Montasje av forsider fra VGs sportsbilag, samt tyske Der Spiegel og danske Politiken, i forbindelse med avsløringene rundt Football Leaks-dokumentene.
Montasje av forsider fra VGs sportsbilag, samt tyske Der Spiegel og danske Politiken, i forbindelse med avsløringene rundt Football Leaks-dokumentene.

FOOTBALL LEAKS:
Sprengte grenser internasjonalt og internt i VG-redaksjonen

– Det var som å komme inn i en godteributikk, sier journalist Anders K. Christiansen om Football Leaks.

Publisert   Sist oppdatert

Det kalles fotballens største datalekkasje, hvor over 80 millioner interne dokumenter i internasjonal toppfotball, er delt med det tyske magasinet Der Spiegel. Football Leaks har også blitt delt over landegrensene gjennom nettverket European Investigative Collaboration (EIC), hvor det har ført til store avsløringer om verdens største fotballspillere og klubber.

I fjor vår ble også norske VG en del av nettverket.

– Dette prosjektet krysser ikke bare landegrensene, men også grensene i redaksjonen. Særlig sportsavdelingen har ofte nærmest fungert som en egen stat i staten. Nå sitter vi ikke lenger bare på hver vår tue, sier VG-kommentator Leif Welhaven til Journalisten.

Selv om prosjektet har vært publisert i sportsbilaget og skrevet av VGs sportsjournalister, så har prosjektet blitt reportasjeledet av dagsordenavdelingen, som har stått bak flere av de største avsløringene i VG de siste årene.

– Det har vært en kjempefordel for oss å dra nytte av deres kompetanse i et så krevende landskap, både praktisk, faglig og etisk, mener Welhaven.

Nyhetsleder Lars Håkon Grønning og VG-kommentator Leif Welhaven inne i VGs lokaler i 6. etasje i Akersgata 55. Foto: Eskil Wie Furunes
Nyhetsleder Lars Håkon Grønning og VG-kommentator Leif Welhaven inne i VGs lokaler i 6. etasje i Akersgata 55. Foto: Eskil Wie Furunes

Faktasjekk linje-for-linje

Han sitter sammen med Lars Håkon Grønning, nyhetsleder i VGs dagsordenavdeling, som har vært inne som reportasjeleder i deler av prosjektet om Football Leaks.

– Det var en ny erfaring for å oss, både å samarbeide så tett med sporten på en slik sak, og ikke minst med redaksjoner rundt om i Europa. Vi lærte utrolig mye, og vil utvilsomt utvikle og fortsette samarbeidet, sier Grønning.

Blant annet har dagsordenavdelingen bidratt med mye kunnskap om kvalitetssikringen av store avsløringer før publisering.

Ett eksempel er gjennomlesning linje-for-linje, hvor hver setning blir faktasjekket og knyttet til grunnlagsmateriale. Inspirert av Uppdrag Granskning i Sverige, forsøker også dagsordenavdelingen å få personer som ikke har vært tett knyttet til utarbeidelsen av prosjektet, til å være med på gjennomgangen linje-for-linje.

– Den Djevelens advokat-rollen er også avgjørende i en slik sak, fordi det er fort gjort at man forelsker seg litt i sitt eget materiale, mener Welhaven.

Journalist Anders K. Christiansen, som har vært en av hovedjournalistene bak prosjektet, er også positiv til at dagsorden tidlig ble koblet på prosjektet.

– Det var veldig nyttig at vi fikk frigitt reportasjeledelse til dette, selv om det sikkert kunne vært ledet av sporten også. Men de har mer erfaring med å jobbe med denne type stoff, enn det kanskje vi i sporten har, sier han.

Ikke minst trekker han frem den enorme satsingen som ble gjort fra nesten alle avdelinger i VG-huset.

– Det var veldig mange avdelinger som ble koblet på prosjektet tidlig. Sosiale medier, reportasjeledelse fra dagsorden, design, IT, frontsjefer og papir. De møtene var nytt for meg, at vi jobber så bredt og tenker så helhetlig fra starten av, sier han.

Startet i Der Spiegel

Football Leaks startet med lekkasjer av interne e-poster og kontrakter på en nettside i september 2015. I januar 2016 kom Der Spiegel kontakt med kilden(e) bak lekkasjene, «John», og fikk tilgang til enorme mengder dokumenter som ennå ikke var lekket. Dokumentene ble delt gjennom European Investigative Collaboration (EIC) og i desember 2016 kom de første store avsløringene.

Siden den gang har det ført til over 800 historier i flere titalls forskjellige land om korrupsjon, skatteundragelse, problematiske spillekontrakter, raseprofilering og lignende.

Nicola Naber i tyske Der Spiegel er glad for at magasinet valgte å dele all informasjon med kolleger i gravenettverket. Foto: Eskil Wie Furunes
Nicola Naber i tyske Der Spiegel er glad for at magasinet valgte å dele all informasjon med kolleger i gravenettverket. Foto: Eskil Wie Furunes

– Den beste avgjørelsen vi gjorde var å dele det med våre europeiske kolleger i EIC, sier Nicola Naber i Der Spiegel til Journalisten.

