MORGENRUTINEN:

Knut Brevik - redaktør for Jakt, Villmarskliv og Alt om fiske - lever som han skriver. Selvportrett: Knut Brevik
Knut Brevik - redaktør for Jakt, Villmarskliv og Alt om fiske - lever som han skriver. Selvportrett: Knut Brevik

– De beste historiene finner du ikke gjennom nettsøk

Knut Brevik lar seg irritere av konforme, forutsigbare og politisk korrekte medier.

Publisert   Sist oppdatert

I spalten Morgenrutinen stiller Journalisten de samme spørsmålene til en rekke personer som er tett på mediebransjen.

Knut Brevik er redaktør for Villmarksliv, Jakt, Alt om fiske, Jegerprøveboka og Ladeboken.

Her kan du lese flere Morgenrutinen.

– Kaffe eller te?

– Kaffe, svart.

– Hva har du på nattbordet?

– «Livet bruksanvisning», av Georges Perec.

– Når om morgenen starter hodet å tenke jobb, og hvilke medier må du innom?

– Jobb surrer i hodet stort sett hele den våkne delen av døgnet. VG, Weekendavisen, Side3, relevante grupper på FB, Document, Nettavisen, Steigan.no og NRK for å nevne noen.

– Hvilken overskrift skulle du ønske du så på trykk i dag?

– Magasinbransjen løste utfordringen med brukerbetaling!

– Hvor leter du etter gode saker?

– Hos folk jeg snakker med når jeg helt uten skam kjører de rundt regnet 45.000-50.000 kilometer i året. Jegere, friluftsfolk, fiskere, skyttere, hundeiere – de beste historiene finner du ikke gjennom nettsøk. Da blir du fort den andre, tredje eller tiende som forteller historien.

– Om du kunne velge hvem som helst, hvem har du mest lyst til å intervjue ansikt til ansikt og hvorfor?

– Hadde en gang en halvveis avtale om å ha med Kåre Valebrokk og Einar Førde på skogsfugljakt den gang de begge var TV-sjefer. Av en eller annen årsak jeg ikke husker ble det aldri realisert, men jeg tror fremdeles det hadde blitt en knakende god reportasje. En slik en hvor vi kunne valgt blant dusinvis av gode sitater. Tror faktisk det kunne blitt et eneste langt sitat. Så jeg antar jeg ville gjort det intervjuet.

– Hva er din viktigste egenskap som journalist, og hvordan bruker du den?

– Etter 31 år i samme fagfelt er jeg ubeskjeden nok til å tro at jeg kjenner leserne våre.

– Hva er det gøyeste eller rareste du har opplevd i jobben?

– Da jeg hadde med Nobelprisvinner i økonomi, Trygve Haavelmo, på laksefiske for en årrekke siden. Haavelmo hadde regnet seg fram til at han sannsynligvis ikke ville få fiske på den tiden vi hadde til rådighet, på et ukjent vald og for han forholdsvis ukjent fiskeform. Han ble svært lettet og glad da det viste seg at han hadde regnet riktig.

– Hvilket journalistisk arbeid inspirerte deg sist, og hvorfor?

– En lang reportasje i siste GQ om den engelskfødte IS-bruden Shamima Begum. Velskrevet, god dramaturgi, opplysende og personlig. Stort bedre blir ikke reportasjejournalistikk.

– Hva irriterer deg aller mest med norske medier?

– At de er så konforme, så forutsigbare og så ulidelig politisk korrekte. Til å begynne med er det irriterende, som et lite gnagsår. Etter hvert glir irritasjonen over i likegladhet, og da har publisisten begått den store dødssynden; å kjede leseren sin.

– Hva er den største utfordringen akkurat nå, for mediebransjen generelt og der du jobber?

– Å klare transformasjonen til en mer digitalt basert næringskjede uten å kaste over bord etikken, og med en akseptabel lønnsomhet i behold.

– Hvilket bilde eller video fikk deg sist til å stoppe opp?

– Forsidebildet til Vi Menn i uke 38, et bilde av cruiseskipet Viking Sky som kun var centimetere fra katastrofe. Bildet får lov å leve strippet for alt unntatt en hoved-tittel og en stikktittel, og det også ut som om det er lite som skiller fra det totale forlis.

– Hva er det lengste du har klart å være uten mobilen?

– Mistet den første dagen av reinsjakta for et par år siden, og det var noen velsignet fine dager helt uten digital støy og e-post.

– Når logger du av for kvelden?

– Når jeg har sett opptak av verdens beste virkelighets-serie, Ax Men på TV2 Zebra, og kunnet fastslå om det er Rygaard logging eller Pihl logging som har fraktet ned flest lastebillass med tømmer fra skogområder rundt i USA. For meg er det en gåte at ikke hele Norge sitter klistret til skjermen fra 18-20 hverdager.