Fritz Breivik, førstelektor ved Senter for journalistikk/Universitetet i Nordland. Foto: Kathrine Geard
Fritz Breivik, førstelektor ved Senter for journalistikk/Universitetet i Nordland. Foto: Kathrine Geard

Pressedommer splitter Medie-Norge

Dommene mot Dagbladet og Avisa Nordland slår ned på pressens slumsete faktaomgang, sier journalistikklektor Fritz Breivik.

Publisert Sist oppdatert

To knusende dommer mot norsk journalistikk – én trist lærdom. Slik konkluderte mediekommentator Sven Egil Omdal nylig, etter at de to avisene ble dømt for å ha ærekrenket henholdsvis tidligere ambulansesjåfør Erik Schjenken og kirurg Ratislav Kunda. Omdal, som er tidligere leder av Norsk Journalistlag og Pressens Faglige Utvalg, får følge av flere.

– De to dommene vil på sikt styrke norsk presse. De signaliserer at det ikke lenger er risikofritt å begå grovt uetisk journalistikk og maktmisbruk. Og at redaktører og journalister kan bli rammet av sanksjoner av en annen karakter enn PFUs uttalelse om brudd på god presseskikk, sier PR-rådgiver og tidligere journalist Anders Cappelen. Han har vunnet flere klagesaker i PFU for klienter som mener de har vært utsatt for maktmisbruk fra medienes side.

Norsk Redaktørforening er ikke enig. Generalsekretær Nils E. Øy

(Se egen sak)

har finlest dommene og kan ikke se at de bidrar med ny lærdom for norske journalister og redaktører.

– Alle dommer – og avgjørelser i PFU – bidrar til å skjerpe etiske og juridiske refleksjoner hos oss mediefolk. Om det er spesielle læresetninger i disse to sakene er jeg nok i mer tvil om, ut over dem vi alltid har kjent.

Grenseoppgang

De to ferske domsavgjørelsene reiser flere spørsmål: Hvor går egentlig grensen i dag mellom personvern og ytringsfrihet i form av kritisk journalistikk? Er mediefolk i ferd med å bli innhentet av en skjerpet rettsoppfatning her i landet?

Eller er det noe annet som kan ligge bak det domstolene oppfatter som grove redaksjonelle overtramp: Nedbemanning, produksjonspress og for dårlig tid til grundig research og etikkvurdering? Med andre ord svekket journalistisk kvalitet. Begge dommene presiserer tydelig nødvendigheten av at alvorlige beskyldninger i mediene må bygge på korrekte fakta.

Den ene saken er solid formidlet i norske medier: 23. april ble det klart at Dagbladet tapte ankesaken i Borgarting lagmannsrett mot Erik Schjenken. Den enstemmige dommen innebærer at avisa må betale 200.000 kroner i oppreisning og én million kroner i saksomkostninger. Det er i skrivende stund uavklart om Dagbladet anker til Høyesterett.

Den andre dommen er mindre omtalt, men prinsipielt minst like viktig for norske medier: 11. mars dømte Salten tingrett Avisa Nordland til å betale 400.000 kroner i oppreisning og 318.000 kroner i saksomkostninger for å ha ærekrenket kirurg Ratislav Kunda ved Nordlandssykehuset. Retten fant at AN hadde handlet uaktsomt og rettsstridig, blant annet i form av en konkluderende lederartikkel og oppslag som «Ødela helsa til frisk kvinne». AN er uenig i domspremissene og har anket til lagmannsretten.

Forlot Norge

Det er kjent at både Schjenken og Kunda opplevde mediedekningen så belastende at de vurderte å ta sitt eget liv. Salten tingrett anfører i sin dom:

«De uriktige beskyldningene dreide seg i realiteten om at Kunda opererte friske mennesker uten grunn og påførte pasienter ubotelig skade. Konsekvensen var at Kunda ikke lenger hadde den nødvendige tilliten til å utføre sin jobb som lege i Norge. Han måtte flytte fra Norge. Han var før denne saken en anerkjent kirurg. (…) Den personlige belastningen på ham og hans familie har vært meget stor både på det mentale og det praktiske plan i henhold til bevisførselen om dette.»

