Agronom og journalist Øystein Heggdal har i flere år kritisert norsk presse for dekningen av ulykker, og mulige ulykker, ved atomkraftverk.
Agronom og journalist Øystein Heggdal har i flere år kritisert norsk presse for dekningen av ulykker, og mulige ulykker, ved atomkraftverk.

Mener mediene overdriver om atomulykker: – Vi må ha noen ord igjen i vokabularet til de virkelige katastrofene

Øystein Heggdal advarer medier mot å ringe Frederic Hauge om kjernekraft, og får svar på tiltale.

Publisert Sist oppdatert

Journalist og agronom Øystein Heggdal er barn av tidlig 80-tall og husker godt hvordan stemningen var etter at atomreaktorene i Tsjernobyl eksploderte. Frykten rundt becquerel, stråling og atomkraftverk var noe alle de voksne snakket om.

Vi møter Heggdal i redaksjonslokalet til Tun Media. Kontoret er lyst og grønt og huser flere medier dedikert landbrukssektoren. Selv jobber han som journalist i fagbladene Norsk Landbruk og Traktor.

I flere år har han kritisert norsk presse for vinklingen av ulykker ved atomkraftverk.

– Jeg har skrevet en del om kjernekraft etter at jeg ble journalist, og har irritert meg grønn over feiloppfatningen til noen miljøorganisasjoner og hvordan dette blir fremstilt i media, sier han.

Overrasket

Interessen for atomkraft, eller «kaninhullet», som han selv beskriver det - ramlet han inn i 20 år etter Tsjernobyl. Som student ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU) skrev han en semesteroppgave om miljøkonsekvensene av ulykken.

Året før hadde FN sluppet en stor rapport om konsekvensene. Heggdal hadde et bilde om at forbudssonen rundt Tsjernobyl var en radioaktiv ørken da han startet å lese rapporten.

– Det jeg leste var helt uforståelig. Jeg trodde det var hundretusenvis av folk som hadde gått med. I rapporten står det at det er snakk om 60 stykker som døde som en direkte konsekvens av ulykken og 4000-8000 mennesker som kanskje kan få kreft i løpet av livet, de fleste av dem overlever, sier han og legger til:

– I tillegg viser det seg at forbudssonen, området der folk ble evakuert ut fra, har blitt et av de områdene i Europa med størst biodiversitet. Det hang ikke sammen med hva vi har trodd fra før.

Fukushima

Heggdal tar oss med til Japan og videre ned i kaninhullet.

– Mediedekningen av Fukushima var jo sinnssyk, sier han og retter seg opp i stolen.

Et av de største jordskjelvene noen gang registrert utenfor Japan resulterte i en 20 meter høy flodbølge som skylte inn over land og knuste alt av infrastruktur på østkysten. Byer, industri, oljelagre, og strømnett ble ødelagt i flodbølgen. Et kjernekraftverk, Fukushima, lå veldig dårlig plassert, for lavt i terrenget.

– Ingenting burde ha blitt bygd der, for tsunamier er et kjent fenomen der, forklarer Heggdal.

– Mediedekningen av Fukushima var jo sinnssyk, sier Øystein Heggdal.
– Mediedekningen av Fukushima var jo sinnssyk, sier Øystein Heggdal.

De tre reaktorene som gikk i lufta ble bygget på 60-tallet. Dieselgeneratorene som skulle sørge for kjøling, druknet i flodbølgen og startet ikke. Drivstoffet var fortsatt varmt, vannet fordampa, stavene smelta og gassene lakk ut i selve reaktorbygningen.

Der var det også lagret hydrogengass.

– Hydrogengassen lakk opp i bygningene og fikk en gnist. Og så smalt det veldig TV-vennlig og fint, sier Heggdal og tar en pause før han fortsetter:

– Det var en pågående hendelse som gikk over flere dager og media hekta seg på. Det lå 20.000 døde japanere i ruinene etter tsunamien, samtidig handlet all mediedekningen om Fukushima.

Katastrofetitler

«Atomkatastrofe», «Atompesten», «Omringet av kjernekraft», «Atomkraft er selvmord», «Atomforbannelsen», «Et glimt inn i helvete».

«Alvorligste atomsituasjon siden Tsjernobyl», skrev NTB i en nyhetsmelding 12. mars 2011.

Overskriftene i norske medier i dagene etter tsunamien var ifølge Heggstad en katastrofe i seg selv.

Dagbladet 12. mars 2011.
Dagbladet 12. mars 2011.

– Det er jo helt spinnvilt, utbryter han.

Adresseavisen 14. mars 2011
Adresseavisen 14. mars 2011
Dagbladet 13. mars 2011
Dagbladet 13. mars 2011
Dagbladet 13. 2011
Dagbladet 13. 2011

– Det er ingen ord igjen i vokabularet vårt om vi bruker opp ordene på sånne ting. Om noe skikkelig skjer, hva gjør vi da?

