Nisjeredaktør i nysatsingen Altinget, Elisabeth Bergskaug, har skrevet masteroppgave om norsk presses klimadekning under valgkampen i fjor.
Nisjeredaktør i nysatsingen Altinget, Elisabeth Bergskaug, har skrevet masteroppgave om norsk presses klimadekning under valgkampen i fjor.

Klimadekningen under fjorårets valgkamp var rekordstor – men få artikler ble forsideoppslag

– Når alvoret av klimaendringer blir stadig verre, mener jeg mediene bør kjenne sitt samfunnsansvar, sier Elisabeth Bergskaug.

Publisert

I et utvalg på 927 papiravisartikler fra den siste måneden av valgkampen i fjor høst, var over halvparten, 53 prosent, av artiklene meningsjournalistikk.

Det er ett av funnene i masteroppgaven som tidligere Vårt Land-journalist og nåværende nisjeredaktør i Altinget, Elisabeth Bergskaug, leverte ved Oslo Met i vår. Hun har undersøkt hvordan klima ble dekket og prioritert av norsk presse under stortingsvalgkampen i 2021.

Etter mye frem og tilbake rundt valg av problemstilling kom Bergskaug over en studie om medienes klimadekning fra stortingsvalget i 2013, av medieforskerne Elisabeth Eide og Anja Naper.

– Da tenkte jeg at det hadde vært kult å gjøre det samme med valget i 2021. Kombinasjonen av klima- og politisk journalistikk under noe så viktig som et stortingsvalg, hvor mediene spiller en utrolig viktig rolle, var veldig spennende.

Oppgaven tar for seg ti norske papiravisers dekning av klimaspørsmål i perioden 19. august til 19. september 2021. Utvalget består av Aftenposten, VG, Klassekampen, Dagsavisen, Dagens Næringsliv, Nordlys, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad, Nationen og Adresseavisen.

To dominerende temaer

Masteroppgaven tar utelukkende for seg papiraviser, noe Bergskaug selv trekker frem som en svakhet. Begrunnelsen er at hun ville ha sammenlignbare funn med studien fra 2013.

– For å få en oversikt over hvor mye det ville svekke studien, kontaktet jeg de ti avisene og spurte om hvor stor andel av artiklene de publiserer på både nett og papir. Svarene jeg fikk viste et sprik: Noen har mye på papir, som Klassekampen og Nationen, mens andre har mindre.

Funnene fra analysen viser at det ble skrevet betydelig flere artikler om klima under valgkampen i 2021 enn tidligere valgår. Eide og Napers studie fra 2013 opererte med et utvalg på 406 artikler, mens Bergskaug har tatt utgangspunkt i 927 artikler fra 2021.

Blant utvalget aviser har Bergskaug undersøkt andelen artikler som havner på forsiden, kildebruk, sjanger, størrelsen på artiklene og temaene som dominerer klimadekningen.

– Dekningen er særlig preget av to temaer: «Politisk spill», som naturligvis følger med valgkamp, og «olje og gass». Det er både fint og naturlig at disse temaene får mye oppmerksomhet i et land som Norge, men det betyr samtidig at andre temaer knyttet til klimakrisen ikke blir dekket.

Klimatilpasning lite dekket

I det totale utvalget på 927 artikler omhandler 552 politisk spill og 344 olje og gass. Temaer som hydrogen, sirkulær økonomi og klimatilpasning dukker opp i færre enn 20 artikler.

– Det er særlig interessant dette med klimatilpasning, sier Bergskaug og understreker at det var tema i kun 7 av artiklene. Hun fortsetter:

– FNs klimapanel mener at det å tilpasse oss er like viktig som å kutte utslipp. I mars i år rettet Riksrevisjonen sterk kritikk mot myndighetene for å ikke ha god nok oversikt over hvor det kan bli mer flom og skred i årene fremover. Selv om rapporten kom etter valget, var behovet for klimatilpasning like reelt under valgkampen.

Meningsjournalistikk på topp

Et annet poeng fra Bergskaugs studie er at selv om klimadekningen var omfattende sammenlignet med tidligere valgår, var det få forsideoppslag. Kun 4 prosent av artiklene i utvalget ble hovedoppslag på avisenes forsider.

I tillegg ble det i perioden skrevet få reportasjer med klima som hovedtema, noe Bergskaug ser på som en tapt mulighet for mediene til å gå i dybden.

Når det først er snakk om sjanger, var klimadekningen under fjorårets valgkamp preget av en uforholdsmessig høy andel meningsjournalistikk: 53 prosent av artiklene i utvalget er lederartikler, redaksjonelle kommentarer og kommentarer fra eksterne, sett mot 41 prosent nyhetsartikler.

– Det var veldig tydelig i både 2013-studien og her, at andelen meningsinnlegg er veldig høy. Det er ikke nødvendigvis negativt, for meningsjournalistikk har mye positivt for seg, men det viser at det drives for lite kritisk nyhetsjournalistikk.

Blant kildeutvalget i artiklene er politikere klart dominerende, og representerer 45 prosent av alle kildene. Journalister og redaksjonelle medarbeidere utgjør nest flest med 13 prosent. Det kan kobles tilbake til den store andelen meningsjournalistikk.

– Det er heller ikke så rart at politiske kommentatorer og redaktører har mest å gjøre på jobb når det er valgkamp.

– Klima er ikke én sak

Etter flere tiår med klimaspørsmål på agendaen, peker Bergskaug på svingende interesse som den største utfordringen for mediedekningen. Funnene fra studien viser at klimadekningen går i bølger, med topper når det skjer noe akutt som ekstremvær eller nye FN-rapporter.

– Når alvoret av klimaendringer og naturtap blir stadig verre, mener jeg mediene bør kjenne sitt samfunnsansvar og dekke klimaendringer hver dag. Det er krevende, og det forutsetter en aktiv prioritering fra mediene.

Selv er hun både glad og takknemlig for å kunne dekke klima- og energipolitikk på heltid. Å satse på egne journalister til dekningen av klimakrisen er noe hun sterkt oppfordrer andre medier til.

Nå som du går inn i klima-redaktørstillingen i Altinget, hva tar du med deg fra arbeidet med oppgaven?

– I løpet av masterstudiet har vi snakket en del om at klimaendringer ikke er én sak lenger, men heller en dimensjon som påvirker alle deler av samfunnet: Fra matproduksjon, migrasjon, infrastruktur, feriemønstre, helse, hva slags industri vi velger å satse på, hva slags energi vi velger å produsere, og hvor vi kan bo. Lista er veldig lang, svarer Bergskaug og legger til:

– Det viser at det faktisk er en del felter som ikke blir dekket selv om de er viktige og betyr noe for innbyggerne. Jeg skal prøve å ta med meg den tankegangen – å få med klimaperspektivet i flere sakskomplekser.

Powered by Labrador CMS