Kommentar:

Hadde flere nyanser kommet fram om DNs planlagte kulturkutt hvis redaktørene hadde valgt å snakke med journalistene? Foto: Kristine Lindebø
Hadde flere nyanser kommet fram om DNs planlagte kulturkutt hvis redaktørene hadde valgt å snakke med journalistene? Foto: Kristine Lindebø

Noen ganger kan det være lurt å snakke med en journalist

Å svare skriftlig er fint det, men ikke alltid.

Publisert   Sist oppdatert

I dagens Klassekampen er sjefredaktør Amund Djuve i Dagens Næringsliv intervjuet om finansavisens kutt av kulturanmeldelser på lørdager. Budskapet fra Djuve er at saken er betydelig overdrevet.

Det kan være at Djuve har rett i dette, men jeg kan ikke unngå å legge merke til at da Dagsavisen i romjula var første avis til å fortelle om kuttplanene, svarte DNs featureredaktør Gry Egenes på Dagsavisens spørsmål på sms.

Da Klassekampen laget en oppfølger, svarte hun på e-post. Det gjør hun også når Morgenbladet sist fredag ønsket en kommentar om saken.

Lørdag hadde Dagsavisen en oppfølger, her er Djuve selv intervjuet – på e-post.

Det kan være mange gode grunner til at man svarer skriftlig på henvendelser fra journalister. Ikke minst når man får spørsmål midt i romjula. Samtidig har jo også skriftlige svar den ulempen – og i noen tilfeller kanskje også den fordelen for intervjuobjektet, i hvert fall i kritiske saker – at det kan være vanskelig å komme med oppfølgingsspørsmål.

Men skriftlige svar kan også medføre at det ikke faller seg naturlig å komme med tilleggsinformasjon som kanskje kan bidra til å oppklare eventuelle mistolkninger.

Når det er sagt, eller for så vidt skrevet, er det ingenting i de tre avisenes artikler som tyder på at DN-redaktørene ikke ønsker å uttale seg. Og redaktører har tette timeplaner, så årsakene til at svarene er avgitt skriftlig kan være mange. Innimellom kan det også være enklere for journalistene å sende av gårde en sms eller e-post, enn å faktisk ta telefonen i bruk.

I Klassekampen i dag, i hvert fall slik svarene er formulert i avisen, ser det ut til at de har klart å få sjefredaktøren i direkte tale. Og om ikke alle dem som er negative til DNs nedskalering på kulturfronten er fornøyde med svarene, så får han i hvert fall fram at det er litt flere nyanser enn hva vi har fått tidligere.

Så rådet til at alle som mener at det er krevende å få fram hele budskapet i media, kan kanskje være at man bør sette av tid til å faktisk snakke med journalistene som tar kontakt. Selv om det kan være både tidkrevende, forstyrrende – og noen ganger også litt ubehagelig.

Helt avslutningsvis i denne ikke-vitenskapelige oppsummeringen av DNs svarstrategi i akkurat denne saken:

2. januar hadde DN selv en sak på Etterbørs-seksjonen hvor Djuve bekrefter at avisen slutter med kulturanmeldelser på lørdager. Det som kommer fram her likner veldig på det som sto i den første saken til Dagsavisen noen dager tidligere.

Så når man heller ikke i egen avis klarer å få fram alle nyansene, kan det jo også være at det er budskapet man trenger å jobbe litt mer med.