EKSPERT: Rune Berglund Steen mener journalister som ikke kan asylfeltet, og tar det myndighetene sier for god fisk, er et større problem enn at noen engasjerer seg for asylsøkere. Foto: Kathrine Geard
EKSPERT: Rune Berglund Steen mener journalister som ikke kan asylfeltet, og tar det myndighetene sier for god fisk, er et større problem enn at noen engasjerer seg for asylsøkere. Foto: Kathrine Geard

Asylaktivister trekker i trådene

Enkeltsaker om asylsøkere i mediene dreier seg om personer som er godt integrert i lokalsamfunnet. 

Publisert   Sist oppdatert

Hva slags nett­verk du har og hvor godt in­te­grert du er, av­gjør sjan­se­ne for at me­di­ene om­ta­ler din sak. Det er en av kon­klu­sjo­ne­ne til me­die­vi­ter­ne Kjersti Thorbjørnsrud og Øyvind Ihlen ved Uni­ver­si­te­tet i Oslo, som i fle­re år har fors­ket på hvor­dan me­di­ene dek­ker asyl­sa­ker.

 – Det ser ut til at det er de sa­ke­ne der asyl­sø­ker­ne har et sterkt nett­verk lo­kalt og selv er godt in­te­grert som får mest opp­merk­som­het, sier Thor­bjørns­rud.

In­di­vi­der i kamp

Sa­ke­ne fors­ker­ne har sett på, har noe til fel­les. Det drei­er seg om in­di­vi­der som li­der i kamp mot sy­ste­met. Inn­vand­rings­myn­dig­he­te­ne kom­mer i dis­se sa­ke­ne un­der kri­tikk, in­di­rek­te el­ler di­rek­te, for ikke å ha gjort job­ben sin. By­rå­kra­te­ne be­skri­ves som is­kal­de for­val­te­re ute av stand til å ta men­nes­ke­li­ge hen­syn.

 Bak me­die­opp­sla­ge­ne står nord­menn med nett­verk. Ak­ti­vis­ter. En av dis­se er Rune Berglund Steen. Si­den 1999 har han job­bet for asyl­sø­ke­re. Først som fag­sjef og nest­le­der i Norsk Or­ga­ni­sa­sjon for Asyl­sø­ke­re (NOAS), se­ne­re i An­ti­ra­sis­tisk Sen­ter. I dag le­der han or­ga­ni­sa­sjo­nen og har skre­vet bo­ken «Svar­te­bok over norsk asyl­po­li­tikk». 

 Hel­ler ikke han er all­tid for­nøyd med job­ben jour­na­lis­te­ne gjør. Noen me­di­er er for ukri­tis­ke til asyl­sø­ker­nes his­to­ri­er. Ofte sjek­ker ikke jour­na­lis­te­ne sa­ken skik­ke­lig. I man­ge sa­ker har han opp­levd at jour­na­lis­ten ikke sør­ger for å få ved­ta­ke­ne fra Ut­len­dings­di­rek­to­ra­tet el­ler Ut­len­dings­nemn­da før de skri­ver om sa­ken. And­re gan­ger har han sett sa­ker i me­di­ene han selv ikke har trodd på.

 – Vi ser sa­ker i me­di­ene som vi ikke selv vil­le gått ut med, sier Berg­lund Steen.

Høy ters­kel

Han for­tel­ler om and­re sa­ker han har job­bet med. Asyl­sø­ke­re som har blitt tor­tu­rert og fengs­let i hjem­lan­det. Man­ge tungt trau­ma­ti­ser­te og med syn­li­ge tegn på krop­pen fra tor­tur. Myn­dig­he­te­ne har ikke trodd på dem.

 – Jeg har hatt en høy ters­kel for hvil­ke sa­ker jeg har gått til me­di­ene med. Det har vært et kri­te­ri­um at de har vært psy­kisk skik­ket og at de har hatt noe å tje­ne på å stå fram.

 His­to­rie­ne til en del av asyl­sø­ker­ne Berg­lund Steen job­bet med, ble til opp­slag i avi­ser som Dags­avi­sen og Klas­se­kam­pen, men også VG og NRK. Me­di­ene var venn­lig inn­stilt og ge­ne­relt vel­dig grun­di­ge, for­tel­ler asyl­ak­ti­vis­ten. Men en sak fikk mye mer opp­merk­som­het enn noen and­re.

 12. ja­nu­ar 2011 sit­ter han på Nan­sen­sko­len i sam­ta­le med en ung nord-os­se­tisk kvin­ne og fle­re and­re på sko­len. De dis­ku­te­rer de pa­pir­lø­ses ret­tig­he­ter.

