Neste onsdag offentliggjøres resultatene fra en undersøkelse om serviceytelsen i norske kommuner. Sjefredaktør Anders Nyland i Bergensavisen (BA) reagerer på at Forbrukerrådet nekter å gi dem rapporten på forhånd, fordi de har inngått en avtale med Bergens Tidende.
En av hans journalister fikk nylig høre om rapporten i samtale med en ansatt i Forbrukerrådet. Han ba om tilgang, men fikk beskjed om at det ikke var mulig fordi rapporten allerede var plassert i BT.
– Det er jo ikke så veldig uvanlig at noen som vil ha ut nyheter tar kontakt med enkeltredaksjoner. Det som er spesielt er at når andre redaksjoner får kjennskap til det samme materialet, velger man å nekte å utlevere det, og således forskjellsbehandle mediene.
Helt uakseptabelt
Fagmedarbeider Gunnar Bodahl-Johansen ved Instititt for journalistikk mener det er helt uakseptabelt av Forbrukerrådet å inngå avtaler med BT på bekostning av BA. Å nekte dem tilgang til undersøkelsen, er ifølge Bodahl-Johansen i strid med offentlighetsloven.
– Når dokumentet først er utlevert til noen, er det ikke lenger et internt dokument.
Det betyr at BA kan kreve å se undersøkelsen, når den først er gitt til BT.
Han mener det er uholdbart at offentlige etater inngår eksklusive avtaler med medier, selv om det er blitt stadig vanligere.
– Vi ser at forvaltning og offentlige etater tenker annerledes, og mediene står ikke lenger på den solidariske linjen som før. Det er et A-, B- og C-lag, og det offentlige forholder seg til A-laget. Jeg mener det er uakseptabelt, men det er blitt sånn fordi de dominerende mediene ønsker det sånn.
Mange lesere
Administrerende direktør Randi Flesland i Forbrukerrådet bekrefter at det er helt vanlig å inngå forhåndsavtaler med enkelte redaksjoner. Hun sier de har valgt dem ut med tanke på hvordan de kan nå målgruppen best, ut fra testens karakter.
– Vår hensikt er at mest mulig informasjon når ut til flest mulig forbrukere.
Nyland synes ikke det er et godt argument.
– Forbrukerrådet bør være klar over et par ting: For det første at det er 35.000 bergensere som bare leser BA og ikke BT. Hvis intensjonen er at så mange forbrukere som mulig skal motta deres budskap, blir det galt å ikke gi oss rapporten.
Svekket mangfold
Redaktøren mener dessuten at saken har en pressepolitisk dimensjon, og peker på at mediemarkedet i Bergen utmerker seg ved at en høy andel velger å lese nummer to-avisen.
– Det er spesielt at et offentlig organ, som er underlagt Barne- og likestillingsdepartementet, ikke likestiller mediene i Bergen. Forbrukerrådet bidrar til konkurransevridning ved å gi én redaksjon et konkurransefortrinn. Jeg synes det ville være underlig dersom en offentlig instans skulle bidra til at mediemangfoldet svekkes.
– Er det riktig av dere som offentlig organ å gi konkurransefortrinn til enkelte medier?
– Dette handler ikke om konkurransefortrinn, det handler om mediestrategi for å nå flest mulig forbrukere, svarer Flesland.
Selv om det i dette tilfellet kun er BT som skal ha forhåndstilgang på rapporten i Bergen, kan det ifølge Flesland neste gang bli en annen avis.
Forplikter seg
Flesland sier noe av hensikten med å samarbeide med utvalgte medier er at de forplikter seg til å gi undersøkelsen en grundig og godt synlig omtale.
Bodahl-Johansen mener det er uhørt av en offentlig aktør å stille slike krav, og sier redaksjoner ikke bør inngå slike avtaler med det offentlige.
Nyland hevder de ikke ville gått med på slike krav, selv om de gjerne skulle hatt rapporten.
– Redaksjoner kan selvsagt ta imot eksklusivt materiale, det er ikke noe galt i det. Men å forplikte seg til omtale som motytelse for at man får tilgang til et materiale man ikke aner hva inneholder, ville i alle fall ikke Bergensavisen gjort.
Bergens Tidende avviser bestemt at de har gjort noen hestehandel:
– Det er ikke knyttet noen form for krav til om eller hvordan vi omtaler materialet. Slike betingelser ville vi selvfølgelig aldri godtatt, sier nyhetsleder Tor Olav Mørseth i en kommentar.
Forbrukerrådets faktasjef Jarle Oppedal skriver i kveld til Journalisten at man aldri inngikk noen avtale med BT som på noen måte forplikter avisen.
– Det kan ha vært snakk om en forventning, sier Oppedal på telefon. Han innrømmer at misforståelsen godt kan ha oppstått i måten Forbrukerrådets medarbeidere har uttrykt seg.
