Jon Wessel-Aas representerer Dagbladet, redaktør Alexandra Beverfjord og en journalist i retten.

Dagbladets advokat: – Kan ikke identifiseres av andre enn dem som kjenner saken godt fra før

Saksøker krever fem millioner i erstatning fra avisa.

Publisert

Denne artikkelen er over tre år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

Mandag behandler Oslo tingrett en ærekrenkelsessak mot Dagbladet AS, redaktør Alexandra Beverfjord, journalisten bak saken og en kvinnelig kilde.

En overgrepsanklaget mann har gått til sak mot avisa, og krever erstatning etter at kvinnen sto fram og fortalte om overgrep hun skal ha blitt utsatt for som svært ung.

I sluttinnlegget fra mannens advokat er påstanden at avisa skal dømmes til å gi oppreisning på opptil fem millioner kroner, mens de personlig saksøkte kreves for mellom 250.000 og 500.000 kroner.

Mannen har blitt politietterforsket for saken tidligere, men saken har endt med henleggelse. Han nekter all befatning med anklagene.

Mannen er anonymisert i Dagbladet-reportasjen, men advokat Per Danielsen, som representerer mannen, mener han likevel er lett gjenkjennelig.

– Viktige personvernspørsmål

– Saken er stor og arbeidskrevende, og reiser viktige personvernspørsmål. Særlig når det gjelder at Dagbladet tror de kan slippe unna kun med å ikke nevne navn. Det er journalistisk barnelærdom at det ikke er nok for å slippe ansvar, sier Danielsen til Journalisten.

Danielsen mener at når den ene parten i en konflikt omtales med fullt navn og bilde, vil alle som har hørt om konflikten forstå hvem den andre parten er.

– Da blir man identifisert i Dagbladet, så enkelt er det. En anonymisering i dette tilfellet måtte også omfattet anklageren, sier Danielsen.

– Godt innenfor pressefriheten

Advokat Jon Wessel-Aas representerer både Dagbladet, redaktør Beverfjord og journalisten i saken.

Han uttaler på vegne av dem:

– Dagbladet har tatt tak i et tema med større allmenn interesse, og har i den konteksten formidlet historien til en kvinne som mener hun ble utsatt for overgrep som barn på 1990-tallet, for å illustrere temaet. Hennes sak er representativ med hensyn til utfordringer som har forårsaket den utviklingen som har skjedd siden den gang, når det gjelder kunnskap som har får betydning for både bevissikring, avhør av barn og foreldelsesfrister, skriver Wessel-Aas.

– Dagbladet har anonymisert langt mer enn navnet til saksøkeren, slik at vedkommende ikke kan identifiseres av andre enn dem som kjenner saken godt fra før. Han ble også blitt gitt alle muligheter til å gi sine kommentarer - under full anonymitet - og er også gjengitt i den grad han ville kommentere, skriver han videre.

Han avslutter:

– Dagbladet har ikke tatt stilling til skyldspørsmål og har korrekt gjengitt alle formelle beslutninger i straffesaken. Dette er ordinær journalistikk, godt innenfor pressefriheten.

Henleggelse vurderes omgjort

Den kvinnelige kilden representeres av advokat John Christian Elden.

I fjor høst uttalte han til Journalisten:

– Hun synes det er absurd å bli saksøkt som fornærmet i en straffesak som er under aktiv etterforskning. Hun fastholder sin opplevelse, og håper også at straffesaken vil ende i en tiltale og en fellende dom som overflødiggjør dette søksmålet.

Elden viste til at Riksadvokaten i fjor sommer hadde beordret ytterligere etterforskning, med tanke på en eventuell omgjøring av henleggelsen i saken mot mannen.

Statsadvokaten med ansvar for saken opplyser til Journalisten at etterforskning nylig har blitt fullført, og at saken nå ligger på hans bord. En avgjørelse kan ventes i løpet av forsommeren.

Powered by Labrador CMS