Massivt informasjonskrav døgnet rundt

Da 26 år gam­le Fai­za Ash­raf ble bort­ført for litt over ett år si­den, opplevde kri­mi­nal­sjef Nina Bjør­lo et informasjonssug uten sidestykke.

Publisert Sist oppdatert

Ald­ri har kri­mi­nal­sjef Nina Bjør­lo opp­levd spe­ku­la­sjo­ner og informasjonssug på lin­je med det me­di­ene pre­ster­te et­ter at 26 år gam­le Fai­za Ash­raf ble bort­ført for litt over ett år si­den. Hun sier til Jour­na­lis­ten at det er på det rene at det var in­for­ma­sjon som ble lek­ket ut av po­li­ti­hu­set. Hvor­dan det­te skjed­de, vet hun ikke og øns­ker hel­ler å ikke spe­ku­le­rer i det. Hun for­tel­ler at det var vik­tig å ha en me­die­kon­takt, og i bort­fø­rings­sa­ken var det na­tur­lig at det var Bjør­lo som tok an­sva­ret.

– Vi opp­lev­de lek­ka­sjer også et­ter at jeg kom inn i bil­det. Det var ikke noe skil­let før og et­ter meg, sier krim­sje­fen.

Strøm

Po­li­ti­et er av­hen­gig av me­di­ene, men lek­ka­sjer er det ikke av­hen­gig av, sier Bjør­lo. Hun for­tel­ler at som kri­mi­nal­sjef og et­ter­forsk­nin­gen er det sna­re­re vik­ti­ge­re å hol­de kon­troll på in­for­ma­sjo­nen. Der­for had­de hun også en stra­te­gi, men det tryk­ket me­di­ene kom med, var hun ikke for­be­redt på.

– Det var mas­sivt fra alle ty­per me­di­er. Nes­ten hele døg­net kom det krav fra me­di­ene om mer in­for­ma­sjon. Men døg­net har bare 24 ti­mer og had­de jour­na­lis­te­ne hatt mu­lig­het til å nå meg på kvel­den og nat­ten, vil­le de ha gjort det.

Bjør­lo for­kla­rer at det strøm­met inn spørs­mål per sms og på mail, og svar­te hun ikke, fikk spe­ku­la­sjo­ne­ne bein å gå på.

–Det ska­per en stem­ning blant jour­na­lis­te­ne. Når jeg gjør meg til­gjen­ge­lig på mo­bil bi­drar det til at jeg ska­per en for­vent­ning blant dem. Får de ikke tak i meg for­ven­ter de at det skjer noe i sa­ken der og da si­den jeg ikke sva­rer. At mo­bil­num­me­ret mit er til­gjen­ge­lig er bra. Det hand­ler om til­lit, og jeg sva­rer på så godt jeg kan, både i tide og uti­de. At det kan ska­pe en for­vent­ning når de ikke får tak på meg, er fullt mu­lig i en slik si­tua­sjon.

Vers­te

I sitt es­say gjen­gir Ash­raf at Bjør­lo for­tel­ler at me­die­nes opp­tre­den un­der sa­ken var den vers­te hun har opp­levd. Sær­lig opp­lev­de hun spe­ku­la­sjo­ne­ne i me­di­ene, og for­vent­nin­ge­ne til at hun som me­die­kon­takt skul­le ha svar på dis­se som tøf­fe.

– Der jeg ikke had­de svar opp­sto det spe­ku­la­sjo­ner og me­di­ene ut­før­te egne un­der­sø­kel­se. Vi sto i en si­tua­sjon hvor vi hå­pet på å fin­ne Fai­za i live. Hver min­ste lil­le de­talj var vik­tig, sier hun og for­tel­ler at hun ald­ri før har opp­levd et til­sva­ren­de trykk av spe­ku­la­sjo­ner og teo­ri­er i me­di­ene.

– Når du sier hver de­talj er vik­tig. Hvor­dan har det seg at me­di­ene gang på gang vi­ser til busstop­pet som åsted for bort­fø­rin­gen, også et­ter at dere har for­mid­let at det ikke er det?

– Det for­står jeg ikke. Jeg for­søk­te fle­re gan­ger å for­kla­re jour­na­lis­te­ne at det ikke var åste­det. At hun var på vei dit kan ha spilt inn, men hun kom seg ald­ri dit. Jeg har spurt meg selv man­ge gan­ger hvor­for me­di­ene var så fo­ku­ser­te på buss­lom­men.

In­for­ma­sjons­flyt

At Nett­avi­sen i en ar­tik­kel 11. feb­ruar vi­ser til at fa­mi­li­en er blant de mis­tenk­te, selv om Bjør­lo har for­mid­let an­net – er blant type spe­ku­la­sjo­ner i me­di­ene. Bjør­lo øns­ker ikke å selv spe­ku­le­rer i hvor­dan Nett­avi­sen kan ha kom­met til det­te, men som hun sier, det kan være de satt med in­for­ma­sjon po­li­ti­et ikke had­de. Krim­sje­fen un­der­stre­ker at hun len­ge for­mid­let at po­li­ti­et gikk bredt ut i sin et­ter­forsk­ning, og at det­te kan­skje har blitt hen­gen­de ved.

– Det vik­tig­ste er å sik­re at de på­rø­ren­de får den rik­ti­ge in­for­ma­sjo­nen, og så må de fin­ne seg i at det kan være ny­an­ser i in­for­ma­sjo­nen som går ut i me­di­ene.

Men det er for­skjell på jour­na­lis­te­nes evne til å gjen­gi in­for­ma­sjon. Sær­lig opp­tatt er Bjør­lo av jour­na­lis­te­nes ev­ner til å gjen­gi rik­ti­ge ter­mi­no­lo­gi­er. Som å vite for­skjel­len på mis­tenkt, sik­tet og til­talt.

– Jeg ser det på spørs­måls­stil­lin­gen. Men po­li­ti­språ­ket er et eget språk. Der mer­ker jeg det er sto­re for­skjel­ler på kunn­ska­pe­ne. Det­te er vik­tig å kun­ne for gjen­gi­vel­se av sa­ken, å vite hva ved­kom­men­de snak­ker om.

Fle­re ka­na­ler

Et an­net ele­ment rundt det sto­re me­die­tryk­ket var meng­den jour­na­lis­ter.

Er det noen me­di­er som du opp­le­ver mer uvør­ne med in­for­ma­sjo­nen enn and­re?

– Det var på et tids­punkt jeg lur­te på hvem jeg snak­ket med nå. Jeg tenk­te at «jeg har jo ak­ku­rat snak­ket med dere». Det tok litt tid før jeg fikk over­sikt, sier Bjør­lo og bru­ker VG som eks­em­pel og vi­ser til at de har avis-, nett- og tv-jour­na­lis­ter som alle skal ha et in­ter­vju.

Der­for me­ner hun det er vik­tig å be­nyt­te seg av pres­se­mel­din­ger. For da kom­mer in­for­ma­sjo­nen sam­ti­dig ut til alle, selv om ikke det skjed­de hele ti­den.

Bjør­lo for­tel­ler at det sym­bio­tis­ke for­hol­det mel­lom me­di­ene og po­li­ti­et ble ty­de­lig un­der et­ter­forsk­nin­gen.

– En­ga­sje­men­tet i me­di­ene bi­dro til at vi fikk inn in­for­ma­sjon gjen­nom vår tips­te­le­fon. Der hjalp me­di­ene vel­dig for in­for­ma­sjo­nen vi fikk inn før­te til at vi kun­ne på­gri­pe den and­re til­tal­te. n

Powered by Labrador CMS