– Vi delte all informasjon med hverandre. Vi delte ikke bare historier som vi hadde funnet, men også selve bevisene. Så alle journalistene kunne ha de samme bevisene og gjøre seg sin egen mening. Å sjekke dataene for å selv finne ut om de er riktige eller ikke, sier hun.

I dag har gravenettverket en egen søkbar database med over 88 millioner dokumenter.

VG hadde lenge ønsket å komme seg inn i et nasjonalt gravenettverk. De siste årene har flere av journalistene i dagsordenavdelingen møtt på journalister fra EIC på konferanser ute i Europa. Samtidig var Anders K. Christiansen i sportsavdelingen i kontakt med Jeppe Laursen Brock i danske Politiken.

– Som å komme inn i en godteributikk

I mai 2018 ble VG invitert av nettopp Politiken til København, uten å vite hva de skulle få se. Synnøve Åsebø og Anders Sooth Knudsen fra dagsordenavdelingen, og Christiansen fra sportsavdelingen, dro nedover. Her ble de introdusert for Football Leaks del nummer to. De svarte umiddelbart ja til å være med som prøvemedlem i nettverket.

Da fikk de tilgang til alle dokumentene.

– Det var som å komme inn i en godteributikk, sa Christiansen under Skup-konferansen i slutten av mars.

– Som journalist er dette uhyre interessant, men det er også dokumenter som andre åpenbart ikke vil at du skal lese. Da er vi obs på at vi skal behandle det med respekt, sier han til Journalisten.

I løpet av våren og høsten 2018 begynte arbeidet med å finne de store sakene i samarbeid med nettverket. Hvis journalister fant potensielle saker som kunne være interessant, ble det laget en egen wiki-side med informasjon og lenker til dokumentene. Dermed kunne andre i nettverket gå gjennom underlagsmaterialet.

Jeppe Laursen Brock i danske Politiken holder foredrag under Skup. Foto: Eskil Wie Furunes
Jeppe Laursen Brock i danske Politiken holder foredrag under Skup. Foto: Eskil Wie Furunes

– Det er tidkrevende prosesser, men det sikrer at det vi gjør er riktig, sier Christiansen.

I VG var det allerede klart at det fantes mange gode saker for dem, både internasjonale og norske. I løpet av november 2018, da den andre serien av de store avsløringene kom, publiserte VG 57 saker. Én av tre handlet om norske forhold.

Blant annet avslørte VG hvordan norske, kvinnelige fotballspillere i England har en egen skadeklausal, som gjør at de kan få sparken hvis de er skadet over lengre tid. De fikk også se hvordan Kjetil Siem i et internt FIFA-notat slaktet sine medarbeidere.

Hacker eller varsler?

Hovedkilden bak lekkasjene, som i starten ble kjent som «John», har senere stått frem. Han har blant annet ønsket å hjelpe europeiske myndigheter med å forfølge den informasjonen han sitter på. Men i februar ble 30 år gamle Rui Pinto arrestert i Ungarn og senere utlevert til Portugal. Nå planlegger de portugisiske myndigheten å straffeforfølge han.

Et kritisk spørsmål til kilden har vært om han har fått opplysningene på ulovlig vis, eller fått informasjonen fra varslere i systemet. Selv hevder han at han er en varsler.

– Vi vet ikke hvordan har fått dokumentene. Men vi har hele tiden vært åpne om hva vi visste og ikke visste, og hele tiden tatt med anklagene mot han. Spørsmålet er om historien er av offentlige interesse eller ikke, sier Naber i Der Spiegel.

Både Der Spiegel og VG viser til at dokumentene har visst seg å være ekte, og at alle dokumentene bak 800 saker i gravenettverket, har visst seg å være ekte.

– Spørsmålet vi måtte ta stilling til var hva vi skulle gjøre med informasjonen vi hadde. Vi hadde ikke direktekontakt med kilden eller kunnskap om identiteten, og spørsmålet var om det skulle spille inn i vurderingen av om vi skulle benytte oss av materialet eller ikke, sier Welhaven i VG.

– Vi landet på konklusjonen om å bruke materialet vi mente var vesentlig nok, basert på at innholdet i Football Leaks hjelper oss å oppfylle kjernen i det journalistiske samfunnsoppdraget. Vi kan dokumentere gapet mellom hvordan den PR-polerte delen av fotball blir fremstilt, og hvordan virkeligheten er, fortsetter han.

Nå er Anders K. Christiansen ansatt i en ny stilling, hvor stillingsbeskrivelsen sier at han skal jobbe med kritisk og undersøkende sportsjournalistikk. Han dekker fortsatt sykkelløp ved siden av gravejournalistikken.

– I fjor var det ganske intenst med et intervall på fire-fem uker hvor vi publiserte saker. Nå er det ikke like intenst, men vi kan fortsette lage saker basert på det vi finner i dokumentene. Så nå skal jeg sette meg ned og bruke ressurser på en spesifikk sak vi jobber med, sier Christiansen.

Football Leaks er ennå ikke over.

For ordens skyld: Journalist Eskil Wie Furunes jobbet deltid i VG fra 2014 til 2017.