Journalist Alexander Fanta (bildet) har sammen med kommunikasjonsforskeren Ingo Dachwitz skrevet en studie om Googles finansielle støtte til europeiske medier.
Journalist Alexander Fanta (bildet) har sammen med kommunikasjonsforskeren Ingo Dachwitz skrevet en studie om Googles finansielle støtte til europeiske medier.

Ny rapport er kritisk til Googles pengedryss over mediene

Norske medier har siden 2015 fått over 40 millioner kroner.

Publisert

Siden 2015 har Google via sitt Digital News Innovation Fund (DNI) gitt hele 1,6 milliarder kroner (150 millioner euro) til mediebedrifter i 30 europeiske land.

Pengene har gått til 662 ulike prosjekter for å «fremme innovasjon innen digital publisering og støtte kvalitetsjournalistikk», opplyser Google. Cirka 40 millioner har gått til norske medier.

En ny studie hevder at denne støtten har noen problematiske sider.

Frykter selvsenur

Studien utgitt i slutten av oktober av den tyske Otto Brenner Stiftelsen i samarbeid med tysk LO, retter søkelys mot Googles gavedryss og ser også på medienes bruk av Google-verktøy.

Studien fokuserer på støtte til europeiske medier gitt via DNI, som i hovedsak ble avsluttet i 2019. Google har imidlertid fortsatt å støtte medier via Google News Initativ, et globalt støtteinitiativ som siden 2018 har delt 189 millioner dollar (1,7 milliarder kroner) til mediebedrifter og journalistiske prosjekter. 90 norske mediehus fikk i sommer «korona-støtte» herfra. I startfasen er også Google News Showcase, hvor søkemotorgiganten skal betale en lisens til utvalgte medier.

Alexander Fanta, tysk journalist tilknyttet Netzpolitik.org i Brüssel, har skrevet studien om «Mediemesenen Google» sammen med kommunikasjonsforskeren Ingo Dachwitz. De to har gjennomgått mer enn 600 medieprosjekter som er støttet finansielt av Google.

Fanta frykter at Googles sterke stilling etter hvert kan ha negative konsekvenser for journalistikken.

– I denne undersøkelsen har vi intervjuet over 25 medarbeidere i ulike tyske medier, og det kommer klart fram en viss frykt for hvordan denne støtten kan virke. Mange frykter selvsensur når det gjelder dekningen av Google, og mange frykter at det kan bli vanskeligere å ta opp ubehagelige saker, sier Fanta til Journalisten.

– Har dere funnet eksempler på at Google har prøvd å påvirke redaksjonelle avgjørelser?

– Nei, ingen av dem vi har snakket med har hatt eksempler å vise til om at Google har blandet seg inn redaksjonelt.

Google betalte Oxford-semester

Fanta har selv mottatt støtte fra Google. Han fikk et stipend fra teknologigigaten for å studere journalistikk på Oxford og til et hospitantopphold i Neue Zürcher Zeitung.

– Hvorfor tror du Google gir slike stipender og hva tror du Google hadde igjen for pengene de ga deg?

– I begge tilfellene var det slik at jeg skrev en søknad og den ble innvilget. Pengene kom via Reuters Institute og jeg hadde personlig ingen kontakt med Google. Jeg har tenkt flere ganger at det var litt rart, vil de ikke ha noe igjen, sier Fanta - og fortsetter:

– Jeg tror det dreier seg om omdømmebygging og at de vil skape seg en plattform i medieverdenen. Google har vært mye omdiskutert. I dag har de et bedre ry enn før, mye bedre enn for eksempel Facebook. Jeg er kommet til at det er denne langsiktige strategien som er viktig for Google.

I en kommentar til det britiske fagbladet Press Gazette, svarer Google følgende på påstanden om at selskapet bruker pengene for å oppnå velvilje hos mediene:

«Vi vet at utgiverne gjennomgår dype strukturelle endringer på grunn av digitalisering og nå også pandemien. Vi gjør mye for å støtte kvalitetsjournalistikk, men vi vet også fra diskusjoner med våre publiseringspartnere og beslutningstakere at vi forventes å gjøre mer.»

Large, medium og prototype

I studien peker Fanta og Dachwitz på at Google ikke gir ut skikkelig informasjon om hvem som mottar hvor mye støtte.

I mange tilfeller oppgis en sluttsum for de enkelte prosjekter som støttes, men i mange tilfeller opererer Google bare med tre «sekkeposter»: Large, medium og prototype som betyr minimum 515.000 euro, 200.000 euro og 40.000 euro i støtte.

Om et «large-prosjekt» får 600.000 euro eller 1,6 millioner euro i støtte, får man ikke vite.

Rapporten gir imidlertid en oversikt over hva slags typer prosjekter Google støtter, og det er spesielt mange innovasjonsprosjekter som har med data og automatisering å gjøre (39 prosent). Dernest er det gitt mye støtte til formatutvikling, betalingsmodeller, nettsamfunn, crowdsourcing, annonseløsninger og faktasjekk.

Tyskland er helt på topp når det gjelder antall støttemottakere og mottatt støttebeløp. I studien anslås det at Google i alt har bevilget 21,5 millioner euro (235 millioner kroner) til 92 prosjekter i Tyskland.

Støtte til 21 norske prosjekter

Norge er på 13. plass på listen over mottakerland med godt og vel 40 millioner kroner til 21 prosjekter.

Norske mediebedrifter som har mottatt DNI-penger fra Google er blant annet Amedia, NTB, Nettavisen og Teknisk Ukeblad Media. TU har fått 300.000 euro til et prosjekt om norsk teknologi og VR og 47.464 euro til et prosjekt om 3D-journalistikk.

Digitalredaktør Svein-Erik Hole ser ingen betenkeligheter ved å motta penger fra Google.

– For oss er ikke dette veldig annerledes enn at vi mottar støtte fra Forskningsrådet eller indirekte støtte fra regjeringen gjennom momsfritak. Vi utformer og sender en søknad til Google, og dersom den innvilges, blir prosjektet utført i vår egen regi.

– Ser du noen problemer i forhold til redaksjonell uavhengighet?

– For oss er det avgjørende viktig at det ikke er knyttet noen redaksjonelle føringer til innovasjonstilskuddet. Hadde Google forventet noe annet, ville vi ikke blitt med. Vår journalistikk er alltid uavhengig av politiske, kommersielle eller andre utenforstående interesser.

– Hvorfor tror du Google støtter europeiske medier?

– Vel, de gjør sikkert ikke dette bare for å være greie. Jeg tror det i første rekke dreier seg om at det også er i deres interesse at europeiske medier eksisterer og fortsetter å produsere brukbart stoff, sier digitalredaktør Hole.

Powered by Labrador CMS