Denne artikkelen er over ett år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.
Annonse
Lørdag kveld ble den prestisjetunge Skup-prisen delt ut under en festmiddag i Tønsberg.
For andre året på rad går Skup-prisen til Aftenposten. I år var det A-magasinet-redaksjonen som stakk av med seieren for artikkelserien «Barna Norge svikter». Bak vinnerbidraget står Annemarte Moland, Ingunn Røren, Fredrik Thoresen, Jørgen Arnor G. Lom og Trond J. Strøm.
Hvor mange alvorlig psykisk syke barn er under barnevernets omsorg? Hva lider de
av, og får de den helsehjelpen de trenger? Dette var utgangspunktet for Aftenpostens artikkelserie.
200 innsynsbegjæringer
I over ett år har Aftenposten-journalistene lært seg offentlige datasystemer, sendt over 200
innsynsbegjæringer, bygd fire omfattende datasett og krysset opplysningene i dem,
for å skaffe den kunnskapen myndighetene manglet.
– Jeg har lest mange av metoderapportene til årets Skup, og det har mildt sagt vært sterk konkurranse. Nå er jeg veldig glad og overrasket, sier Jørgen Arnor G. Lom til Journalisten like etter at han har tatt imot prisen.
Han forteller at det har vært ekstra gøy å jobbe med denne saken fordi den har hatt stor betydning for foreldre og barn som gjerne ikke har de sterkeste talspersonene fra før av.
– At vi har fått muligheten til å lage noe med det gjennomslaget som denne saken har hatt, har gjort det meningsfullt å gå på jobb hver dag, utdyper Lom.
I prosjektet har Aftenposten skrevet 58 saker. Sakene har avslørt at 261 barn i barnevernet har endt opp som kasteballer og blitt sendt fra institusjon til institusjon, oppsummerer NTB.
Som en konsekvens av journalistikken er Helsetilsynet pålagt å granske alle dødsfall i barnevernet de fem siste årene.
Annonse
– Veldig stas
I tillegg til hovedprisen ble det delt ut tre Skup-diplomer.
Den første diplomen gikk til Klassekampen for «Prisen for fri frakt». I serien har Klassekampen undersøkt arbeidsforholdene til dem som
leverer pakker hjem til deg.
– Klassekampens journalistikk har fått konsekvenser, slo juryleder Lars Helle fast, og viste til at en rekke personer har fått tilbud om fast jobb etter avisen publiseringer.
– Vi er veldig glad, det er veldig stas, og vi vil rette en en stort takk til Klassekampen for å ha gitt oss tid til å jobbe så grundig med dette prosjektet, sier Anna Kroken til Journalisten.
– Og takk til sjåførene som har stilt opp. Dette er en seier for journalistikk basert på å snakke med folk man ofte ikke hører mye fra, legger Aina Helgheim til.
«VGs saker om PST-sjefens våpen handler om hva som skjedde da en ansatt på gulvet nektet å gjøre
en tjeneste for den øverste lederen i politidistriktet.»
Slik beskriver VG selv arbeidet. Videre heter det:
«Vi avslørte at en av Norges mektigste politisjefer
hadde begått et lovbrudd. Og vi avslørte hva som skjedde etterpå - da forelegget var betalt og saken
avgjort.»
– Et innsynspuslespill, fastslo juryleder Helle.
– Vi er utrolit glad og veldig stolte av dette prosjektet vi har gjennomført sammen. Det har ikke bare vært lett, og i perioder har vi ikke sett enden. Men vi fortsatte, sier Mona Grivi Norman.
– Motstanden gjorde bare at vi ble mer gira, legger VG-kollega Ola Haram til.
Her avslørte NRK-redaksjonene flere
kritikkverdige forhold i Forsvarets håndtering av varsler og varslere. Varslinger som omhandlet blant
annet seksuell trakassering, vold og rus.
– Imponerede arbeidsmetodikk, sa Helle.
– Jeg er utrolig stolt og glad. Det er stas at et langtidsarbeid som dette blir anerkjent og satt pris på, sier NRKs Marit Higraff til Journalisten.