Under klimadebatten på årets Skup-konferanse uttrykte Dagbladets politiske redaktør, Geir Ramnefjell, at han ikke er motstander av klimadekning i form av «dommedagsporno». Her sammen med Bergens Tidende-redaktør Frøy Gudbrandsen.
Under klimadebatten på årets Skup-konferanse uttrykte Dagbladets politiske redaktør, Geir Ramnefjell, at han ikke er motstander av klimadekning i form av «dommedagsporno». Her sammen med Bergens Tidende-redaktør Frøy Gudbrandsen.

Klimadekning som «dommedagsporno»: – Må være villig til å sette saken på spissen

Å underspille dramatikken i klimaendringene er en misforstått fortolkning av samfunnsansvaret, mener politisk redaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet.

Publisert Sist oppdatert

I fjor høst publiserte Journalisten et intervju med klimajournalist Hallvard Norum i NRK som lot seg frustrere av medienes klimadekning i form av «dommedagsporno».

– Både norske og utenlandske medier har noen ganger gjengitt enkeltstående forskningsrapporter som ser på såkalte «worst case scenario» som ikke er spesielt sannsynlige. Så får de det til å se ut som at verden går under, sa Norum til Journalisten.

Under en debatt på årets Skup-konferanse fortalte politisk redaktør Geir Ramnefjell i Dagbladet at han på den andre siden ikke er motstander av hard språkbruk i dekningen av klimakrisen.

– All journalistikk som ønsker å få plass i folks bevissthet og plass i redaksjonelle prioriteringer må være villig til å sette saken på spissen. Hvis man ikke er villig til å gjøre det med klimasaker, mister man muligheten til å sette en veldig viktig sak på dagsorden, sier Ramnefjell til Journalisten og legger til:

– Dessuten er det jo veldig alvorlige konsekvenser som vil ramme verden, enkeltsamfunn, deg og meg på utallige måter. Å underslå det poenget er jo egentlig å holde leserne litt for narr.

Belyse det oppsiktsvekkende

Selv om Ramnefjell er tydelig på at klimakrisen bør omtales som det den er, altså en krise, er han også tydelig på at det finnes forbehold.

– Hvis dekningen utelukkende presenterer alt som går gærent, samtidig som leserne ser seg rundt og ser at mye i verden fungerer omtrent som det skal, kan folk bli mette på inntrykket.

Han fortsetter:

– All journalistikk som setter klimasaker på spissen må også ha et balanserende element i seg.

Å forklare sammenhengene rundt det oppsiktsvekkende med klimakrisen mener redaktøren er avgjørende. I tillegg trekker han fram viktigheten av kunnskap blant journalistene som en suksessfaktor, slik at man unngår å bli aktørstyrt og kan stille politikerne til ansvar for lovnadene de kommer med.

– Journalister som følger klimaområdet tett over lang tid er i stand til å belyse det oppsiktsvekkende slik at saken når ut i nyhetskampen, samtidig som innholdet er substansielt og godt, sier Ramnefjell.

Roper varsku

Hvordan vi skal kommunisere klimakrisen er ikke bare til hodebry for journalister. Også Medieundersøkelsen 2022, som skal presenteres på Mediedagene i Bergen kommende uke, tar for seg hvorvidt klimaforskerne burde fortelle oss hvordan det faktisk står til.

– Er hensikten å gjøre folk redde?

– Ikke i større grad enn annen journalistikk som formidler fakta om hvordan verden rundt oss henger sammen. Se på krigen i Ukraina: Ingen sier at man skal la være å fortelle hvor dramatisk og alvorlig det er i frykt for å miste troa på en løsning, sier redaktøren og legger til:

– Det handler om å skape et sannferdig inntrykk av virkeligheten selv om den er skremmende. Hensikten er ikke å skape frykt. Hensikten er å sette søkelys på alvorlige problemer.

Ramnefjell forteller at målet, som i annen journalistikk for øvrig, må være en sannferdig og rimelig fremstilling av situasjonens tilstand.

– Jeg vil komme med et varsku om at klimajournalistikken ikke må gå i fella og tro at den ikke skal søke oppmerksomhet. Det å underspille dramatikken i klimaendringene mener jeg er en misforstått fortolkning av samfunnsansvaret, avslutter Ramnefjell.

Powered by Labrador CMS