Ønsker Hanna Relling Berg å hindre kritikk av landets mektigste?

Redaktørforeningen burde være mer bekymret for ytringsklimaet enn anonym kritikk av landets mektigste mennesker.

I sitt tilsvar velger Hanna Relling Berg å ikke kommentere, forsvare eller trekke tilbake sine åpenbart gale påstander om at Resett. Det er helt feil at vi har en praksis der vi skriver saker for å hisse opp kommentarfeltet. Derimot legger vi til rette for at vanlige mennesker skal kunne ytre seg, også når dette ikke er mulig med fullt navn.

Det er verdt å minne om at det er lang praksis for dette i norsk presse. Fortsatt trykker mange aviser leserinnlegg med pseudonym eller kun fornavn, særlig i leserinnleggspalter.

Det er gode grunner til dette. Muligheten til å ytre seg anonymt kan senke terskelen for at vanlige mennesker uten fjonge titler kan våge å skrive noe som kan komme på trykk.

Debatt:

Redaktørforeningen sprer usannheter om Resett

Så fortsetter Berg med å konstruere et argument der hun påstår at det ikke er anonymiteten i seg selv, men det at den anonyme skribenten kritiserer noen, som er problematisk. Som et eksempel trekker hun frem en person som jevnlig ytrer seg anonymt i våre spalter, Kornkråke.

Både jeg og redaktør Helge Lurås kjenner «Kornkråkes» identitet. Vedkommende leverer ofte skarpe meningsytringer som etter mitt syn pleier å være velskrevne og faktabaserte. Skribenten tar for seg maktpersoner, politikere og myndighetspersoner.

At et slikt innlegg fra en anonym skribent skulle være et brudd på normal presseetikk har jeg store vanskeligheter med å forstå. Det er riktignok en paragraf i Vær varsom-plakaten om å være aktsom overfor anonyme kilder, men da gjelder det opplysninger og informasjon disse kildene kommer med. I tilfellet «Kornkråke» er det aldri snakk om bruk av noe annet enn åpne kilder. Det er også gjennomgående for meningsinnlegg som kommer på trykk i Resett.

LES OGSÅ:

Redaktørforeningen sier nei til Helge Lurås

I dette tilfellet virker det som om Norsk Redaktørforening tilpasser presseetikken for å nekte Resett medlemskap. Det fremstår som vilkårlig, særlig når vår argeste konkurrent Document.no i utstrakt grad bruker anonyme skribenter også som journalister, uten at det fremgår at personene skriver under pseudonym.

Men dette virker det ikke som at Norsk Redaktørforening er interessert i å forholde seg til. I stedet lever de tydeligvis godt med at Resett som en følge av deres avslag ikke får mulighet til å dekke regjeringens pressekonferanser eller å følge møter på Stortinget, slik våre konkurrenter gjør. I praksis innskrenkes våre muligheter til å drive oppsøkende og kritisk journalistikk.

Og det er Hanna Relling Berg som leder av redaktørforeningen ansvarlig for.

Etter å ha lest innlegget, sender Hanna Relling Berg oss følgende tilsvar:

Nei, jeg ønsker ikke å hindre kritikk av landets mektigste, Lars Akerhaug. Det styret i Norsk Redaktørforening har tatt stilling til er om Helge Lurås oppfyller kriteriene for medlemskap. Konklusjonen er at han ikke gjør det per i dag.