Aleksander Nordahl har fulgt politiets krise- og gisselforhandlere på 120 oppdrag til DNs nye podkastserie

I dag, 12. september, har Dagens Næringsliv (DN) premiere på podkasten «Forhandlinger på liv og død». Gjennom 12 måneder har programskaper Aleksander Nordahl fulgt politiets krise- og gisselforhandlertjeneste (KGF).

Ved terror, gisseltaking eller selvmordsforsøk er oppgaven til disse forhandlerne å redde liv.

– Dette er folk som kan prate, folk som har en historie å fortelle, og som lever av å kommunisere, sier Nordahl til Journalisten.

Til tross for at han kanskje er best kjent for sin rolle som fotojournalist og undervannsfotograf, har han alltid jobbet ut fra egne kilder og egne ideer. Et av miljøene han fulgte for noen år tilbake er bombetjenesten i politiet.

En reportasje om denne seksjonen ledet til profesjonelle relasjoner i andre deler av de nasjonale politiressursene, og omsider et møte med sjefen for KGF.

– De mener at åpenhet om det de holder på med er veldig viktig.

Først gikk tankemønsteret sin faste gang: Lage dokumentar med tekst, foto og kanskje video. Men Nordahl fant fort ut av at dette ikke skulle bli enda en blålys-serie. Det ble rett og slett for vanskelig.

Innblikk i en ukjent verden

I løpet av høsten i fjor, over til vinteren og gjennom våren har Nordahl vært med på mange oppdrag med KGF. 120, eller noe sånt, forteller han.

– Jeg bestemte meg for å dokumentere skikkelig. Enten er du med, eller så er du ikke med. Når telefonen ringer kvart over tre på natta, drar jeg. Nyttårsaften og store deler av jula røyk. Det har vært ganske slitsomt, men jeg synes det er veldig gøy.

Under pandemien fant KGF og Nordahl en løsning hvor han og tjenesten jobbet i kohorter. Skulle han være med andre grupper måtte det gå 48 timer mellom. Det er én av mange grunner til at produksjonen har tatt tid.

– På første oppdraget skjønte vi at dette er helt unikt. Det er faktisk mye lettere å komme inn og bevitne situasjoner med lydopptaker. Jeg begynte bare å gjøre som jeg gjør med kamera: Prøve å skildre.

Hovedprinsippet i podkastserien er at den er skapt med autentisk lyd fra de mange situasjonene og menneskene Nordahl har fått observere.

– På ett eller annet tidspunkt skjønte vi at vi fikk innblikk i en ukjent verden i et av verdens rikeste og lykkeligste land. Disse menneskene jobber med små og store kriser i livene til folk. De har fem til seks hundre oppdrag i året som de løser ved å prate, sier Nordahl og utdyper:

– Det er et veldig bra utgangspunkt for en podkast.

Gisselet og gisseltakeren

Mange av opptakene var allerede gjort da produsent og lyddesigner Tine Eide ble hentet inn i september i fjor. Hun jobber normalt som universitetslektor på Oslo Met og som frilans podkastprodusent og lyddesigner.

– Hvordan synes du det har vært å jobbe med dette stoffet?

– Vanskelig. Aleksander spurte om jeg kunne høre på et opptak fra et av oppdragene, og da måtte jeg legge meg ned på gulvet for jeg trodde jeg skulle besvime. Å høre disse forferdelige skjebnene får meg til å tenke på hva slags liv folk lever. Det har vært skikkelig tungt, men jeg merker at jeg har blitt mer hardhudet.

At det er så sensitive problemstillinger denne podkasten omhandler, for det er snakk om både selvmordsforsøk, gisseltakinger og folk i store kriser, har vært veldig spennende rent etisk, forteller Eide.

Podkastseriens to første episoder tar for seg en gisselsituasjon på et hotellrom i Oslo. Både forhandleren, gisselet og gisseltakeren medvirker i episodene.

– Dette er en serie om forhandlerne, men vi fant fort ut av at vi også måtte beskrive universet de beveger seg i, sier Nordahl.

Ingen vanlig DN-sak

Teamet bak «Forhandlinger på liv og død» har måttet jobbe mye med etikk og brukt mye tid på å få tak i berørte personer. Prosjektleder Jannicke Engan og redaktør Gry Egenes har gjort en iherdig jobb med podkastens presseetikk, forteller programlederen.

