Debatt:

114 kroner per time er sosial dumping

Mener NTB ikke skjønner norske forretningsmessige prinsipper.

Publisert   Sist oppdatert

I kjølvannet av debatten omkring frilanshonorar og sosial dumping, skriver NTB-redaktør Christina Dorthellinger Nygaard i Journalisten at hun er «uenig i regnemåten». Dette vitner om at den samme redaktøren ikke skjønner norske forretningsmessige prinsipper.

Frilansjournalist Alf Bergin. Foto: Kjetil S. Grønnestad
Frilansjournalist Alf Bergin. Foto: Kjetil S. Grønnestad

Jeg berømmer klubbleder Grethe Brandsø i NTB, som i går uttalte at hun ikke skjønner hvorfor frilansere skal ha dårligere betalt enn ansatte.

Jeg ser det nødvendig å gi en forklaring på hvordan norsk arbeidsliv fungerer med eksempler fra de siste dagers debatt:

Gjennomsnittlig lønn for en NTB-journalist/fotograf ligger på 650.000 kroner i året. Omregnet gir dette ved 37,5 timers arbeidsuke, 1.750 arbeidstimer per år. Dette gir en timebetaling på 371 kroner. Videre starter påplussingen, og jeg mener det er her Christina Dorthellinger Nygaard bommer på kalkulatoren:

Arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og yrkesskadeforsikring utgjør minst 28,1 prosent. Utgiftene for den fast ansatte øker dermed til minst 475 kroner per time. Og så kan man plusse på, blant annet: sykepenger for de 16 første dagene av et sykdomsforløp til den ansatte, eventuelt egenmeldinger, sykt barn, kontor, strøm, utstyr osv. osv.

En dagsats på 2.730 kroner er sosial dumping

Jeg som frilansjournalist og med mitt samvirkeforetak dikteres en dagsats på 2.730 kroner. I utgangspunktet en helt uhørt tilnærming til en profesjonell forretningsdrivende. Dette tilsvarer en timesats på 364 kroner.

Med NTBs praksis, må vi her først trekke fra lovpålagte utgifter som arbeidsgiveravgift, feriepenger, pensjon og yrkesskadeforsikring. Her raser timesatsen ned til cirka 280 kroner per time. I tillegg må vi altså ha klart for oss at det koster penger å drive et foretak. Noe det ser ut til at NTB-redaktøren ikke har forståelse av. Når alle utgifter trekkes fra, ender jeg på et årshonorar på 200.170 kroner. Det gir meg 114 kroner per time. Er ikke det sosial dumping, Christina Dorthellinger Nygaard?

Er det ikke sånn i NTB at man driver butikk? Koster det ikke noe utenom lønn å drive NTB? Er ikke dette beregninger som tas i betraktning når NTB prissetter sine tjenester? Jeg etterlyser og imøteser NTB-redaktørens konkrete regnestykke i forbindelse med honorering av sine frilansere?

Redaktøren sier videre at frilansere skal ha tid til å forberede seg, og at de får betalt for det. – Vi vil betale frilanserne for oppdraget de gjør, men ikke for timene de ikke jobber for oss, som for eksempel når de fakturerer. En slik uttalelse bekrefter bare at NTB-redaktøren ikke skjønner hva det dreier seg om.

Kunden betaler

Når du som NTB-redaktør bestiller en elektriker og vedkommende utfører sitt arbeid i tråd med dine behov. Hvem tror du da betaler for elektrikerfirmaets administrasjonstid? Når du som redaktør i NTB selger et bilde til en eller annen avis. Hvem tror du da betaler for NTBs administrasjonstid?

I begge disse tilfellene er det KUNDEN som betaler. I det første tilfellet NTB-redaktøren, i det andre tilfellet avisa som er kunde av NTB. Hvis ikke du som kunde skal betale, hvem skal da betale for denne tidsbruken? Andre kunder? Staten? Nei, selvfølgelig ikke. DU som kunde må naturligvis betale hele kostnaden for det du kjøper.

En av våre medlemmer i NJ Frilans uttrykker at det over tid i NTB Scanpix har utviklet seg en useriøs tilnærming til hvordan NTB scanpix ønsker å betale profesjonelle fotografer. De sier de vil betale for oppdraget, men ikke for tidene vi ikke jobber. Som for eksempel tiden vi bruker under: «Kan du jobbe for oss på lørdag hvis de norske går videre til semifinalen?» eller «Kan du gjøre en jobb for oss i morgen hvis treneren får sparken?» Denne typen spørsmål er blitt en selvfølgelig rutine fra NTB.

Selv er jeg ikke leverandør av fotografiske tjenester til NTB. Men, jeg vil si meg helt enig med min kollega. Resultatet av den praksisen NTB har lagt seg på, ligner mer og mer på en bevisst holdning og sosial dumping.