– Vi snak­ket om at hvis de pa­pir­lø­ses sak i Nor­ge skul­le få opp­merk­som­het, måt­te den få et an­sikt. En time et­ter var Po­li­ti­ets ut­len­dings­en­het der og ar­res­ter­te hen­ne.

Ame­lie-re­spons

Han og stu­den­te­ne sen­der ut mel­din­ger til me­di­ene om hva som har skjedd. Re­spon­sen ble over all for­vent­ning.

– Jeg had­de ald­ri trodd at det skul­le bli så mye opp­merk­som­het rundt sa­ken.

Berg­lund Steen er klar på at han var en del av nett­ver­ket rundt Ame­lie. Men var hun en god re­pre­sen­tant for asyl­sø­ke­re som ut­set­tes for urett­fer­dig be­hand­ling?

– Både og. Det er ikke en ty­pisk asyl­sak, og man kan selv­sagt fin­ne kla­re­re sa­ker. Men asyl­in­sti­tut­tet skal også ha en hu­ma­ni­tær side. Det drei­de seg om en per­son som had­de vokst opp på flukt og som ikke kun­ne las­tes for si­tua­sjo­nen hun had­de vokst opp i.

Nett­verk

Tid­li­ge­re asyl­ak­ti­vist og se­ne­re un­der­di­rek­tør i Ut­len­dings­di­rek­to­ra­tet Sylo Taraku har skapt de­batt den­ne høs­ten. I tids­skrif­tet Mi­ner­va og Af­ten­pos­ten tar han et opp­gjør med det han me­ner er en naiv asyl­po­li­tikk. Ta­ra­ku for­tel­ler at han ald­ri har opp­levd at me­di­ene stil­ler kri­tis­ke spørs­mål til asyl­ak­ti­vis­te­ne el­ler or­ga­ni­sa­sjo­ne­ne som ta­ler asyl­sø­ker­nes sak. Han me­ner vi må hus­ke at også sli­ke asyl­ak­ti­vis­ter har makt.

– Selv­sagt har asyl­ak­ti­vis­ter nett­verk, men noen over­dri­ver hva slags nett­verk det er snakk om. Jeg re­age­rer også på at det­te frem­stil­les som noe sus­pekt, sier Berg­lund Steen.

Men fors­ker­ne Thor­bjørns­rud og Ih­len me­ner at det ikke bare drei­er seg om at asyl­sø­ke­re har nett­verk. Det er også tid­vis slik at pres­sen og asyl­ak­ti­vis­te­ne opp­trer på den ene si­den, med myn­dig­he­te­ne som mot­part.

Aktivistkarriere

En slik sak var Nat­han-sa­ken. Den unge gut­ten ble født i Ytre Arna i 2005. De sis­te åre­ne had­de for­eld­re­ne til Nat­han Eshete trodd at de skul­le få bli, et­ter­som mo­ren feil­ak­tig had­de fått ar­beids­til­la­tel­se. Så kom plut­se­lig be­skje­den. Mam­ma, pap­pa og Nat­han skul­le kas­tes ut.

– Jeg fikk en SMS fra min mann, for­tel­ler Aina Heldal Bøe

«Du må se BA.no. Nat­han skal kas­tes ut.»

 Det var sen­høs­ten 2011. For Hel­dal Bøe ble sa­ken star­ten på en kar­rie­re som asyl­ak­ti­vist. Hun fikk med seg na­bo­er. Lag­de fak­kel­tog. Kon­tak­tet Byg­da­nytt.

– De skrev en side.

Se­ne­re gikk det slag i slag. NRK, TV 2, BT og riks­me­di­ene dek­ket sa­ken. Jan Erik Vold skrev dikt om den lil­le gut­ten som ald­ri had­de bodd noe an­net sted enn i Nor­ge og skul­le sen­des til dik­ta­tu­ret. Nat­han ble et sym­bol, et an­sikt for asyl­bar­na som had­de vært åre­vis i Nor­ge og nå ri­si­ker­te å bli kas­tet ut.

– Det er noe med Nat­han som har truf­fet vel­dig, sier Hel­dal Bøe.