Både Borgarting lagmannsrett og Salten tingrett legger stor vekt på avisenes egne meninger om sakskompleksene, formidlet på lederplass og bygget på det avisene hevdet var faktaopplysninger.

– Slumsete

– Jeg registrerer at begge dommene slår ned på pressens slumsete omgang med fakta som framsettes både som selvstendige feilaktige påstander og som grunnlag for rammende redaksjonelle kommentarer, sier Fritz Leo Breivik. Han er tidligere journalist i AN og nå førstelektor ved Senter for journalistikk/Universitetet i Nordland.

– Dessuten ser jeg at journalistene straffes for å bruke udokumenterte påstander som premisser for kommentarer fra politikere og andre samfunnsdebattanter. Dermed bidrar man til en skinndebatt som ikke har annet formål enn å ramme enkeltpersoner.

Breivik mener at både AN og Dagbladet gjorde en god jobb i utgangspunktet, med de reelle avsløringene.

– Jeg kunne tenke meg at i stedet for å gremmes over de respektive dommene, burde kanskje de to avisene vende blikket innover i mediehuset og heller granske hva som gikk galt på veien fra jakthund til blodhund.

– Pressejustismord

Anders Cappelen har betegnet AN-saken som et av de – hvis ikke dét – styggeste norske pressejustismordet i nyere tid.

 – Dommene i Schjenken- og Kunda-sakene vil forhåpentligvis føre til en mer etisk holdbar, sunnere og bedre journalistikk, sier han.

Verken Cappelen eller Breivik mener at det er grunnlag for å hevde at dommene er et resultat av svekket journalistisk kvalitet.

– Den lynsjejournalistikken som har ført fram til dommene i Kunda-saken og Schjenken-saken skyldes først og fremst en alvorlig etisk brist, som er mer utbredt i norsk presse enn mange vil erkjenne. Et brennende ønske om skandaler, store oppslag og Skup-diplomer fortrenger for ofte hensynet til og ivaretakelsen av medmennesker. Det er vel kjent i dag at både Kunda og Schjenken i en periode var suicidale. Journalister bør alltid ha i bakhodet at våpnene de bruker ikke bare kan påføre andre livsvarige skader. De kan faktisk også drepe, sier Cappelen.

Økt press

Breivik påpeker at bransjen opplever kraftige nedskjæringer, samtidig som produksjonspresset på flere plattformer øker.

– Dommene kan i så måte være en påminnelse om å ta det litt rolig. Også sterke pårørendehistorier har to sider. Førsteinntrykket kan virke veldig overbevisende og fristelsen kan være stor til å gjøre et kraftfullt oppslag. Når det gjelder journalistisk kvalitet, vil jeg si at det som gjøres godt i dag aldri har blitt gjort bedre før. Men dessverre er mitt inntrykk også at det som gjøres av dårlig journalistikk i dag, aldri har blitt gjort dårligere tidligere. Så kan man lure på hva som forklarer dette.

Vant i PFU

Journalist Inger Anne Lillebø, som dekket sykehussaken for AN, avstår fra å kommentere saken. Hun viser til ANs advokater og sjefredaktør Jan-Eirik Hanssen.

Hanssen mener det er viktig at saken tidligere har vært til behandling i PFU, etter at Legeforeningen og Nordlandssykehuset klaget avisa inn. PFU ga AN fullt medhold.

– Utvalget mente vi hadde forholdt oss til god presseskikk.

Hanssen betegner dommen som prinsipielt uheldig og oppfatter at den innsnevrer pressens adgang til å være vaktbikkje i vanskelige saker, kanskje spesielt i helsesaker.

– Saken har derfor prinsipiell betydning for norske medier, sier han.

Generalsekretær Per Edgar Kokkvold har uttalt at han er overrasket over AN-dommen, fordi det mest vanlige er at PFU er strengere enn domstolene.

Powered by Labrador CMS