Debatt:

Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er kritisk til klubben i Morgenbladet. Illustrasjonsfoto: Eskil Wie Furunes
Generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening er kritisk til klubben i Morgenbladet. Illustrasjonsfoto: Eskil Wie Furunes

Striden i Morgenbladet

Arne Jensen mener redaksjonsklubben må tenke nøye gjennom når og hvor ofte «de skal ta på seg utestemmen».

Publisert   Sist oppdatert

Morgenbladet har de siste ukene vært preget av en åpent eksponert strid mellom redaksjonsklubben på den ene siden og ansvarlig redaktør Anna B. Jenssen og styret på den andre siden. Nå bør tiden være inne til å gå videre.

For tre uker siden la Morgenbladet frem et sluttpakketilbud til de ansatte. Styret har bestemt at det skal spares åtte millioner kroner. To dager senere sendte redaksjonsklubben et brev til styrets leder, Amund Djuve, hvor de ga uttrykk for at de ikke har tillit til ansvarlig redaktør. Det brevet besvarte styrets leder med å gjøre det klart at redaktøren har styrets fulle tillit. Redaksjonsklubben svarte på dette med nok et brev, hvor språket og tonen var ytterligere skjerpet, og hvor kritikken av ansvarlig redaktør var enda mer spiss. Dette krever noen kommentarer og avklaringer.

For det første: Det er styret – og styret alene – som ansetter og avsetter sjefredaktører. Dette kan leses ut av både Redaktørplakaten og lov om redaksjonell fridom i media. I tillegg fremgår det av «Avtale om ansattes medbestemmelsesrett i avisbedrifter og nyhetsbyråer», sist revidert i 2009 og undertegnet av alle medieorganisasjonene, inkludert Norsk Journalistlag. Her heter det, under punkt IV, 4 om styrerepresentasjon: «Når ansettelsessaker tas opp i styret, har de ansattes representanter ikke stemmerett i ansettelser som be­rører avisens/nyhetsbyråets redaksjonelle ledelse og/eller grunnsyn for øvrig.» Det fremgår også av Hovedavtalen mellom Mediebedriftenes Landsforening og Norsk Journalistlag, § 9-15, bokstav A, hvor det heter: «Ansettelser som berører mediebedriftens redaksjonelle ledelse og/eller grunnsyn for øvrig tilligger utgiver eller det organ utgiver bemyndiger. Under henvisning til de spesielle arbeidsforhold som er i redaksjonen skal de tillitsvalgte ved ansettelse av redaktør og redaksjonelle ledere gis anledning til å gi uttrykk for sin oppfatning ut fra tillitsvalgtes egne vurderinger og eget ansvar. Ved behandling av konfidensielle opplysninger har de tillitsvalgte taushetsplikt.»

Redaksjonsklubben og de tillitsvalgte er selvsagt i sin fulle rett til å gi uttrykk overfor styret at man ikke har tillit til ansvarlig redaktør. Men når den meldingen er avgitt og mottatt og styrets leder melder tilbake at han har full tillit til redaktøren, da bør også de tillitsvalgte respektere dette. I Morgenbladets tilfelle skjer det motsatte; man skrur opp volumet på megafonen og henter frem personkarakteristikker bortenfor folkeskikken. Så ille er det at vi i Journalistens omtale kunne lese at «Journalisten har valgt å ikke referere til alle anklagene i brevet.»

For det andre: I Hovedavtalens § 5-1 heter det blant annet: «En gjensidig korrekt og tillitsfull opptreden mellom bedriftens representanter og de tillitsvalgte er en avgjørende forutsetning for samarbeidet mellom partene på bedriften. De tillitsvalgte og bedriftens representanter har plikt til å gjøre sitt beste for å opprettholde et rolig og godt samarbeidsforhold. De skal påse at de plikter som påhviler partene etter tariffavtale, arbeidsreglement og arbeidsmiljølov blir fulgt, med mindre disse oppgaver spesielt er tillagt andre organer.» Etter mitt syn er det god grunn til å spørre om hvorvidt deler av de tillitsvalgtes retorikk og opptreden i denne saken er i tråd med denne forpliktelsen. Det bør klubben og de tillitsvalgte tenke grundig gjennom, også av hensyn til det fremtidige samarbeidsklimaet i redaksjonen.

For det tredje: Redaksjonsklubbens kritikk bærer preg av forvirring med hensyn til hvem som er adressat. Det snakkes om «ledelsen», om «styret og ledelsen», og i Journalistens omtale av det andre brevet «I brevet slakter klubben både redaktøren og styret i avisen». Til dette er å si at dersom klubben ønsker å bytte ut redaktøren så er styret riktig adressat. Dersom man ønsker å bytte ut styret, så er ikke styret riktig adressat. Og kanskje er det å ta seg vann over hodet? Redaksjonsklubben må ta inn over seg at beslutninger om det økonomiske rammeverket for Morgenbladet er styrets ansvar. Det gjelder også tilbud om sluttpakker, krav til driftsmargin osv. Å skyte på redaktøren for dette er å rette baker for smed. Å be styret sparke redaktøren fordi redaktøren faktisk gjør det styret har bedt redaktøren om å gjøre, fremstå som litt spesielt , og kan vitne om manglende forståelse for tillitshierarki og fullmaktslinjer i en mediebedrift.

Journalister og redaktører kan være krevende å lede. De er ofte sterkt engasjerte og med klare meninger om så vel journalistiske og publisistiske valg som hvordan redaksjonene bør organiseres og ledes. Det er bra, og det bør være høyt under taket for at både tillitsvalgte og ansatte for øvrig kan gi uttrykk for hva de mener – også om det innebærer kritikk av ledelsen. Men det er en tid for alt. Ikke minst må de tillitsvalgte tenke nøye gjennom når og hvor ofte de skal ta på seg utestemmen. Morgenbladet skal leve videre, med den redaktøren styret til enhver tid mener er den riktige person for jobben. Det må også redaksjonsklubben respektere.