Asyl­bar­nas an­sikt

Alle på Ytre Arna kjen­ner Nat­han. Han er en van­lig norsk gutt. Han er norsk. Han er ak­ku­rat som alle and­re. Gut­ten var født i Nor­ge og had­de gått i den lo­ka­le bar­ne­ha­gen. Han var fad­de­ren til Hel­dal Bøes sønn. For­eld­re­ne had­de hatt job­ber, de var ak­ti­ve i lo­kal­mil­jø­et. Bar­na del­tok på turn og fot­ball. Godt in­te­grer­te, krist­ne og ak­ti­ve i den lo­ka­le me­nig­he­ten. 200 møt­te opp i fak­kel­to­get. Hun kon­tak­tet Norsk Or­ga­ni­sa­sjon for Asyl­sø­ke­re (NOAS). «Skap lo­kalt en­ga­sje­ment og få med deg Ar­bei­der­par­ti­et lo­kalt. Det er nøk­ke­len», var rå­det hun fikk fra or­ga­ni­sa­sjo­nen om job­ber for asyl­sø­ke­res ret­tig­he­ter. Det fun­ger­te. By­sty­ret skrev un­der på et pro­test­brev til myn­dig­he­te­ne. Selv Frp sig­ner­te. «Nat­han er asyl­bar­nas an­sikt», skrev Ber­gens Ti­den­de.

– Det tok ikke lang tid før det var me­di­ene som ring­te meg, ikke jeg som ring­te me­di­ene.

I dag er Hel­dal Bøe ny­valgt med­lem av re­pre­sen­tant­ska­pet i Redd Bar­na. Hun er klar over at ikke alle asyl­barn får like mye opp­merk­som­het som den etio­pis­ke hjer­te­knu­se­ren.

– Vi har vært vel­dig be­visst på å snak­ke ikke bare om Nat­han, men and­re i sam­me si­tua­sjon. Når han har fått så ufat­te­lig mye støt­te, hva med alle de and­re? I en per­fekt ver­den skul­le han ald­ri ha vært i me­di­ene og ald­ri vært i en retts­sak.

Be­tenkt

Hel­dal Bøe slår fast at uten me­die­nes hjelp vil­le ved­ta­ket til Nat­han nep­pe blitt om­gjort. Var hun be­tenkt over å eks­po­ne­re et lite barn for så mye me­die­opp­merk­som­het?

– Ja. Men al­ter­na­ti­vet var å bli sendt til et av ver­dens fat­tig­ste land uten for­eld­re.

For asyl­ak­ti­vis­te­ne ble Nat­han et et­ter­trak­tet sym­bol. En­de­lig had­de de fun­net en sak som kun­ne en­ga­sje­re.

– Asyl­ak­ti­vis­ter har for­talt oss at det ge­ne­relt var van­ske­lig for dem å få opp­merk­som­het om etio­pis­ke asyl­sø­ke­re. Men med Nat­han had­de de en bed­re sak, sier Thor­bjørns­rud.

Me­die­vi­te­ren me­ner sa­ken vi­ser hvor­dan pres­sens be­hov for gode og ster­ke sa­ker kan føre til at en­kelt­sa­ker får bred opp­merk­som­het. Bak pres­sens dek­ning står lo­ka­le nett­verk som gjør det let­te­re for pres­sen å dri­ve kam­pan­je­jour­na­lis­tikk.

– Det lig­ger ikke all­tid prin­si­pi­el­le vur­de­rin­ger til grunn for hvil­ke sa­ker som får me­die­opp­merk­som­het, sier fors­ke­ren.

Åpen om støt­te

Re­dak­tør Anders Nyland i Ber­gens­avi­sen av­vi­ser pro­blem­stil­lin­gen.

– I den sa­ken tok vi et stand­punkt. Man kan gjer­ne kal­le det kam­pan­je­jour­na­lis­tikk, og vi var helt åpne og ær­li­ge om det. Det ga vi le­ser­ne vel­dig ty­de­lig be­skjed om. Det skal ikke være noen tvil om hvor vi sto i den sa­ken.

Han sier at Nat­han ikke ble satt på for­si­den for å sel­ge avi­ser. Tvert imot var det vik­tig for BA å ut­øve sin sam­funns­rol­le i en vik­tig og kom­pleks sak.

– For oss var Nat­han-sa­ken helt spe­si­ell. Du skal lete vel­dig len­ge for å fin­ne en så spe­si­ell sak.

Thor­bjørns­rud sier at hold­nin­ge­ne til jour­na­lis­te­ne i stor grad på­vir­ker hvil­ke sa­ker de skri­ver. Man­ge av dem som skri­ver sa­ker der asyl­sø­ke­ren frem­stil­les som ofre for et hjer­te­rått sy­stem, har selv tatt stil­ling.

– Jeg ble over­ras­ket over at man­ge av jour­na­lis­te­ne sa at de tok side og var en­ga­sjert i sa­ken. Det gjaldt fle­re av jour­na­lis­te­ne jeg snak­ket med. And­re, som i mind­re grad var pre­get av sli­ke hold­nin­ger, var også mer for­sik­ti­ge med å om­ta­le sli­ke sa­ker.

