Nettbetaling rulles ut i forskjellige former, enten man liker det eller ei. I forrige uke kunne Journalisten fortelle at konverteringsraten i Aftenposten nå er på 70 prosent. Det betyr at to av tre som kjøpte seg prøvemåned til én krone er villige til å betale full pris to måneder etter at prøvetiden var omme.
I debatten om nettbetaling dukker ønsket om et iTunes for nyheter opp fra tid til annen. I Nederland er de nære ved å få denne tjenesten. Mediebransjen der har gått sammen om Blendle.
Møtte motstand
I utgangspunktet var avisutgiverne negative til tjenesten før de fikk se produktet.
- Da vi viste beta-versjonen til utgiverne så de at Blendle kan være måten å få forbrukerne til å betale for journalistikk på. Vi forklarte at det finnes tre grupper avislesere; fansen som er fornøyde med sitt abonnement, gruppen som kjøper aviser nå og da. Og så er det grupperingen som først og fremst ønsker å lese de beste artiklene uavhengig av utgiver. Denne siste gruppen er ikke prioritert akkurat nå, her er det mulig å tjene penger, sier Marten Blankesteijn som er en av Blendles skapere.
Det er først i april tjenesten offisielt lanseres. I skrivende stund har noen tusen brukere fått tilgang til betaversjonen. Ytterligere 15.000 brukere står i kø for å få tilgang, noe de vil i løpet av de neste ukene.
Tjenesten vil ifølge Blankesteijn tilby samtlige artikler fra alle avisene og magasinene som er med.
- Prisen blir på artiklene er det utgiverne som avgjør. Så langt har prisene ligget mellom 10 og 25 cent (85 øre til to kroner). Dersom vi oppdager at en prising vil kunne øke omsetning, vil utgiverne få beskjed og eventuelt regulere prisen.
En av flere
Nederlands største mediehus De Telegraaf ser på Blendle som et tilleggsprodukt. De har allerede en freemiumtjeneste hvor løpende nyheter og artikler fra nyhetsbyråene er gratis, mens bakgrunn og dybdeartikler krever betaling. Med 1,7 millioner unike brukere om dagen er det ikke snakk om å stenge hele nettsiden. Trafikken ønsker de ikke å ødelegge.
De Telegraaf arbeider med å konvertere sine abonnenter mot det digitale produktet. Ifølge assisterende sjefredaktør Jan-Kees Emmer er hver fjerde abonnent konvertert.
- Men vi er ambisiøse og dette er ikke nok, sier redaktøren. Veldig få av abonnentene er rent digitale. Men, sier han, avisen virker å ha lyktes med et kombiprodukt hvor abonnentene får avisen levert i helgen, og på hverdagene er de digitale.
Emmer forteller at De Telegraaf ligger et hestehode foran konkurrentene digitalt. Hos konkurrenten De Persgroep, som blant annet gir ut landets nest største avis, Algemeen Dagblad, skal de nå rulle ut betaling på nett.
- Blendle er en av mange plattformer, sier Emmer, De Telegraf eksperimenterer med for å finne nøkkelen til morgendagens inntekter. De ser på tjenesten som en ad-on. Hvordan artiklene prises når tjenesten slippes løs for alle neste måned er ikke helt fastsatt, men for de kortere artiklene mener redaktøren prisen vil ligge på rundt 10 cent (omtrent 85 øre), mens de lange artiklene kan koste mellom 25 og 50 cent (eller to og fire kroner).
- Det kan også bli dyrere. Vi vil følge med på utviklingen og omsetningen og se hvordan vi vil prise oss.
Emmer forteller at det slett ikke er vanlig at nederlandske medier går sammen slik de har rundt Blendle, men redaktøren forklarer det med at bransjen ikke er kommet så langt på de digitale tjenestene. Samtidig har landet vært gjennom et økonomisk fall på nivå med depresjonen på 1930-tallet. Annonseomsetningen har stupt som konsekvens av den økonomiske krisen. Og mange av annonsørene som da falt av kommer neppe tilbake.
- Men vi ser noen positive tegn. De første to månedene er bedre enn på lenge. Men vi må finne inntekter som kan kompensere for bortfallet. Digitale annonser klarer ikke dette alene, derfor må vi generere penger fra brukerne. Det er avgjørende, hvis ikke reduseres nyhetstilbudet og journalistene settes på dør.
Letter å samordne
Truls Velgaard jobbet for Mecoms nederlandske virksomheter i selskapet Wegener fram til april i fjor. Han forteller at de arbeideet hardt for å få på plass betalingsløsning. At mediene nå har funnet sammen til denne felles løsningen tror han skyldes at nederlandske medier er dramatisk mindre digitalt orientert enn norske og nordiske.
- Det har nok gjort det lettere for dem å samordne seg på en del digitale områder som er mer komplisert i Norge.
Her hjemme er Schibsted i ledelsen med sin betalingsløsning Spid. Denne er allerede implementert i Finn, VG, Aftenposten, Bergens Tidende, Stavanger Aftenblad og Fædrelandsvennen. Mot sommeren begynner også arbeidet med å få løsningen inn i Adresseavisen og øvrige Polaris Media.
Spid har tidligere formidlet at de ikke vil se på medieselskap utenfor Schibsted før samtlige av konsernets nettløsninger er koblet opp mot betalingsløsningen.
Konsernsjef Are Stokstad i Amedia sa på tampen av fjoråret at de vil lansere sin betalingsløsning for hele konsernet i løpet av 2014. Dagbladet har allerede lansert sin løsning, og om ikke lenge er det ventet at Dagens Næringsliv tar betalt på nett. Hvor de henter sin betalingsløsning er uvisst.
Tilbake til Truls Velgaard, som både var styreleder i Edda Media og direktør i Wegener. Han sier prosjektet i Nederland må få tid til å modnes. Uansett om det skjer i Norge eller der. Og så må forbrukernes adferd utvikles.
- Jeg tror ingen vil gjennomføre en revolusjon over natten, snarere må det utvikles over lang tid.
Har troen
Det tror heller ikke kommentator Anders Brenna. Han har posisjonert seg som en av de mer kritiske stemmene til norske mediehus betalingsløsninger. Likevel er det ikke slik at han er konsekvent motstander av nettbetaling, og særlig ikke en løsning som Blendle.
- Jeg synes det fremstår som et interessant prosjekt. Og så er det imponerende at de har klart å samle bransjen om en felles plattform, det øker sjansene for at det kan lykkes.
Men så må forbrukernes adferd utvikles, slik Velgaard forklarte. Skal forbrukerne betale for nyheter og annen journalistikk, blir prisingen viktig. Faktisk helt kritisk, sier Brenna. Han er spent på å se hva slags priser de forskjellige aktørene legger seg på.
- Plattformen legger jo opptil at det skal tas betalt for hver enkelt artikkel, og at det er avisene som selv bestemmer prisene for sitt innhold. Det kan føre til at de underbyr hverandre, eller at de tar en altfor høy pris. Mye av iTunes’ suksess skyldes også en enkel fastpris på 0,99 dollar per sang.
Brenna tror at det er de gode, lange dybdeartiklene som vil klare seg best. Fra hans ståsted ville det vært bedre om han kunne lese BTs kommentarartikler på denne måten. I dag irriterer avisen han grenseløst.
- Ja, den irriterer meg fordi kommentarartiklene i praksis er paywall-spamming på Facebook, sier han og viser til at BT har smutthull gjennom sosiale medier.