Lite utslipp

I ettertid har det vist seg at det var lite radioaktivt materiale som unnslapp fra reaktorene.

– Det var kun snakk om en halv tiliters bøtte med cesium og en teskje med jod, det meste av det forsvant på sjøen, forteller Heggdal samtidig som han viser høyden på en bøtte med hendene.

FN-rapporten «The Fukushima-Daiichi Nuclear Power Station Accident: An overview» konkluderer med at helsekonsekvensene av ulykken sannsynligvis er minimale.

De store konsekvensene i saken ligger i hvordan vi har reagert, mener Heggstad, og ramser opp:

– Hastig evakuering av gamle folk, de var livredde for strålingen. 1500 mennesker døde av selve evakueringa, 1000-1500 døde av energifattigdom, energiprisene i Japan har blitt høyere fordi de har stengt ned alle reaktorene i etterkant. Samtidig er det økt partikkelforurensning fordi det brennes mer kull.

– Alt dette har kjempestore konsekvenser, men vi i media skriver jo ikke om en fyr som frøs ihjel i Japan fordi han ikke kunne betale strømregninga si. Vi er der bare når katastrofen skjer.

Advarer mot Bellona

– Hva bør media gjøre i møte med ulykker ved atomkraftverk?

– Det er er godt spørsmål, sier Heggdal, og legger raskt til:

– Et tips jeg har er å ikke ringe til Frederic Hauge i Bellona.

– Jeg vet ikke hvor jeg skal begynne engang. Han virker som en etterrettelig kilde, og det tenker nok media også, men han har jobba for å få lagt ned atomkraft som energikilde i mange år. Han har jo en ekstrem bias. Han er ikke en nøytral kilde.

  • Les tilsvar fra Frederic Hauge nederst i saken.

Atombrann i Ukraina

Fare og frykt rundt kjernekraft skulle nylig vise seg å bli et aktuelt tema igjen.

Natt til 4. mars kom meldinger om kamper og brann ved atomkraftverket Zaporizjzja, sørøst i Ukraina. Bellona-lederen ble intervjuet av NRK nyhetsmorgen neste morgen.

«Ryker den så vil man få en Fukushima-lignende ulykke», sier Hauge til NRK denne morgenen.

«Ulykkespotensialet er enormt. Det å gå til angrep på denne måten er vel som å spille russisk rulett, men med atomvåpen», fortsetter han, og kaller angrepet «en av de verste avgjørelsene i verdenshistorien».

– Det er jo sterke ting å si en uke etter at Russland gikk inn i Ukraina, sier Heggstad tydelig oppgitt og referer til Hauges siste ord i intervjuet.

Hauge ble også intervjuet av VG samme dag, og sier også der at man risikerer en ulykke som «kan tilsvare Fukushima, kanskje mye verre».

– Unøyaktighetene hans blir større og større. En som sitter og drikker morgenkaffen sin, og hører på dette her, løper jo selvsagt til apoteket for å skaffe seg jod, ikke sant? sier Heggdal før han fører oss helt inn i kjernen av kaninhullet. Jod, og Norge, halveringstid, gress og kuer og melk.

– Jod fra et utslipp i Ukraina er usannsynlig at kommer til Norge. For det første har vi ikke beite i Norge nå. Om det skulle ha skjedd noe i Ukraina, og det på magisk vis hadde reist hele veien til Norge ramler det ned på ingenting, alt av gress er i siloer. Kua spiser gress som er laget for et år siden.

– Det er en komplisert sammenheng å forklare, men desto mindre klikkvennlig og skremmevennlig.

Verst mulig utfall

Heggdal mener det er viktig å snakke om proposjoner, hva er sannsynligheten for at ting kan skje og ikke? Han ønsker også at media slutter å snakke om verste mulige utfall.

– Det er jo mange sånne scenarioer vi kan se for oss om vi vil. Det er jo lite som er utelukket om vi snakker om worst case scenario, sier han og kommer med et eksempel.

Bare noen kilometer fra kjernekraftverket Zaporizjzja ligger Dnieper hydropower plant. I 1941 bomba Stalins hemmelige politi vannkraftverket og oversvømte området nedenfor. Mellom 20.000 og 100.000 mennesker døde.

– Det vannkraftverket er jo også nå mest sannsynlig overtatt av russerne, hvorfor har vi ikke skrevet om det? Worst case scenario vil jo 100.000 til en millon mennesker dø, sier Heggdal.

Heggdal er åpen på at han selv har et bias i saken. Han er tilhenger av teknologien med tanke på klima, men sier han prøver å «holde seg til den smale sti».

