Syv år siden Stortinget ba om aksjonærregister: Pengene mangler fortsatt

I 2014 bestemte Stortinget at Brønnøysundregisteret og Skatteetaten skal opprette to registre for norske selskaper; et aksjonærregister og et rettighetshaverregister.

Et potensielt svært viktig redskap for journalister: Registrene skal kunne vise alle transaksjoner, bindinger og dobbeltroller, og gi bedre oversikt over mulig hvitvasking og skatteunndragelse. Med andre ord skal man se hvem som til enhver tid har eierinteresser i norske selskap.

Men på tross av at Brønnøysundregisteret og Skatteetaten har lagt fram konkrete forslag for å opprette registrene, er høstens forslag til statsbudsjett det siste i en etter hvert lang rekke uten noen avsatte penger til prosjektene.

– Ignorerer Stortinget

Under budsjetthøringer i næringskomiteen og finanskomiteen denne uken stilte Norsk Journalistlag opp for å be om at arbeidet med registrene trappes opp. Det er tredje gang NJ har deltatt i budsjetthøringer med samme budskap.

De kritiserer Finansdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet for ikke å følge opp bestemmelsen fra Stortinget.

– Det er alvorlig. Det er klart vi gjør oss våre tanker når departementene har ignorert de strenge føringene fra Stortinget, sier NJ-advokat Ina Lindahl Nyrud til Journalisten.

Stortingsrepresentant Kari Elisabeth Kaski (SV) er også blant kritikerne til arbeidet som er blitt gjort med registrene.

– Jeg mener den nye regjeringa bør følge opp Stortingets vedtak. Det er underlig at det har vært en slags insistering på å ikke følge opp. Det går utover kampen mot korrupsjon og økonomisk kriminalitet, sier Kaski til Journalisten.

Etterlyser opprydning

Ifølge NJ har saken havnet mellom to departementer, og under høringen i Finanskomitéen tirsdag ba Nyrud om at det ryddes opp i hvem som skal ta ansvar. Hun uttalte at både Skatteetaten og Brønnøysundregisteret er glade for at NJ deltok i høringen.

LES OGSÅ:

46 kommuner svarte ikke på innsynskrav: – Lovbrudd

– De er helt klare på at de er teknisk rigget for å starte arbeidet, men de trenger klare føringer fra et sammensurium av departementer, sa NJ-advokaten.

Skatteetaten og Brønnøysundregisteret trenger penger til å starte opp, og det må skje fort, mener NJ.

– Det vi snakker om er viktig samfunnsjournalistikk som jeg er sikker på at alle ønsker, men man må rydde opp i hvem som skal ta ansvar og hvor bevilgningene skal legges, sa Nyrud under budsjetthøringen.

Konsekvenser for journalistisk arbeid

Foruten de krimtekniske fordelene ved registrene vil søkbare, digitale registre være til stor nytte for norske journalister, mener Aftenposten-journalist Vegard Venli. Han begynte å jobbe med problemstillingen tilbake i 2013, da han ba om innsyn i Skatteetatens aksjonærregister.

– Da prøvde Finansdepartementet å lukke registeret for godt ved å innføre taushetsplikt. Det ble stoppa i Stortinget etter intens jobbing fra presseorganisasjonene, sier Venli til Journalisten.

Påfølgende år kom Stortinget med sin bestilling der dagens løsning skulle erstattes.

– Siden har det vært status quo. Skatteetatens register gis ut en gang i året og i verste fall er informasjonen opptil 16 måneder gammel, sier Venli.

– Det handler om hva ordføreren eier

Venli etterlyser, som NJ, politisk vilje til å sikre midler til registrene. Løsningen som allerede ligger der vil være veldig positiv både for journalister og næringslivet, sier han.

– Det er fort gått ti år fra fra Finansdepartementet prøvde å stenge registeret, og Stortinget bestilte en ny løsning. Nå håper jeg politikerne prioriterer midler for å sikre fremgangen til det digitale aksjonærregisteret.

Han mener også at registrene vil være svært aktuelle for alle norske journalister.

– Vi vil jo vite hvem som eier aksjeselskap. Det gjelder alle medier og ikke bare de riksdekkende. Det handler om hva ordføreren eier, sier Venli.

LES OGSÅ:

Derfor må vi tørre å utelate den norske knaggen