NRK. Foto: Birgit Dannenberg
NRK. Foto: Birgit Dannenberg

Psykologspesialist: NRK burde vært tydeligere

Pål Grøndahl mener forvirring om tallgrunnlag for drap begått av alvorlig psykisk syke bunner i juridiske begreper.

Fredag publiserte Aftenposten en kronikk fra forskerne Bjørn Rishovd Rund og Anne-Kari Torgalsbøen ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo. De to hevdet NRKs serie, der de forteller at nær halvparten av drap begått de siste ti år er utført av personer med alvorlige psykiske lidelser, er talljuks.

– Hvordan kan NRK-journalistene komme frem til et så totalt forskjellig tall fra det Olsen-utvalget gjorde? Noe av forklaringen ligger i at journalistene i begrepet «alvorlig psykisk syke» inkluderer personlighetsforstyrrelser. Det er helt uvanlig, heter det i kronikken.

Olsen-utvalget er en offentlig utredning fra 2010 som undersøkte alle drap begått i Norge i perioden 2004 til 2009.

På lørdag var også Dagbladet på lederplass kritisk til NRKs dekning.

Fagekspertise

NRK avviser at de har operert med feil tall. Reportasjeredaktør Alexandra Beverfjord sa fredag at de har lagt til grunn en definisjon fra det offentlig nedsatte Olsen-utvalget.

– Det var deres definisjon som dannet utgangspunktet for oss. Kronikkforfatterne er også uenig med den fagekspertisen NRK konsulterte før publisering, og som mente det var både forsvarlig og riktig å ha med begge grupper, sa Beverfjord. 

Hun viste også til at NRK har benyttet flere autoriteter fra fagfeltet underveis, deriblant psykologspesialist Pål Grøndahl.

Pragmatisk

Til Journalisten sier Grøndahl at han ikke vil tas til inntekt for de rent redaksjonelle valgene NRK har foretatt. Men han bekrefter at han står inne for at personlighetsforstyrrelser kan klassifiseres som alvorlige psykiske lidelser.

– Jeg har en pragmatisk holdning til dette. Her tas det opp et alvorlig tema, og det syns jeg NRK skal få gjøre. Dyssosiale personlighetsforstyrrelser er å anse som en alvorlig psykisk lidelse, men ikke som det juridiske begrepet «alvorlig sinnslidelse», sier Grøndahl.

Forvirring

Han mener noe av forvirringen rundt begrepene dreier seg om at alvorlige sinnslidelser er et juridisk begrep som kan gi adgang til å iverksette tvungen psykisk helsevern. Forskjellen er at en person med alvorlig sinnslidelse som regel ikke vil har et rettslig skyldansvar som følge av en psykoselidelse. En med personlighetsforstyrrelse har slikt ansvar.

Grøndahl mener det utenfor jussen må være greit å også inkludere alvorlige personlighetsforstyrrelser, som i juridisk sammenheng ikke gir tvungen psykisk helsevern, som alvorlig psykisk lidelse.

Tydeligere på kombinasjon

– Det jeg har savnet fra NRK er at de har kunne vært enda tydeligere på det valget de har gjort om å kombinere de to gruppene, det vil si personlighetsforstyrrelser og psykoselidelser. Men det er ikke formelt galt det de har gjort.

– Jeg har anbefalt NRK på at de bør være tydeligere på de to kategoriene, men at de står for valget de har gjort.

Grøndahl er skuffet over at diskusjonen dreier seg over metodikken NRK har lagt til grunn, og ikke tematikken som er drap begått av psykisk syke mennesker.

Diskusjon

NRK mener Grøndahls uttalelser bekrefter at alvorlige personlighetsforstyrrelser er å anse som alvorlig psykisk lidelse.

– Han bekrefter at NRKs definisjoner er innenfor, sier reportasjeredaktør Alexandra Beverfjord.

Hun understreker at rikskringkasteren har vært opptatt av å kvalitetssikre metodevalg, og at det har blitt redegjort for disse valgene i nettartikler.

– Når det gjelder den øvrige redaksjonelle dekningen i denne saken, står den selvsagt for NRKs egen regning, legger hun til.

Hun sier at det er mange sterke ulike meninger knyttet til temaet drap og psykiatri.

– Mange opplever temaet som stigmatiserende, og de vil ikke at pressen skal skrive om slike funn. På den andre siden får vi henvendelser fra pårørende som sterkt ønsker debatten velkommen. NRK har hele veien presisert at psykisk syke generelt ikke er farligere enn andre, men at det dreier seg om en liten gruppe risikopersoner med alvorlig psykisk lidelse, der ofte også rus og tidligere voldshistorikk er tilleggsfaktorer. Det dreier seg om samfunnets alvorligste forbrytelse og det må vi kunne diskutere.