Journalistene i Aftenposten inviterte denne uken Schibsted-styreleder Ole Jacob Sunde til å svare på spørsmål etter redaksjonsklubbens årsmøte. Der ble han grillet om alt fra dobbeltrolle til journalistenes lønnsnivå.
Kritiserte dobbeltrolle
I Dagens Næringsliv kritiserte tillitsvalgt Finn Våga i Media Norge-eide Stavanger Aftenblad i forrige uke Sundes dobbeltrolle som styreleder i både Schibsted og hos eieren Stiftelsen Tinius.
– Det er et tankekors, og det gir grunn til bekymring at vi har en styreleder som også er leder av Tinius-stiftelsen. Det er en dobbeltrolle som gjør det vanskelig å se den publisistiske fanen, fordi Sunde som styreleder også skal ivareta de økonomiske hensynene, sa Våga til avisen.
På møtet med Aftenpostens journalister svarte Sunde på kritikken.
– Sammenfallende formål
– Det jeg legger i en dobbeltrolle er at det ligger en eller annen interessekonflikt. En interessekonflikt oppstår dersom det er forskjellige formål eller hvis man har en egeninteresse. Og jeg kan ikke se at det skjer i den sammenhengen her, sa Sunde, og fortsatte:
– Stiftelsen har en formålsparagraf der man skal ivareta både de publisistiske og økonomiske interessene. Det er et sammenfallende formål med stiftelsen som det er med Schibsted. Dermed skulle det ikke være noen interessekonflikt ved å ha de to rollene. At man tvert imot har en representant for den største eieren i styret i Schibsted må være positivt, og ikke negativt.
– Lei meg
Men uttalelsen fikk ikke Aftenposten-journalist Sturle Scholz Nærø til å slå seg til ro. Han ga i 2005 ut memoaren «Tinius» om avdøde hovedeier Tinius Nagell-Erichsen. Nærø uttrykte at han ikke liker at det snakkes mer om penger enn publisistiske verdier, og han fikk applaus fra kollegene for sitt innlegg:
– Tinius og jeg laget en bok hvor vi gikk i detalj gjennom hvordan stiftelsen kom til og hva som var hans hovedformål. Jeg må få si at jeg blir lei meg på din forgjengers vegne. Hele hans overordnede tanke er fullstendig borte fordi det eneste vi hører noe om er at det er pengene som gjelder, sa Nærø.
I formålet til stiftelsen heter det blant annet at Schibsted skal drives etter «de redaksjonelle og forretningsmessige hovedlinjer som ble lagt til grunn ved opprettelsen av konsernet», samt at utgivelsene skal «tilstrebe kvalitet og troverdighet» og «forsvare verdier som trosfrihet, toleranse, menneskerettigheter og demokratiske prinsipper». Men det står også at den skal jobbe for «en langsiktig, sunn økonomisk utvikling av konsernet.»
– Forholdt seg ikke til endring
Sunde fulgte opp angrepet på dobbeltrollen med et hjertesukk:
– Det var lettere å være styreleder, som Tinius var, i 80- og 90-årene enn det har vært det siste tiåret. Den gang var inntektene mer forutsigbare. Det var selvfølgelig oppgang og nedgang med konjunkturer, men det var ikke den voldsomme teknologiske utviklingen.
– Det er krevende å finne gode løsninger på problemet – nemlig at inntektsgrunnlaget forsvinner fra avisen. Tinius ville ikke forholde seg til denne endringen. Men det må jeg, og det må vi alle, sa Sunde.
Ingen lønnssvar
Nærø reiste samtidig spørsmål om Schibsted vil stille opp for Aftenposten dersom det seiler opp en ny finanskrise. Han spurte også om det kan bli aktuelt med lønnskutt for journalistene i en slik situasjon.
Sunde svarte med å forsikre om at konsernet alltid vil stille opp for «Tanta» i regnværsdager, men avviste å åpne lønnsforhandlingene med de rundt 40 fremmøtte klubbmedlemmene der og da.
Kontroversiell uttalelse
Et annet punkt Sunde ble utfordret på var uttalelsen i Aftenposten i august om at enhver virksomhet også må tenke på hva som er best for konsernet i helhet. På spørsmål om avisen er et mål eller et middel svarte han den gang:
– Avis er en viktig del, et sentralt satsingsområde. Men i stedet for at du skal vinkle spørsmålet på hva som er best for Aftenposten, så må du vinkle det ut fra hva som er best for Schibsted, sa Sunde til avisen den gang.
Dagens Næringsliv skrev senere at både tillitsvalgte og redaktører i Media Norge reagerte negativt på signalene fra styrelederen.
– Nye informasjonstjenester
På mandag utdypet Sunde hva han mente med uttalelsen:
– Denne uttalelsen er tatt helt ut av sin sammenheng og jeg skjønner godt at mange reagerer slik det blir fremstilt. La det være helt klart at hverken Aftenposten eller andre aviser er et middel, men en viktig og helt sentral del av vårt virke. Intervjuet dreiet seg her om den styrke konsernet har gjennom høy trafikk på nettavisene og tjenestene. Hvis vi bruker den trafikken til noe blir posisjonen vår sterkere til sammen. Vi må prøve å bruke denne trafikken til å føde nye, gode informasjonstjenester, både redaksjonelle og andre. Det var i den sammenheng at jeg prøvde å svare på spørsmålet. Aftenposten blir ikke en dårligere avis om trafikken fra nettsidene støtter nye tjenester, men det vil gjøre Schibsted sterkere, sa Sunde.
Farlig vei?
Og med det ble fokus flyttet over på Schibsteds nye forretningsområder, som den svenske låneformidleren Lendo hvor Schibsted tok kontrollen tidligere i år. Sunde ble spurt om ikke det er en farlig vei å begi seg inn på markedsføring av egne produkter på egne publisistiske plattformer.
– Jo, det er en vanskelig avveining så her må vi tenke oss nøye om. For å trekke en grense: Hvis Schibsted skulle promotere ett bestemt produkt fra en bestemt leverandør tråkker man langt over grensen.
– Men når du trekker fram låneformidling må jeg oppklare litt. Det er å etablere et informasjonstorg. Lendo er ikke så veldig forskjellig fra rubrikkannonser på nett. Det man forsøker å gjøre er å gi forbrukerne en mulighet til å finne fram til gode tjenester. Man representerer ikke en bestemt bank, og man gir ingen anbefaling om å bruke én bank. Men man gir bedre informasjon om lån, sa Sunde.
– Intet tredje bein
I forrige uke varslet Schibsted at selskapet skal bli størst i verden på nettrubrikk i løpet av de neste tre til fire årene. Samtidig utvikles også nye tjenester som skal få nyte godt av flere av Schibsted-nettstedenes høye trafikk.
– Vi har ikke definert det som et tredje bein ennå. Men Lendo er en av flere informasjonstjenester som vi jobber med, sier Sunde til Journalisten.
Han vil ikke bekrefte om det svenske lånenettstedet kommer til Norge, men viser til at boliglån-nettstedet penger.no allerede er lansert her i landet.
