PFU-leder Alf Bjarne Johnsen har irritert seg over medienes bruk av sitatstrek helt siden 90-tallet. Nå ønsker han og PFU en innskjerping. Foto: Bjørn Åge Mossin
PFU-leder Alf Bjarne Johnsen har irritert seg over medienes bruk av sitatstrek helt siden 90-tallet. Nå ønsker han og PFU en innskjerping. Foto: Bjørn Åge Mossin

PFU krever økt respekt for sitatstreken

Varsler hardere smekk på fingrene hvis du bryter reglene for å gjengi kilder presist og å ha dekning for tittelbruken.

Publisert Sist oppdatert

– Det har vært en utvikling i gal retning for tittelsettingen. Når du ikke klarer å finne igjen det som står bak talestreken, så betyr det at tittelen ikke har dekning i stoffet, sier lederen av Pressens Faglige Utvalg, Alf Bjarne Johnsen.

I dette intervjuet begrunner han hvorfor PFU nå ønsker å sende ut en påminnelse til norske redaksjoner om bruken av sitatstrek. Utvalget benyttet anledningen i forbindelse med behandlingen av klagesaker mot NRK og Finnmark Dagblad i årets siste PFU-møte, 17. desember. Budskapet fra PFU er en innskjerping av Vær Varsom-plakatens (VVP) punkt 3.7, om at direkte sitater skal gjengis presist.

Samtidig skjerper PFU praktiseringen av VVP 4.4, om at overskrifter, henvisninger, ingresser og inn- og utannonseringer ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet.

– Vi forsøker å rydde opp i bruken av sitatstrek, fordi PFU oppfatter at praksisen har sklidd ut. Det har kanskje blitt en lettvinthet i den redaksjonelle prosessen, fordi titler skal være knappe og ha et tydelig budskap. Men da må redaksjonene sørge for at titlene har dekning i stoffet og at direkte sitater gjengis korrekt, sier Johnsen.

Det er sitatstreken som brukes mest av norske medier. Anførselstegnene referer som regel til skriftlige dokumenter.

To ferske eksempler

ALF BJARNE JOHNSEN

• Født 15. desember 1958

• Politisk journalist i VG, der han har vært ansatt siden 1983.

• Har tidligere vært korrespondent for VG i Stockholm og New York.

• Johnsen har tidligere yrkeserfaring fra Fremover, Mannskapsavisa og Forsvarets Forum.

• Leder av Pressens Faglige Utvalg 

NRK publiserte lørdag 11. oktober 2014 en nyhetsartikkel på nett med tittelen «Snytte for 80 millionar i overtid». Det omtalte firmaet klaget inn saken til PFU med påstand om at tittel og ingress var i strid med VVP punkt 4.4.

NRK oppga at redaksjonen, under dialogen om mulig minnelig ordning med klageren, gikk med på å sette en sitatstrek foran tittelen for å tydeliggjøre at det var en revisorrapport som var opphavet for påstanden.

PFU konkluderte med at NRK hadde opptrådt kritikkverdig i saken. Utvalget minner om at teksten etter en sitatstrek skal være et direkte sitat, i tråd med VVP 3.7.

«Dette gjelder også når sitatstrek brukes i overskrifter. Utvalget viser til kravet om at overskrifter ikke går lenger enn det er dekning for i stoffet, jfr VVP 4.4. Utvalget vil derfor fraråde bruk av sitatstrek foran en påstand i overskrifter når det ikke er et korrekt gjengitt sitat», heter det i uttalelsen om NRK-saken.

Les hele uttalelsen om NRK-saken her

I klagesaken mot Finnmark Dagblad konkluderte PFU med at avisa ikke hadde brutt god presseskikk ved å benytte følgende tittel i en kort nyhetssak 2. november i år:

 «– Kvinne (23) bedro 113.6645 kroner fra Nav»

Kvinnen klaget saken inn til PFU. Hun anførte brudd på VVP-punktene 4.3 om respekt for privatliv og 4.7 om identifisering. Hun mente Finnmark Dagblad ga så mange opplysninger at hun i praksis ble identifisert. PFU mente at avisa gjerne kunne ha vært noe mer forsiktig med detaljene, også i lys av at saken var på et forholdvis tidlig stadium.

«Men samfunnets behov for informasjon og forståelse for saken veier må, slik utvalget ser det, veie tyngre enn den belastning klageren åpenbart er blitt utsatt for.»

Men også her benyttet PFU anledningen til å komme med samme påminnelse om bruk av sitatstrek som i NRK-saken.

Les PFUs uttalelse om Finnmark Dagblad-klagen her

Interessert i medienyheter? Lik Journalisten.no på Facebook og få nyhetene i strømmen din:

 

– En arvesynd

– NRK og Finnmark Dagblad har gjort det som jeg mener er en arvesynd i presentasjonsjournalistikken og tittelsettingen. Nemlig at man setter en sitatstrek foran noe som ofte kan være redaksjonens oppfatning av hva en sak egentlig går ut på. Det kan også være en sammentrekning - for å vise at det er en påstand - av for eksempel en tiltalebeslutning.

Påstandstrek finnes ikke
i den redaksjonelle verktøykassa

– Oppfatter du at sitatstreker brukes på den måten for at redaksjonene skal sikre seg?

– Ja, det tror jeg. For å fortelle at dette ikke er en evig sannhet, men en påstand. Da er det påstandstrek og ikke en sitatstrek. Og påstandstrek finnes ikke i den redaksjonelle verktøykassa.

I NRK-saken viser Johnsen til at uttrykket “snytt for” ikke fantes i den aktuelle revisorrapporten. 

