Klubblederne fra oppe til venstre: Tor-Erling Tømt Ruud (VG), Erlend Skarsaune (Stavanger Aftenblad), Kjersti Fikse (Adressa), Anders Holth Johansen (Dagbladet), Sonja Nordanger (Aller Media) og Gunnar Kagge (Aftenposten).
Klubblederne fra oppe til venstre: Tor-Erling Tømt Ruud (VG), Erlend Skarsaune (Stavanger Aftenblad), Kjersti Fikse (Adressa), Anders Holth Johansen (Dagbladet), Sonja Nordanger (Aller Media) og Gunnar Kagge (Aftenposten).

Mange er fornøyde, men ikke alle. Slik endte noen av årets lokaloppgjør

Journalisten har sjekket med klubbene i flere redaksjoner.

Publisert   Sist oppdatert

I vår forhandlet Norsk Journalistlag (NJ) og Mediebedriftenes Landsforening (MBL) seg frem til en økning av minstelønnsatsene på 10.500 kroner. Ulempesatsene økte med 2,7 prosent.

I månedene etter har flere redaksjoner gjennomført sine lokale forhandlinger. De fleste Journalisten har snakket med ligger over rammen på 3,2 prosent, men noen ligger mye lavere.

Merk: De forskjellige klubbene forhandler med ulikt utgangspunkt. Noen forhandler med utgangspunkt i bransjelønn, andre med grunnlønn eller en hybridløsning. Det kan gjøre det vanskelig å sammenligne tall mellom enkelte redaksjoner.

Tor-Erling Thømt Ruud, klubbleder i VG. Arkivfoto: Kristine Lindebø
Tor-Erling Thømt Ruud, klubbleder i VG. Arkivfoto: Kristine Lindebø

VG: – Mellomfornøyde

Tabloidavisen i Akersgata var én av de første som var ute i lokale forhandlinger i år. De endte til slutt på en gjennomsnittlig økning per ansatt på 24.376 kroner, en ramme på 3,31 prosent. Forhandlingene er gjort med utgangspunkt i bransjelønn.

Alle får minst 20.653 kroner mer i lønn.

VGs redaksjon fikk også økt ulempesatsene, ekskludert helligdagene, med 3 prosent. I tillegg fikk de økt 05-tillegg til 400 kroner halvtimen.

Oppgjøret er det beste klubben har fått til på 10 år, men klubbleder Tor-Erling Thømt Ruud er ikke helt fornøyd.

– Vi er mellomfornøyde med vårt oppgjør. Vi ligger høyere enn på veldig lenge. Men hvis vi ser det sammen med hvor mye bedriften tjente i fjor, så er det kanskje ikke nok, sier han til Journalisten.

VG gikk nesten 240 millioner i pluss i 2018.

Dagbladet: – Fornøyde med oppgjøret

Journalistene i Dagbladet fikk en total ramme på 22.602 kroner, inkludert økning i ulempesatser, mellomledertillegg og stigeopprykk. Dette utgjør en gjennomsnittlig økning i bransjelønn på 3,54 prosent, ifølge klubben.

– Vi i forhandlingsutvalget er fornøyde med oppgjøret, men mener at Dagbladet også i kommende lønnsoppgjør må passe på å holde tritt med de som er våre nærmeste konkurrenter redaksjonelt, skriver klubbleder Anders Holth Johansen i Dagbladet

Gunnar Kagge, klubbleder i Aftenposten. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen
Gunnar Kagge, klubbleder i Aftenposten. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen

Aftenposten: – Godt mottatt av medlemmene

Snittet i lønnsvekst i Aftenposten ble 24.366, inkludert ansiennitetsopprykk, generelt tillegg og en redaktørpott. Ingen medlemmer fikk under 20.500, ifølge klubbleder Gunnar Kagge i Aftenposten.

– I all hovedsak ble oppgjøret godt mottatt av medlemmene. Men mange mener at vi burde gjort mer for å ta igjen det vi «tapte» i årene vi hadde nedbemanninger. Forhandlingsutvalget hadde i mandat å kjempe mot redaktørpotten. At redaktøren belønner medarbeidere som gjør en ekstra innsats er bra, men det hører ikke hjemme i et kollektivt oppgjør. Vi klarte ikke den jobben, men fikk gjennom at de fire kollegene med lavest lønn får et ekstra tillegg på 15.000 hver. Det var viktig for oss, skriver han til Journalisten.

