«Rusreformrapporten kom som et sjokk for mange i politiet», skriver Roar Mikalsen, leder i AROD - og legger til: «Hvordan har så dette preget debatten i Politiforum?»
«Rusreformrapporten kom som et sjokk for mange i politiet», skriver Roar Mikalsen, leder i AROD - og legger til: «Hvordan har så dette preget debatten i Politiforum?»

Politiforums fokus – hvor er menneske-rettighetene?

Relevante motforestillinger er nektet innpass.

Publisert
  • Dette er et debattinnlegg. Innlegget uttrykker skribentens egne synspunkter.

Redaktør Erik Inderhaug fremstiller Politiforum som en upartisk aktør i debatten om rusreform. Han forteller om enorm pågang fra legaliseringssiden i debatten om maktmidler, men mener at fagbladet har fremmet en informert debatt. Stemmer det? Har Politiforum opplyst sine lesere om bredden i debatten eller videreført offentlig panikk?

Rusreformrapporten kom som et sjokk for mange i politiet. Det gikk frem av NOU 2019:26 at straff for rusbruk ikke kunne forsvares, at offentlig panikk har formet politikken, og at bevisbyrden påhviler de som vil fortsette med straff.

Hvordan har så dette preget debatten i Politiforum? Har fagbladet løftet frem en prinsipiell tilnærming, eller gitt stemme til aktører som vil videreføre straff på tilbakeviste premisser?

Av 160 registrerte innlegg på nettsiden til Politiforum som omhandler rusreform, vil de fleste beholde politiets maktmidler, men det er også andre perspektiver. Inderhaug har sånn sett rett i at motforestillinger er fremmet, men har redaksjonen gitt plass til det vesentlige? Har fagbladet informert om sammenhengen mellom rusreformutvalgets påvisning av offentlig panikk og menneskerettsbrudd? Har problemet med manglende ansvarlighet og vilkårlig forfølgelse fått oppmerksomhet?

Takket være fagbladets skylapper, vet leserne ingenting om rettighetene til ruspolitikkens forfulgte grupperinger.

Ikke en artikkel om dette er publisert. Alliansen for rettighetsorientert ruspolitikk (AROD) har rundt 40 ganger forsøkt å få Politiforum til å belyse terrenget som følger med det manglende grunnlaget for straff, men redaksjonen har avvist samtlige innlegg fordi menneskerettsspørsmålet «handler om den politiske prosessen videre, og med hvilket perspektiv lovgiverne skal forholde seg til innholdet i rusreformutvalgets rapport».

Inderhaug tenker nok derfor på AROD når han mener at ikke alle håndterer like godt å bli avvist. Vi vet ingenting om «usaklige karakteristikker og personangrep», men den pågang som redaktøren beskriver i rusdebatten må sees i lys av dette bildet.

Temperaturen i kommentarfelt på Politiforums sosiale medier er lett nok å forstå, så lenge vi erkjenner at det finnes moralske absolutter, samt at politiet i 60 år har begått overgrep mot sivilbefolkningen. Det Inderhaug omtaler som ekstremisme, er heller legitim frustrasjon over en etat som ikke vil gå i seg selv, og den sensur som Politiforum bedriver gjenspeiler dette.

Som Henrik Ibsen observerte, er gjennomsnittsmennesket avhengig av livsløgn for å fungere. Dette gjelder ikke minst politifolk med lang erfaring i kampen for et narkotikafritt samfunn: Det er psykologisk vanskelig å forsone seg med realiteten av menneskerettsbrudd, og fagbladets lesere forblir beskyttet mot prinsipielle implikasjoner.

Politiforums redaksjon har derfor medansvar for at ukultur har fått utvikle seg. Takket være fagbladets skylapper, vet leserne ingenting om rettighetene til ruspolitikkens forfulgte grupperinger. De har ingen kunnskap om hvordan politikere, departement, og politiets ledelse har sviktet menneskerettsforpliktelser. De aner ikke at straff videreføres på eget ansvar, ei heller at den enkelte tjenestemann kan holdes ansvarlig for overgrep mot sivilbefolkningen. Alt dette er ukjent for ansatte i politiet, nettopp fordi relevante motforestillinger er nektet innpass.

Det er helt klart alvorlig at et fagblad for ordensmakten svikter sitt medansvar for rettssikkerhet og folkeopplysning. I den grad Politiforum fortsetter å gi spalteplass til de som agiterer for befolkningsforfølgelse uten at prinsipielle motforestillinger får innpass, gjør redaksjonen det mulig for offentlig panikk å bestå, og samtiden mister det eneste kompasset som kan avhjelpe problemet. Det er derfor å håpe at menneskerettsprinsippene en dag vinner frem også i Politiforum.

Uten vektlegging av prinsipper som likhet, selvbestemmelse, forholdsmessighet, og frihetspresumsjon vil ruspolitikken fortsette sin skjeve gang, og i folkeopplysningens ånd har Politiforum lang vei å gå.

Powered by Labrador CMS