Fabiano Maisonnave synes jobben i Amazonas er viktig, men den kan fort bli litt deprimerende. Bildet er tatt under Skup-konferansen i april.
Fabiano Maisonnave synes jobben i Amazonas er viktig, men den kan fort bli litt deprimerende. Bildet er tatt under Skup-konferansen i april.

AMAZONAS-KORRESPONDENT

Fabiano dekker et område som er ti ganger større enn Norge: – Har blitt vanskeligere og farligere

Forteller om reisetid og risiko i verdens største regnskog.

Publisert

– Jeg dekker en del forskjellige temaer, men jeg pleier å si at hvis jeg tar veien, så er det en deprimerende sak, mens hvis jeg reiser med båt er det bedre.

Mesteparten av tiden Fabiano Maisonnave jobber, er han på reise. I Amazonas. Området han dekker er over 10 ganger så stort som Norge, medregnet Svalbard og Jan Mayen.

Han må rutinemessig regne med ti dagers reisetid per sak han skriver.

Maisonnave forteller til Journalisten at arbeidet i verdens største regnskog er givende, men de logistiske utfordringene med å dekke Amazonas er store. Svært store.

14 dager og 200 liter drivstoff

Maisonnave bor i Manaus og skriver for den brasilianske avisen Folha de São Paulo. De siste årene har mye av arbeidet hans dreid seg om avskoging og miljøkriminalitet i Amazonas.

Og framkomstmiddelet kan altså gi en pekepinn på hva slags reportasjereise han står overfor.

– De kriminelle trenger veiene, mens når man reiser med båt er det til steder hvor skogen fortsatt står, og da handler saken gjerne om å ivareta uberørt regnskog, sier Maisonnave.

Det er logistikken som bestemmer hvor mye tid Maisonnave bruker ute, men sjelden vil en sak ta mindre enn en uke. Det er så lange avstander at en reise ofte innebærer både båt, bil og fly. Under tørre deler av året er det ofte nødvendig å leie små privatfly, for å nå nettverkene med små flyplasser som er spredt rundt i Amazonas. Å bruke fem dager for å komme seg til felt, og fem dager tilbake, er ikke uvanlig, ifølge Maisonnave.

En av Fabiano Maisonnaves siste turer i felt inkluderte 10 dager reising og 200 liter drivstoff.
En av Fabiano Maisonnaves siste turer i felt inkluderte 10 dager reising og 200 liter drivstoff.

Han gir oss et hverdagseksempel:

– For ikke lenge siden skulle jeg til grensen mot Colombia og skrive en sak om et katolsk urfolk. For å komme dit måtte jeg fly et par timer fra Manaus, så fly privat til São Gabriel. Der måtte vi bruke en dag på å organisere proviant og båten som skulle ta oss videre. Etter to dagers reise opp elven i båt, med overnatting i små landsbyer, var det noen stryk. Dermed måtte vi få båten ut av elven, frakte den to mil på et lasteplan og ned igjen i elven. Det er den type logistikk vi må holde på med. Å gjøre en sak på to-tre dager går liksom ikke, sier han.

I tillegg til å være utfordrende, er området svært dyrt å dekke. På turen til den lille katolske urfolkslandsbyen trengte reisefølget 200 liter drivstoff, og det i et område der drivstoff er langt dyrere enn i områder med veitilgang.

Deprimerende

Avskogingen i Brasil har økt de siste årene, og etter at Jair Bolsonaro ble valgt til president, har han legitimert en del av den ulovlige ryddingen av regnskog, ifølge Maisonnave. Under Skup-konferansen i mars, der Maisonnave hadde et foredrag, fortalte han om hvordan kontinuerlig dekning av en stadig minkende urskog kan være deprimerende.

Mye av jobben går med til å dekke miljøkriminalitet, og Maisonnave sier det kan bli hardt når antall saker om kriminalitet overgår de mer positive sakene.

– Avskogingen øker, urfolk har mistet rettigheter de seneste årene og det er i grunnen mange triste historier. Da blir man deprimert, sier han.

