– Det er viktig at mediene snakker med vanlige sjukepleiere. Det er de som kan mest om hvordan helsevesenet faktisk fungerer. De kan gi mer korrekt informasjon enn ledere, sier Silje Naustvik.
Hun har permisjon fra jobben som sjukepleier på Radiumhospitalet for å være fylkesleder for Oslo i Norsk Sykepleierforbund (NSF). Og har med stor interesse lest undersøkelsen om den reelle ytringsfriheten til offentlig ansatte innen sektorene politi, utdanning og helse. Undersøkelsen omfatter imidlertid bare mellomledere. Naustvik tror det er vel så interessant å ta for seg arbeidstakerne på gølvet.
– Ledere er bundet av lojalitet, blant annet overfor mål som er satt, og det skal de være også. Det kan være stor forskjell på det de rapporterer oppover og sjukepleiernes hverdag.
Ingen refs
Leder i Utdanningsforbundet i Oslo, Terje Vilno, satt i panelet da undersøkelsen ble presentert. Han understreker at de ikke har hatt saker der medlemmer som har ytret seg har vært utsatt for represalier eller har kontaktet forbundet med behov for hjelp.
Det tror generalsekretær i Norsk Redaktørforening (NR), Arne Jensen, mest skyldes at det er omtrent umulig å få en rektor eller avdelingssykepleier til å mene noe.
– Mediene får beskjed om å ringe kommunikasjonsavdelingen som finner noen som passer. Det er en del av strategien, påpeker han.
– Men vi har altså eksempler på at folk har gått ut offentlig uten å bli møtt med represalier. Det er viktig å si dette for vi ønsker ikke at terskelen for å delta skal bli enda høyere, svarer Vilno.
Også han oppfordrer journalister til å sjekke med dem på gølvet om ting fungerer.
– Vi trenger mer reell faglig debatt. Det bidrar til bedre styring og bedre politiske beslutninger, sier Vilno, som avviser innvendinger om at medier alltid blir henvist til kommunikasjonsavdelingene.
– Da ringer dere feil. Vi får det til om dere trenger å snakke med våre medlemmer, sier han.
Spørsmålstegn
I sykepleierforbundet opplever ikke Naustvik at ytringsfrihetens kår er blitt bedre, slik InFacto konkluderer. Det er vanskelig å få medlemmene til å uttale seg.
– Vi bruker mye tid på å få sjukepleiere til å stå fram i mediene. For mange er det en veldig tøff opplevelse å skulle forsvare at det er det beste for pasientene overfor ledelsen. De kan fort føle seg illojale selv om det er en god faglig begrunnelse for å si fra. Vi bruker mye tid på å overbevise folk om at de både har lov og at det er bra at de deltar i offentlig debatt.
–Det er viktig at de ytrer seg?
– Ja, jeg mener det. Rapporter fra helsevesenet gir gjerne et bilde av hvordan man ønsker ting skal være. Virkeligheten er ofte annerledes, på godt og vond. Vi får mange henvendelser fra medier som ber oss om hjelp til å finne sjukepleiere. Det gjør vi gjerne.
Lojalitet
Naustvik sier det kan være en utfordring å få sjukepleiere til å si det de egentlig mener fordi de er redde for å stille arbeidsgiveren i et dårlig lys eller at det skal gå ut over pasienten. Slås det alarm om forhold ved et sjukehus kan det uroe pasienter som allerede er i en sårbar situasjon.
– Sjukepleiere er opptatt av å ha lojaliteten hos pasienten. Det kan være vanskelig å overbevise dem om at det lojale noen ganger er å si fra.
Slik det gjorde da sjukepleierne slo alarm om for få fast ansatte med kompetanse på nyfødtintensiven ved Rikshospitalet. Da hadde sykepleierforbundet lenge jobbet internt med saken.
– I en sånn situasjon er det vårt ansvar å delta i samfunnsdebatten, og bruke mediene til å synliggjøre en uforsvarlig situasjon. Det førte til at vi fikk møte med tilsynslegen, som påla sykehuset å iverksette tiltak. Det er et eksempel på at ytringer fører fram.
