Nylig hadde Dagens Næringslivs podkast «Forhandlinger på liv og død» premiere. Serien følger politiets krise- og gisselforhandlertjeneste (KGF), som ved terror, gisseltakinger og selvmordsforsøk kommuniserer for å redde liv.
Podkastseriens tredje episode, publisert denne uka, handler om sistnevnte. I episoden ved navn «Du skal ikke dø i dag» treffer lytteren Anne, som har rømt fra den tvangspsykiatriske avdelingen hun er innlagt på. Mens mange leter får forhandleren Kathrine tak i henne over telefon.
Lydopptaket som er brukt i episoden er det originale opptaket fra telefonsamtalen mellom Kathrine og Anne. Under samtalen befinner Anne seg på et kjøpesenter, der hun har låst seg inne på et toalett. Hun planlegger å avslutte livet.
Redaktør Gry Egenes og prosjektleder Jannicke Engan forteller at dette utvilsomt har vært den vanskeligste episoden i podkastserien når det gjelder etikk.
– Vår sluttvurdering er at å vise frem hvordan disse forhandlerne klarer å snakke folk ut av en krise og tilbake til livet, er av så stor allmenn interesse at vi har valgt å publisere det. Selv om mange kanskje vil mene at vi går langt inn i metodebeskrivelse, sier Egenes til Journalisten.
– Når frem med håp
Teamet bak podkastserien har gjort selvstendige etiske vurderinger for hver enkelt episode. Alle episodene handler om mennesker KGF kommer i kontakt med, som på en eller annen måte befinner seg i dyp krise.
Denne episoden introduseres av programskaper og -leder Aleksander Nordahl, som advarer om en sterk og krevende historie, ukjent for de fleste:
«Vi mener at denne historien er viktig å fortelle. Årlig tar rundt 600 mennesker livet sitt i Norge, og det er enda flere som prøver», sier han i introduksjonen.
– Det er helt klart både en orientering om hvorfor vi synes det er viktig, men også en advarsel til de som kanskje synes det er ubehagelig å høre på en episode om et selvmordsforsøk, forklarer Egenes.
Under arbeidet med episoden har hun tatt en grundig runde gjennom både teori og praksis. Resultatet mener hun unngår det ulike organisasjoner, deriblant WHO, advarer mediene mot i omtalen av selvmord og selvmordsforsøk.
– Du skal unngå kjendisjournalistikk og repeterende sensasjonsjournalistikk, og vi tenker at denne episoden ikke er i nærheten av det, sier Egenes før prosjektleder Engan legger til:
– Og romantisering. Den viser virkelig hvor mørkt og vanskelig dette er for Anne. Den er vond, og på tross av det klarer Anne å ta imot hjelp. Forhandleren klarer å nå fram til henne med at det er håp.
Kontakten med Anne
Å vise at det finnes håp har vært ett av premissene for at episoden i det hele tatt kunne lages. Mot slutten av episoden treffer lytteren Anne i dag, noen år etter selvmordsforsøket på lydopptaket. Det er programskaper Nordahl som har hatt kontakt med de berørte.
– Det har vært jobbing over lang tid med å finne ut av hvordan hun har det i dag, men også med å gi henne muligheten til å lytte til det vi publiserer. Det har vært viktig å ivareta henne, og den kontakten vil fortsette fremover, forklarer prosjektleder Engan.
Anne har ønsket anonymitet, og derfor er stemmen hennes endret i både lydopptaket fra selvmordsforsøket og intervjuet i nåtid.
– Det er helt avgjørende at hun er med i episoden, men også avgjørende å vise frem at hun har et bra liv i dag. Hun er en veldig ressurssterk kvinne som har tatt tak i livet sitt. Hun tok ikke bare imot hjelpen fra KGF, men også annen hjelp i ettertid, sier Egenes og utdyper:
– Det er det ekspertene er opptatt av: At vi snakker om det og at å ta imot hjelp kan gå godt. Det kan ha en forebyggende effekt.
Riktig side av presseetikken
Under arbeidet med episoden har teamet søkt råd og satt seg inn i tilgjengelig litteratur på hva de bør passe seg for i omtalen av selvmordsforsøket.
Selv om Vær varsom-plakatens punkt 4.9 – som for øvrig er under vurdering for mulig revisjon – har satt retningslinjer for omtalen av selvmordsforsøk, er presseetikken ofte et vurderingsspørsmål, forklarer Egenes.
– Vi mener jo at dette er innenfor, ellers hadde vi ikke gjort det, sier hun.
– Det har vært en parallell vurdering rundt hva vi mener er riktig å publisere fra historien, samtidig som vi har forholdt oss til den formuleringen som er i Vær varsom-plakaten. Det har ikke vært i konflikt, opplever jeg, legger Engan til.
Hvordan episoden skulle skrus sammen, viste seg å være avgjørende etter konsultasjoner fra ulike ekspertmiljøer. Elementet av håp, som lytteren får gjennom Anne, var helt nødvendig.
– Alle de vurderingene er veldig viktige for å lande på riktig side av presseetikken. Vi ønsker ikke på noen måte å skape noen smitteeffekt. Dette er ikke en fortelling om et selvmordsforsøk som ender dårlig. Det er en fortelling om en som er i det dypeste, dypeste mørket, men som likevel klarer seg, sier Egenes.
– Og så er det også historien om hvordan Kathrine jobber, legger Engan til.
Spente på responsen
I tillegg til å fortelle Annes historie, mener prosjektlederen det også har vært viktig å vise frem hvordan denne enheten i politiet, som er ukjent for de fleste, jobber.
– I 60 prosent av oppdragene vurderer de risikoen for selvmord. Og de lykkes nesten alltid i å snakke folk bort fra å ta sitt eget liv.
Engan forteller videre at de har valgt å utelate deler av lydopptaket. Likevel har de vært spente på om episoden ble for mørk, men foreløpig har tilbakemeldingene vært positive.
– Jeg tror det er fordi man også følger forhandleren Kathrine, som er et veldig varmt menneske. Du får høre hvordan hun jobber og hva hun gjør i situasjonen, som gir en trygghet til de som lytter, avslutter Engan.
Også DNs sjefredaktør Janne Johannessen har fortalt om vurderingene bak publiseringen, i en nylig kommentar.
Har du behov for å snakke med noen? Da kan du kontakte Mental Helses hjelpetelefon på 116 123 eller Kirkens SOS-hjelpetelefon 22 400 040. For akutt krisehjelp skal du alltid ringe 113. Ønsker du å komme i kontakt med din lokale legevakt, ring 116 117. Alle disse telefonene er døgnåpne og gratis.