– Håpet mitt er at vi i media prøver å informere om forskjellene og hva som er sannsynlig og ikke. Vi må ha igjen noen ord i vokabularet vårt til når de virkelige katastrofene inntreffer. Om vi bruker det på saker som dette, blir du nummen til slutt.

Hauge: Har vurdert, ikke hausset opp

– Jeg mener kritikken Heggdal kommer med er direkte feil, fordi Heggdal ikke har oversikt over hva Bellona mener. Vi er oppgitt over en del av argumentene som brukes fra atomkrafttilhengere som for eksempel Heggdal. Den er ofte upresis, derfor legger vi vekt på grundige redegjørelser om kjernekraftspørsmål på Bellonas engelske nettsider. Heggdal må gjerne si ifra om det er faktafeil der og ikke bare upresise påstander om hva jeg har sagt i media, skriver Frederic Hauge til Journalisten.

Han har blitt forelagt kritikken fra Heggdal, og svarer detaljert om Bellonas syn på risiko i den dagsaktuelle situasjonen, og hvorfor han mener skadepotensialet ved Zaporizjzja er større enn ved Fukushima.

– Heggdal kritiserer oss for å overdrive faren for atomulykker ved Tsjernobyl og Zaporizjzja. Det er to forskjellige historier, Bellona var tidlig ute og informerte om konsekvensene av de russiske angrepene, skriver Hauge.

– Bellona har vurdert faren for at det kunne bli en ulykke i Tsjernobyl denne gangen, ikke hauset den opp. Vi legger til grunn at brenselsstavene ble skiftet i år 2000 og dermed er så gamle at fravær av kjøling ikke representerer en akutt ulykkesfare.

Frederic Hauge mener kritikken er ufin. Her fotografert under klimatoppmøtet i COP Glasgow.
Frederic Hauge mener kritikken er ufin. Her fotografert under klimatoppmøtet i COP Glasgow.

Hauge understreker at Bellonas budskap er tilgjengelig på nettsidene deres.

– Det er grundig og ordentlig arbeid. I vår dialog med media legger vi vekt på å være etterrettelige, jeg gjorde selv NRK og andre medier oppmerksom på situasjonen og sa at det ikke er samme faren for storulykke på grunn av alder på brenselet i Tsjernobyl og dermed redusert ulykkesfare ved bombe - eller granatnedslag, skriver Hauge.

– Alvorlig forurensning

Det er imidlertid ikke selve reaktorene Bellona har vært mest bekymret for ved Zaporizizja, men de store lagrene med ferskt brukt brensel i kjølebassenger, skriver Bellona-lederen.

– Over 20.000 staver med fersk atombrensel ligger i disse bassengene som trenger kjøling. Tap av kjøling og bombing av disse lagrene kan medføre en større ulykke.

– Når Bellona sammenlignet med at dette kan bli verre en Fukushima, legger vi til grunn at det antas at Fukushima var cirka en tidel av Tsjernobyl-utslippet i 1986. Selv om det er svært uklart hvor mye radioaktivitet som er sluppet ut av Fukushima, anser vi dette relativt konservativt, skriver Hauge.

Dersom en ulykke av tilsvarende størrelse skal håndteres med samme mengder vann som i Fukushima, vil ikke de store mengdene radioaktivitet bli skylt i havet der fortynningen er langt raskere enn i den ukrainske elven Dnepr, skriver han videre.

– Dersom tilsvarende utslipp som fra Fukushima havner i Dnepr ved en ulykke på Zaporizizja, vil det medføre alvorlig forurensning langs hele det 220 kilometer lange elveløpet med tilhørende store arealer jordbruksland på sin vei ut i Svartehavet. Dette vil gi langt større skader enn utslippet fra Fukushima som i all hovedsak gikk i havet, selv om utslippsmengdene er de samme ved et slik scenario. Det kan synes som Heggdal helt ser bort i fra dette i sin argumentasjon.

– Kan gå galt

– Vi har også prøvd å si til media at jod-tabletter bare er tull i denne situasjonen. Halveringstiden er for lang, påpeker Hauge.

– Jeg synes Heggdals påstander om at vi driver «angst-pushing» er alvorlige, men når man bomber et atomkraftverk og atomavfallslagre med fersk atombrensel er det en riktig ille avgjørelse, og det kan gå galt. Det er det jo flere som sier.

– Jeg står for at det å bombe et atomkraftverk er dumt. Det gikk ganske bra i Fukushima, bedre enn det kunne ha gått, det høres kanskje rart ut å si, skriver Hauge og avslutter:

– Vi har en rekke eksperter innen russisk atomteknologi, vi har besøkt disse anleggene, vi har skrevet store rapporter. Enkelt og greit, om han skal ta dette seriøst må han lese gjennom sakene vi har lagt ut på våre sider. Om det er noe konkret han er uenig i der, tar jeg gjerne en faglig diskusjon på det.

Powered by Labrador CMS