På tross av at papiravisen er stadig mindre etterspurt, skal staten bruke rundt 450 millioner kroner på å sørge for avisombæring i landets avkroker de neste årene.
Fra seks dager i 2015, kommer Posten til postkassen din på døra kun 2,5 dager i uka fra sommeren. For likevel å sørge for daglige aviser til alle, sa Stortinget ja til å betale for å sikre avislevering til grisgrendte strøk i noen år, frem til papiret er historie.
Amedia, Polaris og Schibsteds nye selskap Aktiv Norgesdistribusjon AS vant forrige uke anbudet om å levere papiraviser i grisgrendte strøk hvor deres egne bud ikke går – på lørdager.
Aktiv Norgesdistribusjon får 81,3 millioner for å levere aviser lørdager i to år fra 1. januar neste år.
Posten på sin side vant anbudet som gjelder levering av aviser til de samme husstandene i ukedagene fra sommeren 2020, og får 220 millioner kroner for det.
Bakgrunn
Egentlig var staten villig til å bla opp 750 millioner kroner. Etter en løsning som Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser selv foreslo, ble anbudsavtalen til slutt 300 millioner kroner lavere.
Bær over med at det er vanskelig, for det er ikke bare enkelt å henge med i logikken som innebærer at skattebetalerne skal betale hundrevis av millioner for aviser til landets fjerneste boliger:
Avisene har jo egne avisbud. Men de har i alle år betalt Posten for å levere til de mest grisgrendte strøk. Årsaken er at Postens geografiske utjevningsmodell har ført til lik pris til alle.
Fra å gjelde 120.000 abonnenter i 2016, har tallet falt til rundt 54.000 på lørdager, og dette kalles 15-prosenten, utfra et anslag av antallet husstander. Andelen som skal ha papiravis synker kraftig hvert år.
Fra seks til 2,5 dager
Posten hadde inntil 2016 leveringsplikt seks dager i uka, og tok med seg aviser til 15-prosenten.
Da Posten i 2016 sluttet å levere på lørdager, fikk avisene et problem. Stortinget stilte raust opp, og selskapet som nå heter Easy2you vant et anbud, og fikk rundt 100 millioner kroner i året for å levere lørdagsaviser til 15-prosenten.
Så ble det enda færre papirbrev, og i fjor laget Stortinget ny postlov, hvor Postens leveringsplikt ble halvert fra fem til 2,5 dager i uka: to dager ene uka, tre dager den neste. Fra i sommer kommer Posten til deg mandag, onsdag og fredag ene uka, tirsdag og torsdag den neste.
Hva skulle avisene da gjøre med levering til 15 prosent i dagene Posten ikke gikk? Samferdselsdepartementet foreslo en kompenseringsordning som gikk tre dager i uka – tirsdag, torsdag og lørdag hver uke. Departementet mente dette kunne fungere, fordi avisene stadig reduserer opplaget, og mange går ned til tre-dagers uker.
Avisbransjen likte ikke ordningen, for da ville man miste full distribusjon seks dager i uka til alle. Etter forhandlinger overlot Stortinget og departementet til mediebransjen selv å utforme et nytt forslag, innenfor rammene av 255 millioner kroner årlig:
«[..] departementet bør gis fleksibilitet til å kunne vurdere andre løsninger for hvordan distribusjonen foregår enn forslaget om avisomdeling tirsdag, torsdag og lørdag [..]. En slik vurdering kan gjøres av regjeringen dersom Mediebedriftenes Landsforening og Landslaget for lokalaviser i felleskap presenterer en alternativ løsning innenfor de økonomiske rammene som fremgår av forslaget.»
Anbudet
MBL og LLA laget et forslag om en såkalt motsyklisk ordning, eller motprogrammering: En avisombæring som sørget for at 15-prosenten fikk avisene dagene Posten ikke gikk.
(Dette betyr ikke leveringsplikt. Om du bor i Oslo og abonnerer på eksempelvis lørdagsavisen til Harstad tidende, må du pent vente til over helgen.)
Etter at denne motsykliske løsningen var klar, laget Samferdselsdepartementet to anbud: Ett for å levere aviser til de grisgrendte strøkene (15-prosenten) på de 2,5 dagene i uka Posten ikke leverer post. Det andre anbudet gjaldt lørdagsavtalen Easy2you hadde hatt.
Avisene svarer
De store norske avishusene kastet seg på. Fordi:
Polaris, Amedia og Schibsted har til sammen et trettitall distribusjonsselskaper under seg. De tre har i flere år samarbeidet om en nettverksløsning som kalles Helthjem. De selger hjemleveringsløsninger til nettbutikker, i konkurranse med Posten. Dette gjøres for å utnytte avisbudene til å tjene penger i et voksende pakkemarked, og sørge for økonomi slik at avisene fortsatt kommer til papirleserne.
Helthjem er ikke et eget selskap, så inntektene har gått til hvert enkelt, lille selskap.
Med anbudskonkurransen så nettverket at man fikk mulighet å sikre levering til 15-prosenten. Derfor laget nettverket et aksjeselskap for å levere anbudet.
Selskapet ble godkjent av Konkurransetilsynet så sent som 22. november 2019.
Formelt står Amedia Distribusjon AS (40 prosent), Schibsted Distribusjon Vest AS (20 prosent) og Polaris Distribusjon Midt-Norge AS (20 prosent) bak fellesforetaket Aktiv Norgesdistribusjon AS i markedet for «logistikk- og distribusjonstjenester i grisgrendte strøk».
Ble billigere enn antatt
Selskapet søkte om både den motsykliske leveringen til 15-prosenten på ukedagene samt helgene. Overraskende for flere meldte Posten seg på, og vant anbudet for 15-prosenten på ukedagene, mens Aktiv Norgesdistribusjon vant lørdagskampen.
Selv om regjeringen var villig til å legge 255 millioner kroner på bordet i året, sørget konkurransen for at prisen ble 165 millioner kroner i året.
Avtalen løper frem til 2022, med mulighet for forlengelse ett til to år. Tall fra departementet viser at frem til juni 2022 får Aktiv Norgesdistribusjon 81,3 millioner for lørdager i to år, mens Posten får 220 millioner kroner for 2,5 dager i uka. Easy2you tapte, og mente prisen var altfor lav.
Polaris, Amedia og Schibsteds nye selskap må nå lage sin egen fordelingsnøkkel for millionene som nå kommer fra Samferdselsdepartementet.
I tillegg betaler avisene porto som før, til Posten for å levere avisene.