Stavanger Aftenblad: – Beste på lang tid

Redaksjonen i Stavanger fikk en ramme på 3,27 prosent av bransjelønn, noe de forhandlet på for første gang. Totalt er det en gjennomsnittlig lønnsøkning på 24.370 kroner til hver, inkludert glidning og ulempetillegg.

Redaksjonen fikk også økte helligdagstillegget fra 1003 til 2500 kroner.

– Lønnsoppgjøret er det beste på lang tid, og det skulle bare mangle, all den tid Aftenbladet nå leverer gode resultater. Vi har tatt ansvar i dårligere tider, og tar ansvar i bedre tider. Fortsatt er vi langt unna tidligere oppgjør i Aftenbladet, så vi satser på at det er mer å hente i framtiden, skriver klubbleder Erlend Skarsaune.

Klubbleder Kjersti Fikse i Adresseavisen. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen
Klubbleder Kjersti Fikse i Adresseavisen. Arkivfoto: Martin Huseby Jensen

Adressa: – Ikke noe festoppgjør

Adresseavisen gjennomfører sine lokale forhandlinger i desember hvert år. De forhandler ikke om bransjelønn og tar utgangspunkt i en hybrid med utgangspunkt i grunnlønn, alderstillegg og personlige tillegg.

Skjæringspunktet, altså når de ekstra pengene kommer på lønnsslippen, er også ganske ulikt de fleste redaksjonene. Det starter fra 1. januar.

I fjor fikk redaksjonen en økning i lønnen på 3,2 prosent i snitt per ansatt. Det var blant annet gjennom et generelt tillegg på 2,95 prosent som utbetales som likt kronetillegg til alle. Det vil si 18.616 kroner per ansatt.

– Redaksjonsklubben ble tålelig fornøyd med oppgjøret. Det er ikke noe festoppgjør, men det er noe bedre enn de årene vi har lagt bak oss, og viser at vi er i ferd med å snu ei tung skute. Vi har vært innforstått med de økonomiske utfordringene som Adresseavisen har stått overfor de siste åren, som resten av bransjen, og akseptert svært moderate oppgjør, som en følge av den situasjonen, skriver klubbleder Kjersti Fikse til Journalisten.

– Det er imidlertid ikke slik at den typen oppgjør skal bli den nye normalen. Når resultatene bedrer seg, skal det også gjenspeiles i anerkjennelsen av de hardtarbeidende journalistene som skaper verdiene. I takt med at utbyttebetalingene til eierne økes, forventer vi også en stødig økning i lønnsoppgjørene, fortsetter hun.

iTromsø: Fikk diktat

Redaksjonen i Mediehuset iTromsø fikk sitt andre lønnsdiktat fra ledelsen på tre år. Journalistene får et tillegg på 15.400 i året, noe som gir en ramme på 3,08 prosent. Det meldte Medier24 tidligere i sommer. I tillegg til det sentrale oppgjøret på 10.500 kroner, krevde klubben 7200 kroner i lokalt oppgjør, noe som vill gitt 17.700 kroner og en ramme på 3,3 prosent.

Klubbleder Christer Pedersen meldte til Medier24 om at redaksjonsklubben var skuffet og ikke fornøyde.

– Vi mener vi var konstruktive og realistiske i våre krav, men ledelsen mente de var for høye. Vi reagerer på at resultatet på 3,08 prosent er godt under samfunnsrammen på 3,2 prosent, sa Pedersen til Medier24.

Sonja Nordanger, klubbleder i Aller Media, sammen med Christer Pedersen, klubbleder i Mediehuset iTromsø, under NJs landsmøte i år. Arkivfoto: Kristine Lindebø
Sonja Nordanger, klubbleder i Aller Media, sammen med Christer Pedersen, klubbleder i Mediehuset iTromsø, under NJs landsmøte i år. Arkivfoto: Kristine Lindebø

Aller Media: – I år er vi fornøyd

Redaksjonen i Aller Media fikk fremforhandlet 24.190 kroner flatt i snitt per medlem, noe som utgjør 3,35 prosent av bransjelønn. Alle får minst 21.950 kroner og ingen skal ha en lavere lønnsvekst enn 2,6 prosent.

