Avisen som ikke lar seg knekke

I løpet av de 28 årene Novaja Gazeta har eksistert, har seks av avisens journalister blitt drept. Men avisen har ikke latt seg knekke og hylles med fredsprisen.

Nobels fredspris ble riktignok tildelt avisens sjefredaktør Dmitrij Muratov fredag, men han understreket raskt at det er Novaja Gazeta som må få æren.

– Jeg kan ikke ta æren for dette. Det er Novaja Gazetas pris. Den er for dem som døde mens de forsvarte folks rett til å ytre seg fritt, sier Muratov til det russiske nyhetsbyrået Tass.

– Dette er for Igor Domnikov, dette er for Jura Sjtsjekotsjikhin, dette er for Anna Stepanovna Politkovskaja, dette er for Nastja Baburova, dette er for Natasja Estemirova, dette er for Stas Markelov, sier sjefredaktøren, som ramser opp navnene på de seks drepte journalistene.

Støttet av Gorbatsjov

Han var selv en av grunnleggerne av Novaja Gazeta 1. april 1993. Da var optimismen stor, inspirert av den nye friheten som fulgte etter Sovjetunionens sammenbrudd i 1991. En viktig tidlig støttespiller var Sovjetunionens tidligere leder Mikhail Gorbatsjov, som donerte deler av sine fredsprispenger fra 1990 på å kjøpe de første datamaskinene til den nye avisen. En av maskinene står fortsatt utstilt i redaksjonslokalene i dag.

I årene som har gått, har avisen blitt kjent som uavhengig og maktkritisk, og den har blitt en bastion i et grått medielandskap. Det har gitt den fiender.

– Avisens motstandere har svart med trakassering, trusler, vold og drap, heter det i begrunnelsen fra Den Norske Nobelkomité.

Fredsprisen ble kunngjort 15 år og 1 dag etter drapet på Politkovskaja. Hun var kjent for blant annet å ha skrevet avslørende reportasjer om krigen i Tsjetsjenia.

Uredd journalistikk

– Til tross for drap og trusler har redaktør Muratov nektet å gi opp avisens uavhengige linje. Han har konsekvent forsvart journalisters rett til å skrive hva de vil om det de vil, så lenge de etterlever journalistikkens egne faglige og etiske standarder, skriver Nobelkomiteen i sin begrunnelse.

– En fri, uavhengig og faktabasert journalistikk beskytter mot maktmisbruk, løgn og krigspropaganda. Det er Nobelkomiteens overbevisning at ytrings- og informasjonsfrihet bidrar til en opplyst offentlighet. Disse rettighetene er viktige forutsetninger for demokrati og verner mot krig og konflikt, står det videre i begrunnelsen for tildelingen, som også omfatter journalisten Maria Ressa på Filippinene.

Fredsprisen er ment å understreke betydningen av å beskytte og forsvare disse grunnleggende rettighetene, påpeker komiteen.

– Uten ytrings- og pressefrihet kan arbeidet for folkenes forbrødring, nedrustning og en bedre organisert verden vanskelig lykkes i vår tid. Årets fredspris har derfor en solid forankring i bestemmelsene i Alfred Nobels testamente, står det.

Uløst drap

Journalistene i Novaja Gazeta har betalt en høy pris, kommenterer Sveriges utenriksminister Ann Linde overfor nyhetsbyrået TT.

Nå, 15 år etter drapet på avisens internasjonalt kjente journalist Anna Politkovskaja, som i flere år var fast månedlig spaltist i det norske nyhetsmagasinet Ny Tid, er det fortsatt et uløst spørsmål hvem som sto bak.

– Verken jeg eller Novaja Gazeta har noen endelig forståelse av hvem som beordret drapet, sier sønnen Ilja Politkovskij til nyhetsbyrået AFP.

Moren hans ble drept på president Vladimir Putins bursdag. En hel verden ble sjokkert. Etterforskerne vet ennå ikke hvem som sto bak det som trolig var et leiemord.

– Politiske grunner

Novaja Gazeta skrev selv på 15-årsdagen for drapet at det er politiske grunner til at russiske myndigheter ikke har noen interesse av å gå videre med etterforskningen.

– 15 år etter drapet på journalisten vår har foreldelsesfristen utløpt, og kun en domstol kan forlenge den. Hvis ikke, vil de som var hjernen bak, forbli ustraffet, skrev avisen.

Avisen holdt torsdag en markering for Politkovskaja i sine redaksjonslokaler i Moskva. Der er kontoret hennes blitt omgjort til et lite museum. Flere utenlandske diplomater har besøkt stedet, blant dem Linde.