– Det var NRKs eller journalistens konklusjon på det som sto der. Når man så setter en sitatstrek foran blir det en dobbelt feil. Da forventer man at noen har uttalt det, skriftlig eller muntlig.

Johnsen påpeker at man heller ikke finner igjen uttrykket “bedro” i tiltalebeslutningen som Finnmark Dagblad omtalte i sin sak. Han mener avisa burde ha presisert at det var en påstand at kvinnen hadde bedratt NAV.

– Det gjør man imidlertid ikke ved å utstyre tittelen med en sitatstrek, med mindre det framgår av dokumentet eller at noen har satt fram påstanden. Man kunne for eksempel ha skrevet “Tiltale: Kvinne bedro NAV…”, hvis det var en fair sammentrekning av tiltalen. Avisa kunne ikke slå fast en slik påstand på egen hånd, fordi dette skulle prøves av domstolen.

Johnsen ser også dette i forhold til påstander av faktisk art, som kan resultere i krav om samtidig imøtegåelse i tråd med VVP 4.14.

Tok selv initiativet

Det var Johnsen selv som tok initiativet til å legge inn sitatstrek-avsnittet i PFUs uttalelser i sakene mot NRK og Finnmark Dagblad, og PFU var enig. Han har ikke ferdig statistikk å vise til, men har irritert seg i lang tid over at praksisen i redaksjonene ikke har vært i tråd med presseetikken på dette området. Med lang tid mener vi helt tilbake til 90-tallet, da VG-journalist Johnsen satt i et utvalg som nettopp vurderte siteringsreglene.

Vi bestreber korrekthet,
og det synes jeg vi også
skal gjøre når sitatstreken er i bruk

– Det har bredt seg en feiloppfatning om hva du kan sette bak en sitatstrek i en overskrift.

– Er dette et utbredt fenomen eller er det enkeltredaksjoner som peker seg ut?

– Det har ikke jeg noe inntrykk av, men jeg tror det er ganske utbredt. Det viste også diskusjonen i PFU sist. Vi bestreber korrekthet, og det synes jeg vi også skal gjøre når sitatstreken er i bruk.

Johnsen har vært New York-korrespondent for VG og ønsker personlig at norske redaksjoner bør nærme seg den anglo-amerikanske tradisjonen med sitater i anførselstegn, helst så ordrett som mulig. Her i Norge bruker journalistene den mer fleksible sitatstreken, der de i praksis står friere til å justere budskapet til intervjuobjektene såfremt meningsinnholdet ivaretas.

– Men poenget for PFU nå er tittelsetting. Hovedstyret i Norsk Presseforbund har ikke ønsket å endre Vær Varsom-plakatens punkt 3.7 og jeg er ikke klar til å ta det store oppgjøret om den nå. Men det står faktisk der at direkte sitater skal gjengis presist. De som har en annen praksis må endre denne. Dette vil PFU slå hardere ned på etter hvert, sier Johnsen.

Kari Tone Sperstad Flågen er nyhetssjef i VG. Foto: Bjørn Åge Mossin
Kari Tone Sperstad Flågen er nyhetssjef i VG. Foto: Bjørn Åge Mossin

Hva så med tittelsetterne i Johnsens egen redaksjon, som i stor grad lever av friske og fyndige budskap? Har man forståelse der for at etikkrøkterne i PFU, med Johnsen i spissen, nå strammer grepet på dette området?

En av de mest sentrale kollegene i VGs redaksjon, nyhetssjef Kari Tone Sperstad Flågen, sitter i det store, åpne redaksjonslandskapet i 6. etasje i bygget som nå huser både VG og Aftenposten. Hun har tett kontakt med reportere og de andre leddene i den redaksjonelle produksjonen.

– Jeg ser forskjeller på hvordan folk i ulike redaksjoner tolker bruken av sitatstrek, og kan forstå hensikten med å stramme inn litt. Det kan være veldig enkelt å slenge på en sitatstrek og føle at man går fri.

Som nyhetssjef har Sperstad Flågen ansvar for kontroll og publisering av det redaksjonelle stoffet i både papirutgaven og på VG Nett. Hun har fortid i Gudbrandsdølen Dagningen og ble ansatt i VG i 2010.

Vi har selvsagt opplevd at folk mener at vi drar et sitat for langt

– Da jeg startet i VG ble jeg veldig tidlig gjort oppmerksom på at et direkte sitat skal være mest mulig ordrett og at det skal være dekning for titlene som publiseres. Vi prøver å bestrebe oss på å være nøyaktige og finne igjen sitatene i teksten, sier hun.

– Får VG mye kjeft for sitatpraksisen sin?

– Nei, jeg kan ikke si det. Men vi har selvsagt opplevd at folk mener at vi drar et sitat for langt. Så jeg tenker at det er best å være mest mulig etterrettelig fra starten av. Det er for øvrig lav terskel hos oss internt for å komme og pirke på titler og annet.

– Jeg er en av de som pirker. Ting kan jo gå litt fort, legger Johnsen til med et smil.

Råd: Trekk ting sammen

– Hvordan mener du at journalistene skal sette en grense mellom språklig foredling og fortolkning av det intervjuobjektene sier?

Indirekte tale er undervurdert
som journalistisk fortellermetode

– I stedet for velmente forsøk på å frisere, bør redaksjonene heller trekke ting sammen. Indirekte tale er undervurdert som journalistisk fortellermetode. Man kan kjøre korte sitater og heller gjengi mer av meningsinnholdet indirekte, sier PFU-lederen.