– Den største trusselen mot pressefriheten er straffrihet

Regina Pérez er journalist i det uavhengige mediehuset Prensa Comunitaria i Guatemala. De kunne nylig avsløre korrupsjon og farlig forurensing av drikkevann ved en nikkelgruve i det mellomamerikanske landet.

Peréz forteller til Journalisten at dekningen av miljø- og urfolksproblematikk koster, men at det er straffrihet som er den største trusselen mot pressefriheten i Latin-Amerika.

– Myndighetene etterforsker aldri. De som truer føler seg trygge.

Guatemala er plassert på 124. plass av 180 rangerte land på årets pressefrihetsrangering fra Reportere uten grenser.

Angriper journalister

I slutten av mai var Pérez invitert av Norsk Folkehjelp til ytringsfrihetskonferansen World Expression Forum på Lillehammer, der hun snakket om utnyttelse av naturresurser. I Guatemala sliter man med utenlandske selskaper som tar seg til rette i urfolksområder, forteller hun. Og det får også konsekvenser for journalistene som dekker problemene.

Ifølge Pérez var det 125 angrep og trusler mot journalister i Guatemala i fjor, mens tallet hittil i år er 54. Hun mener det er de guatemalanske myndighetene som i øyeblikket skaper de største problemene for journalister i landet.

– Mange av truslene handler om å kriminalisere arbeidet vårt, og akkurat nå er det myndighetene som er verst. De prøver å sensurere både oss og resten av pressen. Det inkluderer direkte trusler, og hos oss er tre journalister blitt mål for myndighetene, sier Pérez til Journalisten.

Tidligere i år ble det blant annet utstedt en arrestordre på kollegaen Carlos Ernesto Choc, i forbindelse med dekningen av en nikkelgruve i et urfolksområde.

– Politiet sier han egget opp til lokale protester, men han var der bare for å gjøre jobben sin. Det er en unnskyldning for å ta ut tiltale, sier Peréz.

Storstilt samarbeid

Arrestordren kom i kjølvannet av et storstilt internasjonalt samarbeid ledet av det franske mediekonsortiet Forbidden Stories. Sammen med blant andre The Guardian og El País dekket Prensa Comunitaria nikkelgruvens forurensing av landets største innsjø, og bestikkelser av urfolksledere.

Fénix, som er navnet på gruven, eies av det russiske selskapet Solway som er basert i Sveits.

– Guatemala har mange urfolk som lever i rurale strøk, og i disse småsamfunnene er det mange problemer med selskaper fra andre land som henter ut ressurser. Det blir alltid konflikt. Kullgruver, nikkelgruver og vannkraft. Det skaper masse problemer. Disse selskapene drar normalt til urfolksområder og fattige områder, sier Pérez.

Ute i de rurale samfunnene har Prensa Comunitaria et nettverk på 45 journalister som sender informasjon inn til kontorene i Guatemala by.

Trollfabrikker

Latin-Amerika har store problemer med pressefriheten, sier Pérez, men i motsetning til i nabolandet Mexico, er det ikke narkotikakartellene som står for den største trusselen i Guatemala. Foruten innblanding fra myndighetene har de også problemer med nett-troll som går etter journalistene.

– Det er falske profiler som er betalt. Enten er det myndigheter eller næringsliv som betaler. Det virker som om hovedfokuset til disse falske profilene er å diskreditere arbeidet til journalister.

Profilene er spredt rundt på sosiale medier og pøser ut påstander om at ulike journalister lyver, sier hun.

– I Guatemala har mange egentlig tillit til uavhengige medier, men disse menneskene gjør en ganske effektiv jobb med å diskreditere journalister og over tid kan man miste interessen og tilliten fra publikum. Det ville være fryktelig for bransjen vår.

Urfolks-journalister

Pérez har vært med i Prensa Comunitaria siden oppstarten i 2012. Hun forteller at navnet «samfunnspresse» definerer mye av det de gjør. Dekningen av urfolkssamfunn og småsamfunn i de rurale delene av Guatemala er selve grunnlaget for mediehuset, og blant journalistene er 22 etniske grupper representert.

Selv er hun medlem av urfolksgruppen quiché; et mayafolk fra de sentrale delene av landet. At Prensa Comunitaria har journalister i felt som snakker språkene og kjenner forholdene, er svært viktig, sier Pérez, men at de er i felt over lang tid er et problem i seg selv, sier hun.

– Det er lettere for både myndigheter og andre å gå etter journalister som befinner seg lenger unna byen. Disse tre journalistene våre kan bli utsatt for livstruende situasjoner. De må noen ganger ut av urfolksområdene, sier Pérez.

– Intensjonen er å skremme

De journalistene som jobber utenfor byene og skriver om utnytting av naturressurser havner ikke bare i konflikt med selskaper og myndigheter, forteller Pérez. På grensen til Mexico er narkokartellene tungt til stede, og selvsensur er et problem.

– Journalistene som jobber der vet mye, men skriver aldri om det. Hvis de skriver noe, blir de drept. I byene er nok selvsensur et mye mindre problem. Jeg er ikke redd for å kritisere noen fra der jeg holder til i Guatemala by, men kollegaene mine som bor lenger vekk er mer sårbare.

Det er kriminaliseringen av journalistikk som er problemet i Guatemala by, forteller Pérez, der statsadvokaten har bygget saker mot velkjente journalister for kriminalitet de mest sannsynlig ikke har begått.

– Intensjonen er å skremme pressen. De går mot høyt profilerte journalister. Om ett år eller to kan det hende de går lengre, og det er en effektiv måte å oppnå selvsensur på.

– Den største trusselen mot pressefriheten i hele Latin-Amerika, er likevel straffrihet, sier Pérez.

– Myndighetene etterforsker ikke angrep og trusler mot journalister.

LES OGSÅ:

Fabiano dekker et område som er ti ganger større enn Norge: – Har blitt vanskeligere og farligere