Redaksjonen fikk også beholdt en ordning som gir dem fri onsdag før skjærtorsdag og lille julaften.

– I år er vi fornøyd. Det var viktig for oss å få til et kronetillegg som monnet - slik at medlemmene faktisk kunne merke dette på lønnsslippen. Og ved å ha et minimumskrav til lønnsvekst har vi forsøkt å sikre at vi unngår reallønnsnedgang, noe som jo både vi og mange andre NJ-medlemmer har opplevd de siste åra, skriver klubbleder Sonja Nordanger.

– For medlemmene våre, som løper maraton på jobben hver dag, er dessuten fridagene vi nå har videreført veldig viktig, fortsetter hun.

Klubben hadde i år også et miljøkrav i forhandlingene, hvor de ba om kollektivtrafikkgodtgjørelse.

– Vi fikk ikke direkte gjennomslag, men motparten synes vårt initiativ var svært positivt og har lovet å komme tilbake til oss i løpet av kalenderåret. Så vi venter litt i spenning på dette, men ut fra signalene vi fikk så har vi håp om at ledelsen ønsker å finne en ordning som kan bidra til miljøfokus, skriver Nordanger.

Bergens Tidende: – Vi er «fornøyet»

Bergens Tidende og redaksjonsklubben ble enige om et tillegg på 3,349 prosent, inkludert justering av ulempesatser og ansiennitetsopprykk. Det vil si totalt 24.150 kroner i gjennomsnitt. De ble også enige om å jobbe frem et system for timebasert ulempe, samt at BT fortsatt skal dekke NRK-avgiften.

– BT tjener gode penger for tiden og vi forventet derfor et godt oppgjør. Vi er «fornøyet», som de sier i Bergen, skriver klubbleder Tonje Aursland.

P4: – Utfordrende tid for norsk radio

Redaksjonen i P4 endte opp på en ramme på 3,1 prosent.

– Gjennom et bevisst valg sikret vi aller mest til de som har minst. Alle får minst 18.000 kroner, samtidig som samtlige medlemmer er sikret økt kjøpekraft det neste året. Det er det all grunn til å være fornøyd med i en utfordrende tid for norsk radio, skriver klubbleder Daniel Rosenquist, og viser til at P4 mistet 50 millioner kroner i inntekter i fjor.

Nettavisen: – Nær forventet

Nettavisen ble ferdig med lokale forhandlinger før sommeren og endte opp på følgende resultat: 3,25 prosent lønnsøkning, 20.000 i pott til utjevning og 2,7 prosent økning av tillegg.

– På ramma utgjorde dette 3,21 prosent. Resultatet var temmelig nær forventet ramme for Amedia-avisene, som var på 3,2 prosent, så det var vel egentlig som forventet. Vi er ikke misfornøyd, men heller ikke jublende fornøyd, sier klubbleder Kjetil Bortelid Mæland.

Klassekampen: – Forhandlingene var krevende

Klassekampen endte på en ramme på 3,2 prosent kun for lønnstillegget. I tillegg fikk de én ekstra fridag og økte ulempesatser på søndager, noe som gjør at årets forhandlinger endte høyere, ifølge fungerende klubbleder Magnus Lysberg i Klassekampen

– Forhandlingene var krevende i år, men vi kom lykkeligvis fram til en enighet vi samlet sett mente var positiv, og vi tok sommerferie med god samvittighet, skriver han til Journalisten.

Dagens Næringsliv: – Fornøyd

Klubben i Dagens Næringsliv opplyser om at de endte opp på en ramme på 3,2 prosent.

– Det var vi fornøyd med alle omstendigheter tatt i betraktning, skriver klubbleder Ingrid Bjørklund.

PS: Blant andre Nordlys, Dagsavisen, NTB og Bergensavisen opplyser om at de ikke har gjennomført lokale forhandlinger ennå.