Putins talsmann Dmitrij Peskov, som var raskt ute med å gratulere Muratov med fredsprisen fredag og kalte ham både talentfull og modig, har insistert på at det er svært vanskelig å etterforske leiemord. Han har også sagt at de gjerne skulle sett at både gjerningspersonen og de som beordret drapet, ble straffet.

Flere dømt

I 2014 ble to menn dømt til livsvarig fengsel for drapet, mens tre andre fikk lange fengselsstraffer.

En tsjetsjensk mann som ble funnet skyldig i å ha organisert drapet, døde i 2017 i en straffekoloni mens han sonet livstidsdommen.

Novaja Gazeta har gjennomført sine egne undersøkelser, og torsdag publiserte avisen en nesten to timer lang film på Youtube med en gjennomgang av hva de har funnet ut.

I 2018 fastslo Den europeiske menneskerettighetsdomstolen at Russland ikke hadde gjort nok for å finne ut hvem som beordret drapet. Dommerne mente også at russiske etterforskere skulle ha undersøkt muligheten for at drapet kunne ha blitt beordret av agenter fra den russiske sikkerhetstjenesten FSB eller av myndighetene i Tsjetsjenia.

Politkovskaja vant en rekke priser for sin journalistikk og sine bøker, og flere priser bærer i dag hennes navn.

Hyllet også tidligere

Novaja Gazetas gravejournalist Elena Milasjina ble nominert til Nobels fredspris i 2018 av Sosialistisk Venstrepartis Petter Eide, som tidligere var generalsekretær i Amnesty Norge.

– Menneskerettighetene er satt under et enormt press i Russland, både med en stadig mer autoritær stat og med høyrekrefter som har liten respekt for individuelle rettigheter, sa Eide til NTB.

Avisen har tidligere år også blitt nevnt som kandidat til fredsprisen. I 2017 ble avisen, sammen med organisasjonen Komiteen mot tortur, tildelt Helsingforskomiteens Sakharov frihetspris.

– Novaja Gazeta og Komiteen mot tortur tildeles prisen for sin fremragende innsats for å få tortur ut av skyggene og fram til offentlig fordømmelse i Russland, begrunnet Den norske Helsingforskomités daværende generalsekretær Bjørn Engesland.

Milasjina ankom Oslo i november 2017 for å motta Sakharov-prisen på vegne av Novaja Gazeta.

Helsingforskomiteens generalsekretær Geir Hønneland sier fredspristildelingen til Murat, og hans avis, er svært viktig.

Novaja Gazeta har profesjonelle og uredde journalister som avdekker korrupsjon, drap, terror og forsvinninger. Dette er noe veldig få andre russiske medier klarer eller tør å dekke. Avisen har vært helt sentral for dekningen av omfattende overgrep i Nord-Kaukasus, men også andre steder i Russland. Avisen er et talerør for kritiske forskere, kunstnere og andre intellektuelle, påpeker Helsingforskomiteen.

– Vi har hatt gleden å bli kjent med mange av avisens dyktige journalister opp gjennom årene. I dag feirer vi i Den norske Helsingforskomité, sier Hønneland.

Kjemper videre

– Denne prisen er en støtteerklæring til pressefolk og journalister over hele verden, sa statsminister Erna Solberg (H) på et pressemøte fredag ettermiddag.

Hun frykter ikke at tildelingen kan påvirke forholdet mellom Norge og Russland.

– Jeg registrerer at Putins pressetalsmann har gratulert, så det tenker jeg at går fint, sa Solberg og la til at Nobelkomiteen er uavhengig fra norske myndigheter.

Muratov sa fredag at han vil bruke sin del av fredsprispengene på å støtte russisk journalistikk i en tid der det trengs mest.

– Vi vil prøve å hjelpe folk som nå trakasseres og fordrives fra landet, sa han til det uavhengige russiske nettstedet Meduza.

Nyheten om at hans avis har fått fredsprisen, blir neppe like godt mottatt i alle kretser i Kreml, gitt det faktum at Muratov er blant landets mest uttalte Putin-kritikere. Muratov har også uttrykt solidaritet med demokratibevegelsen i Hviterussland, og han har offentlig kritisert Russlands annektering av Krim-halvøya i 2014.

I et intervju med AFP i mars i år sa Muratov at avisens journalister vet at de risikerer livene i arbeidet sitt, men at de, i motsetning til noen andre Kreml-kritikere, ikke kan flykte fra landet.

– Denne avisen er farlig for folks liv. Vi drar ingen steder. Vi bor og arbeider i Russland, sa Muratov.

LES OGSÅ:

Minnes Anna Politkovskaja – 15 år etter drapet