Bygdanytt:

Redaktør Eirik Langeland Fjeld erstatter den faste lederen med signerte, subjektive kommentarer. Nils-Ove Støbakk, Bygdanytt

Eirik kaster ut Det store vi

– Hvem er det egentlig man mener noe på vegne av, når man skriver en lederartikkel, spør redaktøren. Andre aviser har ingen planer om å kutte lederen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er over ni år gammel og kan derfor inneholde utdatert informasjon.

– Nå kan jeg slutte å omtale meg selv som “vi” på lederplass i avisen, og det samme kan journalistene som fra tid til annen har skrevet ledere gjøre, sier redaktør Eirik Langeland Fjeld i lokalavisa Bygdanytt utenfor Bergen.

Han føler at det er et visst historisk sus over det når Bygdanytt nå velger å si farvel til lederartikkelen, både i papirutgaven og på nett. I sin siste leder stiller redaktøren prinsipielle spørsmål om denne lange tradisjonen i norsk presse:

“Er det redaktøren eller sjefredaktøren som skal få lufte sine personlige standpunkter, og klistre avisens logo på dem? Er det avisens ansatte som skal føre eiernes meninger i pennen?”

Subjektive meninger

- Jeg tror ikke det finnes noen objektiv journali-stikk

Nå erstatter Bygdanytt den faste lederen med signerte, subjektive kommentarer, skrevet av ulike medarbeidere i redaksjonen.

– Jeg tror ikke det finnes noen objektiv journalistikk. Jeg tror på en opplyst offentlighet der subjekter møtes til meningsbrytning, sier Fjeld.

Da Bygdanytt kom på gaten første gang i 1951 var det uten lederartikkel. På slutten av 1980-tallet begynte avisen med en spalte kalt “BN-kommentaren”, der avisens journalister og redaktør skrev sine meninger på side to. På begynnelsen av 1990-tallet innførte avisen signerte ledere, som et par år senere ble erstattet av usignert ledere.

Ulike syn

I den siste lederen skriver Fjeld også:

” Vi som jobber i redaksjonen i Bygdanytt skal fortsatt skrive artikler om hva vi mener, og kommentarstoff som kan sette dagsaktuelle saker i en sammenheng. Forskjellen blir at fremover vil du vite hvem i redaksjonen som har skrevet det du leser. I Bygdanytt-redaksjonen har vi ulike meninger. Vi stemmer på ulike partier. Vi har ulike livssyn. I selskapet som eier avisen jobber det folk som har sine synspunkter.”

Bygdanytt-redaktøren poengterer at når leserne vet hvem som har skrevet en kommentar, så er det lettere for dem å svare.

Få reaksjoner

Fjeld sier til Journalisten at han har fått én negativ tilbakemelding fra en bransjekollega. Ellers har han fått noen tomler opp av venner og kjente, og noen støtteerklæringer på Facebook.

– Jeg har ikke fått én eneste leserreaksjon på at lederen er tatt ut av avisen. Jeg tolker det som at leserne synes det er OK. De pleier å være flinke til gi beskjed når det er endringer de ikke liker. Hadde jeg for eksempel tatt ut TV-programmet, hadde jeg trolig blitt sittende i telefonen til langt inn i fellesferien.

En tidligere kollega av Fjeld i Bergensavisen, journalist Dag Bjørndal, ga følgende tilbakemelding på Facebook:

“Dette synes jeg er helt håpløst, Eirik! Det er verken kreativt eller nyskapende eller hva du mener. For min del har jeg alltid ment at en avis skal mene noe. Og stå for det.”

Andre holder fast på lederne

Journalisten har sjekket oppfatningene hos enkelte andre lokalavisredaktører.

Det kan oppfattes som litt over-opphøyd og distansert å skrive “vi”

Ansvarlig redaktør Rolf Edmund Lund i Altaposten har forståelse for Bygdanytt-redaktørens betenkeligheter med Det store vi, men kommer ikke til å gå til samme skritt som Fjeld.

– Jeg er slett ikke uenig i det han sier om “vi”-begrepet. Jeg har ansvaret for alt som står i Altaposten, inkludert lederartiklene. Det siste året har vi signert lederne, som skrives av meg og politisk redaktør. I en moderne verden kan det oppfattes som litt overopphøyd og distansert å skrive “vi”. Det bør ikke være tvil om hvem som har skrevet en leder.

Altaposten har ledere hver dag, med kun lokale temaer. Lund forteller at han selv og politisk redaktør vekslet på å skrive lederne seks dager i uka.

– Men sist høst la vi ned lørdagsutgaven, så nå er det fem ukentlige utgivelser. I tillegg til lederne skriver vi kommentarer. Det styrker avisa at vi kan være et talerør for både lokalsamfunnet, Finnmark og nordområdene.

Innarbeidet tradisjon

Redaktør og disponent Marianne Drivdal i Tvedestrandsposten har ingen planer om å droppe den faste lederartikkelen.

– Jeg ser at redaktøren i Bygdanytt har et poeng, at det noen ganger kan oppleves problematisk å dekke seg bak Det store vi. På den annen side er det innarbeidet tradisjon at det er redaktørens ansvar å ha meninger på vegne av avisen. Dette er det greit for leserne å forholde seg til, og derfor ønsker jeg å fortsette slik. Dessuten kan det være problematisk hvis journalistene skriver signerte kommentarer og ytrer seg svært subjektivt om stoffområder de dekker til daglig, sier Drivdal.

Marianne Drivdal, Tvedestrandsposten. Foto: Medienettverket

Konsistens

Heller ikke ansvarlig redaktør og daglig leder Einar Mørch i Helgelands Blad ser behov for å endre på ledertradisjonen.

– Vi har daglige lederartikler, som kun skrives av redaktørene. Det er fordi avisa skal stå for et syn som vi håper skal være relativt konsistent. Enkelte ganger har vi også kommentarer med egen vignett, skrevet av både redaktører og journalister. Det er lite aktuelt å endre på dette. Men jeg er enig med Bygdanytt-redaktøren i at det ville vært vanskelig hvis vi hadde hatt journalister som skrev ledere. De som alle andre har sine egne politiske ståsteder og synspunkter.

Hva er oppfatningen om “store vi” og lederartikler i din avis? Skriv gjerne i kommentarfeltet.

Powered by Labrador CMS