Aller-klubben irritert over dårligere prosentoppgjør enn konsernkollegene i Dagbladet

De fagorganiserte i redaksjonsklubben i Aller Media er irritert og oppgitt over at de ikke nådde opp til det samme prosentmessige nivået som konsernkollegene i Dagbladet.

– Vi reagerer på at ledelsen sier de ikke har lønnsevne når vi ser hva som ble gitt i Dagbladet. Vi er oppgitt over at ledelsen går til lønnsdiktat på en lavere prosentsats enn de gir våre kolleger i Dagbladet, sier klubbleder Anders Johan Stavseng i Aller Media.

Torsdag skrev Journalisten om at journalistene i Aller-eide Dagbladet er godt fornøyd med å øke lønna med 20.750 kroner i år. Klubben har regnet seg fram til at det gir en ramme på 3,28 prosent.

Resultatet er over nivået på rundt 2,8 prosent som er forventet i gjennomsnittlig lønnsveksten i Norge i år.

Hos kollegene Aller endte oppgjøret med et lønnsdiktat fra ledelsen på 19.613 kroner, noe som ifølge klubben gir en lønnsøkning på 2,8 prosent.

Kronemessig endte oppgjørene i de to Aller-selskapene omtrent på samme nivå. Årsaken til forskjellen i prosent er at lønnsnivået i Dagbladet er lavere enn i Aller.

– Underlig

Før forhandlingene ble brutt i Aller skilte det 0,09 prosent mellom ledelsens tilbud og klubbens krav. Klubblederen sier at forskjellen på deres krav på 2,99 prosent og ledelsens tilbud på 2,9 utgjør 35.000 kroner for arbeidsgiveren.

– Vi ble møtt med at vi må tenke på hele konsernets økonomi og at det ikke var penger. Det er underlig når det bare skilte 35.000 kroner i totalrammen.

– På den annen side utgjør ikke 35.000 kroner i forskjell så mye for dere heller?

– Nei, men vi ønsker en rettferdig lønn. Vi ønsket å utviske kjønnsforskjellene og sa at det er et spleiselag ledelsen må være med på. Vi takket nei til tilbudet fordi vi satte foten ned for å få en lavere lønnsvekst enn våre kolleger.

Sonja Nordanger, som representerer Aller Media i landsstyret i Norsk Journalistlag (NJ), sier at klubbmedlemmene etter diktatet er bedt å føre reell overtid.

– Folk hos oss er veldig lojale og gjør ofte en ekstra innsats. Det er det fint at de gjør, men vi har bedt medlemmene være mer bevisst på at de fører overtid for det de jobber ekstra – altså at de rett og slett følger eksisterende regelverk, sier Nordanger.

Kvinneløft

Stavseng sier at det er store lønnsforskjeller blant de 52 medlemmene i hans klubb. Det kommer av historiske årsaker der menn i gamle Se og Hør var bedre lønnet enn kvinner som jobbet i blader som KK, samt at klubben består av mange mellomledere.

Gjennomsnittslønna i Aller Media var i fjor på 690.343 kroner – 57.691 kroner høyere enn i Dagbladet. Men Stavseng opplyser at de var enig med ledelsen om å forhandle med utgangspunkt i lønna per 1. april 2018 som var på 702.256 kroner.

Til årets oppgjør gikk klubben med et særskilt krav om å heve de ti lavest lønte i klubben, hvorav åtte er kvinner.

– Aller Media må ta sin del av ansvaret for å rydde opp i lønnsforskjellene. Men det kan se ut som om ledelsen har valgt å prioritere å heve Dagbladet-ansatte fremfor å utligne lønnsforskjeller innad i Aller-klubben.

Kravet ble frafalt da de ble møtt med at ledelsen ville forhandle et flatt tillegg.

– Bedriften gjorde det klart at vi ikke fikk noe ekstra penger til det. Så skal det sies at de var villig til å la oss prioritere å utjevne forskjeller internt, men da måtte vi ta det innenfor vårt totaloppgjør.

Ifølge klubblederen tjener 65 prosent av de 52 klubbmedlemmene under snittlønna. Av dem igjen er flest kvinner. Klubben gikk inn i forhandlingene med et krav om å heve de ti lavest lønte kollegene.

– Av dem er åtte kvinner. Vi krevde at Aller Media bladde opp litt ekstra penger for å utjevne forskjellene.

Kravet ble frafalt under forhandlingene da ledelsen ønsket å forhandle et rent kronetillegg.

Utjevningspotter tidligere

Konserndirektør Ingrid Skogrand i Aller Media forhandlet på vegne av ledelsen. Hun sier at hun er lei seg for at de ikke fikk til en avtale med redaksjonsklubben, men vil ikke kommentere detaljer i oppgjøret.

– Jeg syns ikke det er riktig å bringe offentligheten inn i forhandlingsrommet, sier Skogrand, som understreker at hun ikke var en del av forhandlingene i Dagbladet.

– Hvilket ansvar har ledelsen for å utjevne lønnsforskjeller i redaksjonsklubben?

– Vi har hatt potter til å jevne ut uheldige lønnsforskjeller flere ganger tidligere, og det var ingenting i veien for at vi kunne gjort det denne gangen også. Generelt har vi et ansvar for å sørge for at uheldige forskjeller blir mindre. Men å fortsette en debatt utenfor forhandlingsrommet syns jeg ikke er konstruktivt. Det ble sånn det ble denne gangen.

– Hvorfor kunne dere ikke gi det samme prosenttillegget i Aller som i Dagbladet?

– Vår intensjon var å lande et godt lokalt oppgjør for alle våre dyktige 400 ansatte i medievirksomheten. Vi er lei oss for at vi ikke fikk en avtale med Aller-klubben, som er medlemmer vi verdsetter svært høyt.

Bonus

I Dagbladet ble årets gode oppgjøret begrunnet med at avisen gikk 80 millioner i overskudd i fjor.

Da Aller-konsernet ga ansatte en bonus på 7.500 kroner før jul gikk det i tillegg til Dagblad-journalistene også til ansatte i medieområdet i Aller Media.

– Det beviser at det fins penger, sier Stavseng.

Konserndirektør Skogrand vil ikke kommentere hvorfor det gjelder det samme for de Aller-ansatte nå.

– Jeg vil ikke gå inn på det detaljer som jeg mener ikke hører hjemme utenfor forhandlingsrommet. Når det er sagt mener jeg at ledelsen i Aller-konsernet har bidratt til gode lokale oppgjør for journalistene våre.