Sjek­ker ikke fak­ta

Ut­len­dings­di­rek­to­ra­tet (UDI) hånd­te­rer dag­lig hen­ven­del­ser fra nor­ske jour­na­lis­ter. De me­ner kunn­ska­pe­ne de­res va­rie­rer sterkt. Man­ge gan­ger drei­er det seg om sa­ker der ut­gangs­punk­tet er et sterkt lo­kalt en­ga­sje­ment. Noen jour­na­lis­ter bryr seg hel­ler ikke all­tid om å sjek­ke alle fak­ta i sa­ken.

–  Jeg har opp­levd en­kel­te sa­ker der jour­na­lis­te­ne har trodd vel­dig på en en­kelt­per­son og der vi sva­rer at de må få til­la­tel­se fra sø­ke­ren for å få inn­syn i sa­ken. Så har vi opp­levd at jour­na­lis­te­ne li­ke­vel tryk­ker sa­ken, men også at de drop­per den. Det kan være vel­dig uhel­dig, sier kom­mu­ni­ka­sjons­di­rek­tør Ingeborg Grimsmo i UDI.

En som har blitt vant til å for­sva­re seg mot kam­pan­je­jour­na­lis­tikk er av­trop­pen­de stats­sek­re­tær Pål Lønseth (Ap) i Jus­tis­de­par­te­men­tet. Han er ikke im­po­nert over hvor­dan nor­ske me­di­er skri­ver om asyl­sa­ker.

– Jeg sy­nes de for ofte lar fø­lel­ser og em­pa­ti sty­re vink­lin­ge­ne sine. Det be­tyr ikke at jeg ikke me­ner jour­na­lis­ter skal for­mid­le hvor van­ske­lig det er å være i en slik si­tua­sjon, men bil­det må være ba­lan­sert. Det får man i altfor li­ten grad til, sier Løn­seth. Han trek­ker spe­si­elt fram Ma­ria Ame­lie-sa­ken.

– Det var en vel­dig ne­ga­tiv er­fa­ring med hvor lett pres­sen lø­per i flokk når de først set­ter i gang. Jeg me­ner at de for­søm­te sin rol­le i be­gyn­nel­sen. Det var ikke et enes­te kri­tisk spørs­mål til Ame­lie. De var mer in­ter­es­sert i å dek­ke fak­kel­to­ge­ne.

Uten om­ta­le

24. ja­nu­ar 2011 es­kor­te­rer po­li­ti­folk Ame­lie om bord på et fly fra Oslo til Mos­kva. Da­gen et­ter sen­des 50 asyl­sø­ke­re til sam­me de­sti­na­sjon. In­gen av dem får noen me­die­opp­merk­som­het, og de­res skjeb­ne er ukjent.

– Man­ge tu­sen sen­des ut hvert år, og det er man­ge tris­te skjeb­ner. Spørs­må­let er hva som skjer med dem som ikke har res­sur­ser til å set­te i gang sli­ke kam­pan­jer, sier Thor­bjørns­rud.

En som vet mye om det­te er Aage Borchgrevink. Også han har si­den 90-tal­let job­bet mye med asyl­sø­ke­re, blant an­net i Hel­sing­fors­ko­mi­te­en. I en rek­ke av sa­ke­ne han har job­bet med, har ut­len­dings­myn­dig­he­te­ne tapt an­ke­sa­ker i ret­ten, på grunn av mot­stri­den­de vur­de­rin­ger av si­tua­sjo­nen i Tsjet­sje­nia fra for­skjel­li­ge fag­in­stan­ser. Det drei­er seg om unge menn, man­ge med is­la­mis­tisk ge­ril­ja­bak­grunn. Sa­ke­ne er knapt blitt om­talt i norsk pres­se.

– Det er en sy­stem­svikt, sier Borch­gre­vink.

Kilder:

«Tears and Framing Contests: Pub­lic Organizations Countering Critical and Emotional Stories» av Øy­vind Ih­len og Kjers­ti Thor­bjørns­rud. Skal pub­li­se­res i In­ter­na­tio­nal Jour­nal of Strategic Communication.

Skal pub­li­se­res i Eu­ro­pean Jour­nal of Communication.

Lars Akerhaug er frilansjournalist og tilknyttet Minerva, der han blant annet kommenterer asylpolitikk. 

Denne reportasjen stod på trykk i Journalistens utgave nummer 15 2013.