De flyktet fra Europas farligste land for journalister: – Alle som publiserer noe risikerer å bli arrestert

Det har gått et par måneder nå siden ekteparet Sabina Brylo og Andrei Bastunets i hui og hast måtte flykte fra Hviterussland. Hun, en av landets mest kjente poeter og journalister, han, leder for «Belarussian Association of Journalists» (BAJ), Hviterusslands svar på Norsk Journalistlag (NJ).

Hviterussland er Europas farligste land å være journalist i. Etter opptøyene mot Lukasjenko-regimet som startet i fjor har flere journalister blitt fengslet og forfulgt, over 140 aviser er blokkert og lagt ned det siste året. Med Hviterusslands eldste avis Nasja Niva som den siste i rekka.

Brylo og Bastunets forteller om et år med mye stress og press når Journalisten møter dem i Bergen i november.

– Folk er redde

Flere brutale ransakelser både hjemme og i lokalet til BAJ resulterte til slutt i stengte kontorer og en dramatisk flukt til Litauen, hvor de nå bor og jobber i eksil.

Det siste året er mer enn 580 journalister anholdt, 29 av dem sitter fortsatt fengslet i hviterussiske fengsler. Trakassering og press mot journalister og redaksjonelle medarbeidere skjer fortsatt, ifølge Brylo og Bastunets.

– Nå er det vanskelig å drive journalistikk, for ingen tør å svare. Det er vanskelig å finne informasjon, folk er redde, sier Bastunets til Journalisten.

– BAJ ble ransaket to ganger, før en domstol til slutt bestemte at organisasjonen skulle likvideres. Mange av våre kolleger ble tvunget til å forlate landet. Vi har nære venner som er i fengsel, det gjør vondt å tenke på, sier Brylo tydelig berørt.

En konstant trussel

Bastunets har jobbet i journalistikken i mer enn 25 år og forstod tidlig utviklingen av regimet til Aleksandr Lukasjenko da han fikk makten i 1994.

– Mange unge vokser opp med en europeisk tilnærming til livet. De trodde det kom til å hjelpe å si hva de mener og uttrykke sine meninger, sier han og refererer til demonstrasjonene etter presidentvalget i 2020.

– Vi voksne visste at han kunne sette opponentene i fengsel og drepe dem, sier Bastunets.

Brylo legger til:

– Jeg var forberedt på at jeg kunne bli fengslet og drept bare fordi jeg var på gata og demonstrerte.

Selv om livet i eksil betyr trygghet og ro til å arbeide, har paret et sterkt ønske om å reise tilbake.

– Ingen kommer for å ta deg her, men sjelen har det tungt. Vi vet at venner og familie er der fortsatt, sier Brylo.

Sammenligner journalister med svulster

Bastunets er fortsatt leder av BAJ, og selv om kontoret nå er lagt ned jobber han med å få journalister ut av fengsel samtidig som han følger opp andre journalister i eksil.

– Lukasjenko og KGB nevner journalister som meg som svulster som må fjernes. De snakker om renselse av ekstremister når de snakker om journalister og aviser, sier han og legger til:

– Akkurat nå er det vanskelig å snakke om håp, vi har kortsiktige planer nå. Vi kan planlegge, men ting endrer seg veldig fort. Kanskje vi egentlig ikke kan snakke om håp, det er riktigere å snakke om oppgaver vi kan fokusere på.

Han mener den viktigste oppgaven for utviklingen av journalistikken i landet nå er å sørge for at de gjenværende journalistene beholder jobbene sine.

– Det er blitt mer å gjøre og vanskeligere å gjøre det, sier han og utdyper:

– Det er snakk om ressurser. Det er vanskelig å skaffe informasjon fra Hviterussland når man bor i eksil. De fleste avisene er jo stengte eller har problemer med å bli publisert.

Mange journalistspirer

Selv om jobben som hviterussisk journalist for tiden virker helt håpløs, er det ingenting i veien med rekrutteringen av nye journalister i landet.

– Vi var ganske redde og bekymret for at denne typen brutalitet, rettet mot journalister, skulle påvirke negativt mot den nye generasjonen, men overraskende nok er det veldig mange som ønsker å gå på journalisthøgskolen, smiler Bastunets og legger til:

– Det er mange unge mennesker som ønsker å være journalist, men mange arbeidsplasser er stengt, blokkert eller sensurert, så spørsmålet er hvor den nye generasjonen journalister skal jobbe.

LES OGSÅ:

Journalistfamilien har flyktet fra Taliban: – Aner ikke hvor i verden vi havner