– Dette er ikke en vanlig DN-sak. Vi rører ved ting i journalistikken som er vanskelig å håndtere, og derfor tar det tid. Det er en gigantisk jobb som er gjort her, og du kommer ikke forbi Jannicke og Gry, forklarer Nordahl.

Eide eksemplifiserer med at de vurderte muligheten for å bruke stemmen til skuespiller dersom noen av de berørte ikke ville at sin egen stemme skulle brukes i podkasten. Men det ble ikke noen problemstilling.

– Å gjøre folk anonyme, samtidig som innholdet skal berøre oss, er en vanskelig kombinasjon. Det hadde ikke vært mulig å gjøre det så fint på video, hvor du må anonymisere mye mer. Lydmediets fantastiske kvalitet er at det er litt mer maskerende uten at du tenker over det, sier Eide.

Valget falt derfor på å bruke de virkelige stemmene i form av autentiske klipp, med samtykke, men uten detaljer som gjør dem gjenkjennbare.

– La innholdet leve

Foreløpig består podkastserien av syv ferdige episoder, men programlederen og produsenten forteller at de vurderer å lage en, to eller kanskje tre til, basert på materialet de sitter på.

– Men vi kan ikke lage en enkel og lett journalistisk føljetong bare for underholdningens del. Dette skal ha journalistisk mening, sier Nordahl.

Han har vært opptatt av at historien skal fortelle seg selv – ikke gjennom ham. Derfor varierer lengden på episodene fra den korteste på rundt 30 minutter til den lengste på over en time.

– Vi mener historien fortjener det. Det har vært veldig deilig å jobbe uten en satt tidsramme. Poenget er jo at du skal la innholdet leve, presiserer Eide før Nordahl skyter inn:

– Det er DN-ånden: Vi er ferdig når vi er ferdig, så lenge historien sitter.

Eide presiserer at dette har vært en utypisk måte å jobbe på sett mot tidligere erfaringer fra journalistiske podkastprosjekter.

– Det er ofte dårlig tid, du jobber alene, og kanskje blir det ikke bra fordi du skal være så effektiv. Derfor har det vært utrolig kult å være med på å forme hvordan DN stiller seg i dette.

Hun fortsetter:

– Man sier at det tar en hel landsby å oppdra et barn. Det føles som at det har tatt en landsby å lage denne serien. Det har vært så mange nyanser i stoffet og alle har hatt så viktige roller.

Takknemlig for kildene

Arbeidet med «Forhandlinger på liv og død» har vært lærerikt for dem begge. Nordahl mener han har lært like mye det siste året som han har gjort de siste 20 i journalistikken.

– Bare én gang har jeg tenkt at jeg skulle hatt kamera. Alle de andre gangene har jeg vært så opptatt av å fange bildene i form av lyd. At stemmer knekker, at du hører at personen puster tungt – det er utrolig nært det også, forteller programlederen og utdyper:

– Med måten vi rigget oss opp på, uten at jeg kan si noe mer om det, har ikke personene i krise opplevd meg som noe annet enn én av de mange som er der for å hjelpe. Det har vært utrolig fint å kunne dokumentere så ekte.

Hvor mye tid, krefter og innsats som kreves for å komme tett på disse situasjonene, har Nordahl tatt lærdom av. Man må leve med dem, sier han.

– Det er sjelden jeg føler en sånn utrolig takknemlighet over at folk har turt å slippe meg inn. Det skal de ha – å la meg få lov til å sitte bak i den bilen med en mikrofon foran munnen på dem mens de skal redde folks liv.

Han legger til at han ikke minst er takknemlig, ydmyk og rørt over at disse menneskene i krise har vært modige nok til å medvirke, nettopp fordi de selv synes det er viktig.

– Jeg håper at folk vil høre på dette her, sier Nordahl før Eide legger til:

– Det er jeg også spent på, om vi klarer å nå ut til folk med tanke på at DN ikke er en typisk podkast-publisist.

I dag publiseres seriens to første episoder gratis på alle flater man kan høre på podkast. De resterende episodene kommer heretter ukentlig.

LES OGSÅ:

Tine Eide har laget over 100 podkast-episoder med spørsmål fra barn