Massivt informasjonskrav døgnet rundt
Da 26 år gamle Faiza Ashraf ble bortført for litt over ett år siden, opplevde kriminalsjef Nina Bjørlo et informasjonssug uten sidestykke.
Aldri har kriminalsjef Nina Bjørlo opplevd spekulasjoner og informasjonssug på linje med det mediene presterte etter at 26 år gamle Faiza Ashraf ble bortført for litt over ett år siden. Hun sier til Journalisten at det er på det rene at det var informasjon som ble lekket ut av politihuset. Hvordan dette skjedde, vet hun ikke og ønsker heller å ikke spekulerer i det. Hun forteller at det var viktig å ha en mediekontakt, og i bortføringssaken var det naturlig at det var Bjørlo som tok ansvaret.
– Vi opplevde lekkasjer også etter at jeg kom inn i bildet. Det var ikke noe skillet før og etter meg, sier krimsjefen.
Strøm
Politiet er avhengig av mediene, men lekkasjer er det ikke avhengig av, sier Bjørlo. Hun forteller at som kriminalsjef og etterforskningen er det snarere viktigere å holde kontroll på informasjonen. Derfor hadde hun også en strategi, men det trykket mediene kom med, var hun ikke forberedt på.
– Det var massivt fra alle typer medier. Nesten hele døgnet kom det krav fra mediene om mer informasjon. Men døgnet har bare 24 timer og hadde journalistene hatt mulighet til å nå meg på kvelden og natten, ville de ha gjort det.
Bjørlo forklarer at det strømmet inn spørsmål per sms og på mail, og svarte hun ikke, fikk spekulasjonene bein å gå på.
–Det skaper en stemning blant journalistene. Når jeg gjør meg tilgjengelig på mobil bidrar det til at jeg skaper en forventning blant dem. Får de ikke tak i meg forventer de at det skjer noe i saken der og da siden jeg ikke svarer. At mobilnummeret mit er tilgjengelig er bra. Det handler om tillit, og jeg svarer på så godt jeg kan, både i tide og utide. At det kan skape en forventning når de ikke får tak på meg, er fullt mulig i en slik situasjon.
Verste
I sitt essay gjengir Ashraf at Bjørlo forteller at medienes opptreden under saken var den verste hun har opplevd. Særlig opplevde hun spekulasjonene i mediene, og forventningene til at hun som mediekontakt skulle ha svar på disse som tøffe.
– Der jeg ikke hadde svar oppsto det spekulasjoner og mediene utførte egne undersøkelse. Vi sto i en situasjon hvor vi håpet på å finne Faiza i live. Hver minste lille detalj var viktig, sier hun og forteller at hun aldri før har opplevd et tilsvarende trykk av spekulasjoner og teorier i mediene.
– Når du sier hver detalj er viktig. Hvordan har det seg at mediene gang på gang viser til busstoppet som åsted for bortføringen, også etter at dere har formidlet at det ikke er det?
– Det forstår jeg ikke. Jeg forsøkte flere ganger å forklare journalistene at det ikke var åstedet. At hun var på vei dit kan ha spilt inn, men hun kom seg aldri dit. Jeg har spurt meg selv mange ganger hvorfor mediene var så fokuserte på busslommen.
Informasjonsflyt
At Nettavisen i en artikkel 11. februar viser til at familien er blant de mistenkte, selv om Bjørlo har formidlet annet – er blant type spekulasjoner i mediene. Bjørlo ønsker ikke å selv spekulerer i hvordan Nettavisen kan ha kommet til dette, men som hun sier, det kan være de satt med informasjon politiet ikke hadde. Krimsjefen understreker at hun lenge formidlet at politiet gikk bredt ut i sin etterforskning, og at dette kanskje har blitt hengende ved.
– Det viktigste er å sikre at de pårørende får den riktige informasjonen, og så må de finne seg i at det kan være nyanser i informasjonen som går ut i mediene.
Men det er forskjell på journalistenes evne til å gjengi informasjon. Særlig opptatt er Bjørlo av journalistenes evner til å gjengi riktige terminologier. Som å vite forskjellen på mistenkt, siktet og tiltalt.
– Jeg ser det på spørsmålsstillingen. Men politispråket er et eget språk. Der merker jeg det er store forskjeller på kunnskapene. Dette er viktig å kunne for gjengivelse av saken, å vite hva vedkommende snakker om.
Flere kanaler
Et annet element rundt det store medietrykket var mengden journalister.
Er det noen medier som du opplever mer uvørne med informasjonen enn andre?
– Det var på et tidspunkt jeg lurte på hvem jeg snakket med nå. Jeg tenkte at «jeg har jo akkurat snakket med dere». Det tok litt tid før jeg fikk oversikt, sier Bjørlo og bruker VG som eksempel og viser til at de har avis-, nett- og tv-journalister som alle skal ha et intervju.
Derfor mener hun det er viktig å benytte seg av pressemeldinger. For da kommer informasjonen samtidig ut til alle, selv om ikke det skjedde hele tiden.
Bjørlo forteller at det symbiotiske forholdet mellom mediene og politiet ble tydelig under etterforskningen.
– Engasjementet i mediene bidro til at vi fikk inn informasjon gjennom vår tipstelefon. Der hjalp mediene veldig for informasjonen vi fikk inn førte til at vi kunne pågripe den andre tiltalte. n
