Tidligere NJ-leder Alf Skjeseth og styreleder i Norsk Mediehistorisk Forening, Henrik G. Bastiansen, håper at flere medlemmer kan hjelpe foreningen videre.
Foto: Mats Greger
– Medie-Norges best bevarte hemmelighet
Norsk Mediehistorisk Forening trenger flere medlemmer.
Når yrkesaktive journalister og medieteoretikere møtes, skapes det mange nye muligheter. Det mener i alle fall styreleder i Norsk Mediehistorisk Forening, mediehistoriker Henrik G. Bastiansen.
Han ønsker seg flere medlemmer som kan være med å forme foreningen.
Foreningen gir ut Nordens eneste mediehistoriske tidsskrift, men fordi det knapt er yrkesaktive journalister igjen blant de rundt 90 eksisterende medlemmene, er det behov for nytt blod.
– Det er mye vi kunne fått til med interesse fra yrkesaktive journalister og redaktører. Det koster 300 kroner i året. Medlemmer som engasjerer seg og kommer med innspill, forslag og tips til arkiver og dokumentasjon som vi kan ta vare på, slik at de ikke kastes. Da kan vi forskere bidra med studier som er tett på bransjen. Det tror jeg alle vil ha glede av, sier Bastiansen til Journalisten.
Det er mange muligheter for ny forskning som kan være relevant for journalister og redaktører, mener han.
– Bransjen lever i øyeblikket
Selv om foreningen blant annet står bak firebinds-verket Norsk presses historie, som ble utgitt i 2010, har det skrantet litt på publisiteten de senere årene. Bastiansen mener imidlertid at tidsskriftet og arbeidet som gjøres i foreningen er Medie-Norges beste bevarte hemmelighet. Hos dem finnes det stoff som burde være interessant for både journalister og redaktører.
– Mediebransjen lever fra dag til dag og i øyeblikket. Tanken vår er at vi også må dokumentere og forstå den langsiktige medieutviklingen. Gjør vi ikke det, er min erfaring at vi lett kan misforstå og feilvurdere mediebildet, sier styrelederen.
– Digital mediehistorie har jo også en historie. Som eksempel ble Microsoft opprettet i 1975 og Apple kom vel i 1977. De var preget av 70-tallets hippie-strømninger i California, fortsetter han.
Dersom vi ikke klarer å ha historiske linjer med oss, vil vi til slutt eksistere i et historieløst tomrom, der vi ikke har mulighet til å vurdere hva som skjer rundt oss, mener Bastiansen.
– Det gjelder også for journalistikken. Formålet med det vi gjør er nettopp å skaffe dokumentasjon, forskning og kunnskap for å forstå dagens mediebilde.
Ingen selvfølge at foreningen klarer seg
Nyinnmeldt medlem og styrets nestleder er tidligere leder i Norsk Journalistlag, Alf Skjeseth. Han sier til Journalisten at nesten ingen av hans kollegaer har vært medlem av foreningen.
– Dette er forskningsbasert og historisk innhold, og det bør jo journalister og redaktører ha både kunnskap om, og litt interesse for.
En ideell organisasjon som dokumenterer journalistisk arbeid og redaksjonelle spørsmål, fortjener støtte, mener han.
– Dette er snakk om å betale en rimelig kontingent på 300 kroner i året slik at viktig arbeid kan drives videre, sier Skjeseth.
For det er ingen selvfølge at arbeidet fortsetter om medlemmene faller fra. Alt arbeidet gjøres gratis, bortsett fra betalingen til redaktør og designer for tidsskriftet. I tillegg er det årlige fagseminarer der hele gjennomføringen skjer uten betaling.
– Det er en dugnad, og hadde bare 5 prosent av Norsk Journalistlags medlemmer blitt med, ville det ha vært fantastisk for foreningen. Vi kan få til mye med nye medlemmer, og vi kan være med på å videreutvikle fagfeltet, avslutter styreleder Bastiansen.