Må bli bedre
Politifolk har mest vegring og føler seg mest bundet av lojalitet til ledelsen. Forbundsleder i Politiets Fellesforbund (PF), Sigve Bolstad, konstaterer at politiet har vært for lukket og bør bli åpnere. Det går i riktig retning, men de er ikke i mål.
– Det er viktig at åpenhet og ønsket om åpenhet signaliseres tydelig fra toppen og ned til bunn. Noen lokale ledere er tydelige på at det er bra i deres distrikt, de har et godt forhold til politimesteren og opplever ikke knebling. Andre føler bindinger, men da til nivået over, på politisk nivå, sier Bolstad.
Men hvorfor tror han politifolk kvier seg mer enn ansatte i andre sektorer.
– Jeg kjenner ikke nok til det. Men vi har hatt noen saker i politiet som vi åpenbart må ta tak i.
– Er det ønskelig at flere politifolk deltar i offentlig debatt?
– Ja, jeg ønsker det. Noen ting handler selvfølgelig om strategi eller er taushetsbelagt. Og det kan være vanskelig å være varsler. Den som tar opp ting har opplevd bli syndebukken. Andre igjen sier at de har tatt opp ting og har opplevd en god prosess. Det er viktig at vi ikke har en fryktkultur, vi må bli bedre.
Rettighet
NR-general Jensen mener virksomheter blander ulike størrelser når det kommer til mediehåndtering.
– Ytringsfriheten for ansatte er grunnlovsfestet og slått fast i internasjonale menneskerettighetserklæringer. Men pakket inn i dokumenter om mediehåndtering blir det noe kommunikasjonsavdelingen skal passe på. Man må skille mellom sykehusets mediestrategi, som bedriften fritt kan utforme, og den enkeltes ytringsfrihet. Den er forankret et annet sted, sier han.
Fra redaktørhold framheves det at framveksten av sterke kommunikasjonsavdelinger i offentlig sektor har hatt negative konsekvenser. Tilgangen til fagfolk er svekket i kombinasjon med økt politisering.
– Det ligger i disse avdelingenes natur at de ikke vil debattere, men heller formidle et tydelig budskap til publikum. Fagfolk som mener mye i det offentlige rom passer dårlig i et slikt bilde, sier Jensen, som spør om offentlig sektor egentlig skal drive med omdømmebygging. Det stimulerer ikke til debatt.
Pasienten viktigst
Ahus-direktør Stein Vaaler understreker at han ikke er opptatt av omdømmebygging for egen del, men for pasientenes.
– Vi er opptatt av sykehuset omdømme fordi det kan føre til at de akutt sjuke, de som trenger hjelp, i tillegg blir redde for å bli lagt inn der.
Mens Vilno minner om at omdømme er viktig fordi det får politiske konsekvenser. Han viser til skolene får tilskudd basert på hvor mange elever som ønsker å gå der.
– Står man fram med utfordringer på en skole risikerer man å få svi på pungen fordi mange da søker seg bort.
Tøffe valg
Vaaler tror leger opplever at det er blitt verre å delta i offentlig debatt fordi konkurransen om jobbene er blitt mye hardere. Og fordi den medisinske utviklingen har gjort prioriteringene mye tøffere. Skal man bruke store summer på å holde enkelte kreftpasienter i live lenger eller skal pengene brukes på en annen gruppe pasienter?
– For deler av helsevesenet er problemstillingene blitt vanskeligere, sier Vaaler.
Redaktørforeningen håper undersøkelsen kan bidra til to ting. At offentlige etater utfordres til å sjekke om eget regelverk er i tråd med ansattes rett til å delta i offentlig ordskifte. Og at den stimulerer til en kultur for å delta i debatt.
– Men hva tror du journalister ville svart på en slik undersøkelse?
– Det vet jeg ikke, godt spørsmål. Det kan godt hende journalister, og for den saks skyld redaktører, vegrer seg for å uttale seg om egen arbeidsplass. Jeg vet ikke om det er tilfelle, men ofte har vi noe å svare for selv når vi utfordrer andre, sier Jensen.
