i tabell nederst i saken!

Trygve Hegnar kledelig ubskjeden i møte med
gode opplagstall tirsdag.
Foto: Martin Huseby Jensen
 

Konkurrenten Dagens Næringsliv ligger i motsatt ende av skalaen. Den rosa næringslivsavisen faller tredje mest i antall, ned 5.008 netto totaleksemplarer fra 79.637 i 2014 til 74.629 eksemplarer i fjor. Det er et fall på 6,3 prosent.

LES: Norske medier publiserte 1.400 saker om rumper i fjor

– Jeg ønsker så høyt opplag som mulig. Fallet henger sammen med flere ting. Vi har færre abonnenter på papir, samt at noen bulkavtaler som SAS og flere hoteller er falt bort. I fremtiden Vil nok er mer og mer av butikken vår bestå av å selge digitale abonnement. Der vokser vi, så jeg håper vi ikke skal se så store fall neste år, sier konsernsjef Gunnar Bjørkavåg i NHST Media Group til Journalisten. Han er også styreleder i Dagens Næringsliv.

Styrelederen sier at siden bulkavtalene er priset annerledes enn ordinære abonnement, holder opplagsinntektene seg stabile.

– Det som har vært surt er annonsefallet. Og så selges det færre aviser i løssalg. Det inntektsfallet merker vi mer til enn bulk.

VG ned 25.000

Helt i bunn ligger to Schibsted-aviser som allerede under presentasjonen til mediekonsernet presenterte opplagstallene ved utgangen av fjoråret. Tirsdag er det imidlertid klart at VG og Aftenposten er de to avisene i Norge med størst opplagsfall. VG er ned 25.472 eksemplarer til 112.716 eksemplarer og Aftenposten faller 9.890 eksemplarer til 211.769 eksemplarer.

Netto opplagstall er en samlekategori for netto løssalg, papir- og digital-opplag. Netto-tallet justeres slik at for eksempel en komplettabonnent som har både Aftenposten på papir og digitalt teller som én i hver av de to sistnevnte kategoriene, men samlet kun som én i netto-tallet. Tilsvarende teller for eksempel en lørdagsabonnent på Dagens Næringsliv som 1/6 i netto-opplaget.

Merk at VG og 38 andre aviser ikke rapporterer digitalopplag. VG gjorde i likhet med Dagbladet heller ikke det for 2014, men sistnevnte har for 2015 rapportert et digitalopplag på 14.582 eksemplarer.

Største vinnere i antall

AvisNetto opplag 2015Netto opplag 2014Endring netto opplag
Aftenposten Junior25.04621.8173.229
Klassekampen21.64819.2532.395
Finansavisen23.90222.931971
Sandnesposten4.6503.999651
Grimstad Adressetidende6.3816.013368

Største tapere i antall

AvisNetto opplag 2015Netto opplag 2014Endring netto opplag
VG112.716138.188-25.472
Aftenposten, morgen211.769221.659-9.890
Dagens Næringsliv74.62979.637-5.008
Bergens Tidende70.22073.640-3.420
Stavanger Aftenblad55.41258.544-3.132

Målt i prosent tegner noe av det samme bildet seg, men naturlig nok med enkelte unntak. Den prosentmessige vinneren for fjoråret er Lyngdals Avis med en netto opplagsvekst på 27,21 prosent fra 2014 til i fjor. Avisens nettoopplag endte på 1.370 eksemplarer.

Sandnesposten la på seg 16,28 prosent til et opplag på 4.650 eksemplarer i fjor.

Største vinnere i prosent

AvisNetto opplag 2015Netto opplag 2014Prosentendring
Lyngdals Avis1.3701.07727,21%
Sandnesposten4.6503.99916,28%
Aftenposten Junior25.04621.81714,8%
Klassekampen21.64819.25312,44%
Vennesla Tidende3.1222.9167,06%

Største tapere i prosent

AvisNetto opplag 2015Netto opplag 2014Prosentendring
VG112.716138.188-18,43%
Lokalavisa Trysil Engerdal2.2222.693-17,49%
Askøyværingen3.6384.313-15,65%
Dagens Perspektiv/Ukeavisen Ledelse4.5105.307-15,02%
Lofot-Tidende3.0673.604-14,9%

Dagbladet ned til 6.plass

Når det gjelder det rene papiropplaget er Dagbladet som utmerker seg med et fall fra å være tredje største papiravis i 2014 til å være sjette største papiravis i fjor. Bak VG var det Dagbladet som med 16.715 mistet flest papireksemplarer fra 2014 til fjoråret. Bergens Tidende og Adresseavisen, som nå har smettet foran Dagbladet, falt med henholdsvis 11.457 og 3.546 papireksemplarer.

– Vi bryr oss ikke om sånt lengre. Lesertallene er viktigst. Utviklingen vår ser bra ut, den er stabil, sier Dagbladets sjefredaktør John Arne Markussen på vei inn til presentasjonen.

Dagens Næringsliv må også notere et kraftig fall på papir, ned 12.947 eksemplarer.

På søndag opplever VG et dramatisk fall på 25,59 prosent, ned 34.850 papireksemplarer til 101.317 eksemplarer ved utgangen av året.

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

Digitalvekst

For det digitale opplaget er Aftenposten den største med 202.111 digitale eksemplarer, en reduksjon på 6.746 digitale eksemplarer fra 2014.

Også aviser som Tønsbergs Blad, Drammens Tidende og Haugesunds Avis mister mellom 2.000 og 2.500 digitale eksemplarer hver.

På den positive siden noterer Morgenbladet seg med en vekst i digitalopplaget på 24.401 eksemplarer. Romerikes Blad, Oppland Arbeiderblad, Telemarksavisa, Varden, Avisa Nordland og Fredriksstad Blad vokser også alle med 14.900 digitale eksemplarer eller mer.

John Arne Markussen i Dagbladet tar papirfall
med fatning. Foto: Martin Huseby Jensen

Powered by Labrador CMS