Helge Øgrim er redaktør i Journalisten. Foto: Birgit Dannenberg
Helge Øgrim er redaktør i Journalisten. Foto: Birgit Dannenberg

Sykkelprestasjon uten detaljer

KOMMENTAR: Jeg trodde ikke på tiggerhistorien i Nordlys. 

Påfallende fravær av skepsis og nærgående spørsmål. Slik sørger Nordlys kanskje for å gjøre fattige utlendinger en bjørnetjeneste. Men det har en forklaring.

Avisa brakte i går et lengre intervju (ca 4.000 tegn) med den bulgarske uteliggeren Todor Petrov som ifølge journalisten har syklet fra hjemlandet til Alta for å søke lykken. Artikkelen ble raskt plukket opp av Nettavisen, Finnmarken og Finnmark Dagblad.

Jeg leser slike fortellinger med en porsjon skepsis. Den vokser når beretningene har tydelige hull og i tillegg utstråler udelt velvilje, men mangler den kritiske avstand som ofte kjennetegner god journalistikk. 

Nordlys forteller at Petrov er 52 år. Det gjør sykkelturen til en bragd i seg selv, dersom den fant sted.

Vi får riktignok ikke vite hvor i Bulgaria han startet, eller når. Det siste skal vise seg viktigere enn man kan tro.

Hvis man tar utgangspunkt i hovedstaden Sofia, gir Google Maps en distanse til Alta i Finnmark på 4.000 kilometer via Baltikum og Finland, 4.200 via Sverige.

I reportasjen er sykkelturen angitt til 7.000 kilometer. Som leser antok jeg at opplysningen stammer fra bulgareren. Det er ikke opplyst hvilke avstikkere han tok. Hvis Petrov var innom Barcelona, blir distansen eksempelvis 6.600 km.

Petrov forteller til Nordlys at han dro til Norge på råd fra venner:

“Etter tips fra bekjente i hjemlandet Bulgaria om godt betalte jobber i velstandslandet i nord syklet Petrov fra hjemlandet og 7.000 kilometer opp gjennom Europa for å ende i Alta midt i desember.”

Redaktør Anders Opdahl sier Nordlys valgte å legge bulgarerens beretning til grunn (se under). En telefon til avisas skrivende fotograf i Alta, Jørn Losvar, bringer flere opplysninger på bane.

- Jeg vet ikke sikkert hvordan han har reist, sier Losvar. 

Han forteller at Petrov nevnte Tyrkia, Italia, Innsbruck, Strasbourg, London og Birmingham blant stedene han har vært innom på reisen. Det er uklart hvor lenge han har vært på reisefot, men tallet 19 år var framme under intervjuet.

Petrov ble fjernet av politiet mandag. Han har sovet utenfor Campus Alta, en avdeling av Universitetet i Tromsø, de siste par ukene.

Nordlys fant ham på rutebilstasjonen med en bag og en stor, sliten trillekoffert. Ikke helt ideelt for distansesykling, men fotografen kan opplyse at sykkelen ble kassert i Finland og at mannen haiket videre til Finnmark. 

Avisa snakket med bulgareren via en russer som jobber på Thon-hotellet i Alta. Samtalen varte en time og det virket ifølge Losvar som om Petrovs russiskkunnskaper var haltende.

Nordlys skriver at han sliter med å finne arbeid, men framgår ikke hva han har søkt. Losvar sier på telefon at han trolig ikke har søkt arbeid på vanlig vis under oppholdet i Alta. Blodbanken ville ifølge avisa ikke ta imot ham da han “ønsket å fortsette med å være blodgiver. En bidragsyter med det lille han hadde.”

NAV skal ha gitt Petrov tilbud om flybillett hjem via Oslo. Men han “vil heller fryse ihjel” enn å returnere til Bulgaria. Kirkevergen i Alta tilbyr seg å formidle hjelp.

Slik slutter den sørgelige historien.

Jeg synes den ligner på andre mediehistorier der budskapet stenger for nærgående spørsmål. Slik for eksempel Dagbladets reportasje om Tøyen etter min mening gjorde.

Journalisten har gjort sine valg utfra de muligheter han hadde. Etter min oppfatning bør det også finnes en skeptisk redaktør som stiller kritiske spørsmål og krever noen av dem besvart. Da får leseren et signal om at man faktisk har undersøkt saken, ikke bare viderefortalt.

Nordlys’ redaktør Anders Opdahl ser det tilsynelatende anderledes. Han sier til Journalisten at det går mange veier til Alta:

- Dette er det han forteller oss. Vi legger til grunn at det er sant. Faktum er uansett at mannen sitter utenfor et offentlig bygg i Alta og fortviler. Det er dette saken handler om, ikke hvor langt han har syklet.

Kanskje er dette sakens kjerne. Det er sant at Nordlys ikke beskriver en sportslig prestasjon. Flere vil sikkert også mene at det er i overkant nøyeregnende å forlange faktasjekk på sykkelhistorien, som bare utgjør en liten brøkdel av reportasjen.

Men den innleder Petrovs historie og etablerer en fortelling vi nå vet ikke er presis. Hvis beretningen om reisen til Alta er usann, kan vi da stole på de øvrige opplysningene? Språkproblemer er aktverdig grunn for ikke å undersøke alle opplysninger i bulgarerens beretning. Men det er nettopp hullene og det ufortalte som skaper størst problemer når man velger den dramaturgien Nordlys har brukt.

Det handler om pressens troverdighet. Og om vi gjør mennesker nederst på stigen en bjørnetjeneste ved å formidle tvilsomme beretninger ukritisk videre. Da blir en del av leserkretsen lesere bare enda mer usikre på om fortellingene mediene bringer om urettferdighet og nød, er sanne. Det forsterker tendenser til kynisme, også hos meg. Men nå vet jeg iallfall nok til å se at den underlige lengden på sykkelturen har sin forklaring.