Hovedveien fra Manaus er ikke asfaltert, og det er bra, ifølge Maisonnave. Asfaltert vei betyr mer avskoging.
Hovedveien fra Manaus er ikke asfaltert, og det er bra, ifølge Maisonnave. Asfaltert vei betyr mer avskoging.

At Bolsonaro aktivt jobber mot pressen, humanitære organisasjoner og urfolk har også gjort jobben vanskeligere de siste årene, forteller Maisonnave. Å skulle snakke med de som rydder jord til palmeolje eller kvegdrift er blitt komplisert, sier han.

– De støtter Bolsonaro og tror vi er en slags fiende, nesten på linje med kriminelle. Det er blitt både vanskeligere og farligere i felt. Særlig når man er nær der man driver med avskoging. Folk er blitt mer aggressive, og selv om ingenting alvorlig har skjedd med meg ennå, blir det mer sannsynlig. Bolsonaro har gjort jobben mer utfordrende.

Holdt tilbake sak i tre år

De siste årene har antall angrep og drap på sosiale ledere fra urfolksområder i Brasil økt. Konflikter rundt avskoging og ulovlige gruver er ofte blant årsakene til drapene, og ifølge Maisonnave er det mange etiske vurderinger man må ta som journalist i de konfliktfylte områdene av regnskogen.

– Vi må være forsiktige. Brasil har et problem med drap på sosiale ledere og aktivister, så vi må ta mange hensyn. Det første jeg spør kilder om er om det kan være farlig for dem å snakke med meg. Men det kan være veldig uoversiktlig.

Hensynet til urfolk er viktig, sier han, og forteller at han har måttet ta flere vanskelige avgjørelser i dekningen av miljø- og urfolksstoff. For noen år siden undersøkte han eieren av et gruveselskap, som drev flere ulovlige gruver i et beskyttet område i fylket Pará.

Fabiano Maisonnaves dekker ofte miljøkriminalitet, avskoging og urfolksproblematikk. Ofte sammen med den anerkjente fotografen Lalo de Almeida.
Fabiano Maisonnaves dekker ofte miljøkriminalitet, avskoging og urfolksproblematikk. Ofte sammen med den anerkjente fotografen Lalo de Almeida.

– Denne fyren tok ut gull fra gruvene og vasket pengene ved å kjøpe fly. Han hadde over 60 kommersielle fly i en by like ved. Det var en gruvearbeider som fortalte meg om dette, og jeg fant ut at en advokat fra statsadvokatens kontor allerede etterforsket saken.

Maisonnave ble ettertrykkelig bedt om å vente med å publisere sak om eieren av de ulovlige gruvene. Men det var ikke av hensyn til eieren selv.

– Selskapet hans hadde nemlig ansvaret for helsetjenesten til flere tusen mennesker i urfolksområdene rundt gruvene. Alt av medisin og helsepersonell ville ha forsvunnet dersom saken hadde kommet ut, fordi selskapet ville måttet legges ned. Tusenvis av mennesker hadde da mistet tilgangen på alle helsetjenester.

Dermed ventet Maisonnave, og da selskapets kontrakt med helsevesenet løp ut kunne han endelig publisere.

– Det eneste som var dumt var at eieren ble syk og døde før han fikk straffen sin. Men vi må tenke på mye i Amazonas, ikke bare at kildene kan komme i fare, sier han.

Enormt område

Den brasilianske delen av Amazonas er rundt fire millioner kvadratkilometer og dekker nesten halve landet. Å dekke et så enormt og fantastisk område er ikke bare deprimerende, sier Maisonnave. Han forteller at det er gøy å kunne skrive saker som ikke alle andre journalister kan skrive, og han liker å fortelle historier ingen andre har mulighet til å gjøre.

– Det er også fint å være nye steder og ha helt nye historier å fortelle. Som oftest er det vakre steder. På båtturen jeg nevnte var det kun oss, elven og noen få urfolkslandsbyer. Det er heller ikke så mange mennesker som bor her, og det gjør at man får reise mye alene i fantastisk natur, sier han.

Og selv om kostnadene er høye, hver sak trenger mye planlegging og tiden ute i felt kan bli lang, er Maisonnave fortsatt veldig glad i jobben.

– Den er både morsom og viktig.

Powered by Labrador CMS